Biografi - Biography

Jarl.
Født omkring 1001.
Død 15.04.1053.

Levde 1018.
    Jarl av Wessex. 1

"

    Gudine (Godwin) var en angelsaksisk stormann. Han nevnes alt i 1018 som jarl av Wessex under Knud den Store av Danmark. Det kom imidlertid til åpen strid mellom Knud og Gudine i 1051. Han ble dømt til landflyktighet, men vendte tilbake allerede året etter og tiltvang seg atter sine jarledømmer.

    Han døde av slag ved kongens bord i 1053. 2

    Fra Snorre Sturlasson: Harald Hardrådes saga:
  «75. Edvard Adalrådsson var konge i England etter Hordaknut, sin bror. Han ble kalt Edvard den gode (Edward Confessor, 1042-1066), og det var han også. Mor til kong Edvard var dronning Emma, datter til Rikard Rude-jarl (i Rouen). Hennes bror var Robert jarl, far til Viljalm Bastard (Wilhelm Erobreren), som da var hertug i Ruda i Normandi. Kong Edvard var gift med dronning Gyda, datter til jarlen Gudine (Godwin) Ulvnadsson. Brødrene til Gyda var Toste jarl - han var eldst -, den andre var Morukåre jarl, den tredje Valtjov jarl, den fjerde Svein jarl, den femte Harald - han var yngst. Han vokste opp i kong Edvards hird og var hans fostersønn; kongen elsket ham overmåte høyt og regnet ham som sin egen sønn, for kongen hadde ikke barn selv.» 3

    Fra norsk Wikipedia:
  «Godwin (noen ganger Godwine), jarl av Wessex, (* ca. 1001 - † 15.04.1053) var den mest betydningsfull høvdingen i England etter monarken selv, under den danske kongen Knud den Mektige og hans etterfølgere. Kong Knud som gjorde Godwin til den første jarl av Wessex. Godwin var far til Harald Godwinson, den senere konge av England, og Edith av Wessex, hustru til kong Edvard Bekjenneren.

    Godwins far var sannsynligvis Wulfnoth Cild (* ca. 983 - † 1015) som var thegn av Sussex, skjønt senere dokumenter har beskrevet Godwins far som en "ceorl" (en fri mann av laveste rang). Wulfnoth var av kongelig angelsaksisk ætt som sjette generasjons etterkommer etter kong Ethelred av Wessex (* 837 - † 871), en eldre bror til Alfred den Store. Hans etterkommere ble forbipassert i den kongelige arvefølge, men ble prominente adelige i kongedømmet. Dette kongelige opphavet er omdiskutert, blir fortsatt forsket på.
    Wulfnoth ledet en gruppe kongelige skip som gikk over til å drive piratvirksomhet og som en konsekvens tapte sine områder og ble drevet i landflyktighet.

    Det ble opp til hans sønn Godwin å forbedre familiens posisjon etter farens død i 1015. I sin tid ble Godwin sett på som en nykommer som gjorde sin "lykke" ved å inngå to giftemål med danske kvinner av høy ang og ætt.

    Godwin var en sterk støttespiller til Edmund Jernside, sønn til kong Ethelred den Rådville. Mens Edmund gjorde opprør mot sin far, invaderte den danske kongen Knud den Mektige England. Edmund ble drept sammen med mange av sine støttespillere, men Godwin overlevde og sverget sin troskap til kong Knud. Han ble venn med Knuds svoger, Ulf Torgilsson, og en av Knuds rådgivere. Godwin fulgte Knud til Danmark for å slå ned et opprør der. Omkring 1018 ble han jarl av West Saxon. I 1022 giftet han seg med Tyra Svendsdatter, Knuds søster. Tyra døde kort tid senere uten å ha født en arving, men Godwin fortsatte å øke i betydning og prestisje og i 1023 var han den mektigste jarlen i England. Da giftet han seg igjen med en dansk kvinne av betydningsfull ætt: Gyda Torkelsdatter, datter til Torgil Sprakling, og således en av kong Knuds kusiner.»

"

Dansk-angelsaksiske jarldømmer omkring 1025 (Wikipedia).

  «12.11.1035 døde Knud. Hans kongedømme, bestående av England, Danmark, Norge og deler av Sverige, gikk i oppløsning. Høvdingene i Norge hentet Magnus, sønn til Olav den Hellige, til landet og Knuds sønn Svend Knudsson (eller Svend Alfivasson som han også blir kalt) flyktet fra Norge. I England grep Harald Harefot, Knuds illegitime sønn med Ælfgifu Ælfhelmsdatter av Northampton (som også fødte Svend), makten og tronen. I Danmark satt Hardeknud, Knuds legitime sønn med dronning Emma av Normandie.
    I 1037 ble den engelske tronen utfordret av Alfred av Wessex, den yngste sønnen til Ethelred den Rådville i hans ekteskap med Emma av Normandie (og således halvbror til Hardeknud). Godwin skal ha fanget Alfred eller lurt ham ved å late som han var en alliert, og deretter utlevert ham til kong Harald Harefot hærstyrke. Alfred ble blindet, mishandlet og døde kort tid senere ved Ely. En av de ansvarlige kan ha vært Godwins sønn Svein Godwinsson, en mann med et iltert, kanskje psykotisk raseri, og som etter sigende skal ha drept sin egen fetter.
    17.03.1040 døde Harald Harefot og Godwin støttet kroningen av hans halvbror Hardeknud da han kom til England. Da Hardeknud selv døde brått i en alder av 25 år 08.06.1042 uten arving ga Godwin motvillig sin støtte til hans halvbror Edvard Bekjenneren. Edvard var den andre sønnen til Emma og Ethelred II, og hadde tilbrakte det meste av sine tretti år i landflyktighet i Normandie. Edvards regime gjeninnførte det angelsaksiske huset av Wessex til den engelske tronen. Emma av Normandie hadde ingen stor kjærlighet til sine sønner med Ethelred II og skal ha støttet kravet til den norske kongen Magnus den Gode, som da var blitt konge av Danmark, ved at denne hadde arverett til den engelske tronen etter Hardeknud. Også Godwin skal ha støttet dette kravet en stund.
    Til tross for at det ble påstått at Godwin var medansvarlig i drapet på kong Edvards bror Alfred, sikret Godwin sin posisjon ved å gifte bort sin datter Edith (Eadgyth) til Edvard i 1045, et ekteskap som Edvard inngikk i takknemlighet for Godwins støtte. Ekteskapet forble barnløs, noe som senere skulle gjøre arverekkefølgen til tronen problematisk. Etter hvert som Edvard trakk til seg rådgivere, adelsfolk og prester fra sitt tidligere eksil i Normandie for å sikre sin maktposisjon, vokste Godwins mistro til den økende normanniske innflytelsen og han ble selv leder for opposisjonen. Situasjonen spisset seg til da kongen utnevnte normanneren Robert av Jumieges til erkebiskop av Canterbury.
    Etter et voldelig sammenstøt mellom folk i Dover og den besøkende Eustace II, greve av Boulogne, kong Edvards nye svoger (gift med Goda av England, Edvards søster), ga Edvard ordre om at folket i Dover skulle straffes, noe han og jarl Leofric fra Mercia hadde gjort i Worcester (Leofrics jarldømme). Denne gang nektet Godwin og valgte å utfordre kongen og den besøkende utenlandske herskeren på vegne av sine landsmenn. Edvard innså at dette var en prøve på hvem som satt med makten, og fikk støtte fra de andre jarlene, jarl Siward (Sigurd Danske) fra Northumbria og ikke minst jarl Leofric fra Mercia. Godwin og hans sønner ble straffet med landsforvisning fra kongedømmet i september 1051. Mens Godwin var landsforvist mistet også dronning Edith, Godwins datter, sin maktposisjon. Edvard fikk henne plassert i et nonnekloster.
    Godwin og sønnene kom tilbake det påfølgende året, ni måneder etter landsforvisningen, og seilte opp elven Thames til London med en stor flåte og tvang Edvard til å gjenopprette hans jarledømme. Edith fikk også tilbake til sin tidligere makt som Englands dronning. Det negative ved maktdemonstasjonen fra kongens undersått var at det satt en presedens som ble fulgt av en rivaliserende jarl noen år senere, og deretter av Godwins egen sønn i 1066.

    15.04.1053 døde Godwin i Winchester, hvor han tilbrakte påsken sammen med kongen, kanskje av slag. En uverifisert påstand hevder at han på dødsleiet nektet for at han hadde ansvar for drapet på kongens bror Alfred i 1036. Ved middagsbordet skal Godwin ha sverget:
  "Må dette brødstykket kvele meg om jeg selv i tankene har vært falsk mot deg konge!"
    Og deretter fikk han maten i vranghalsen, kvaltes og døde.

    Hans sønn Harald Godwinsson etterfulgte ham som jarl av Wessex, et område som den gang dekket grovt sett den sydlige tredjedelen av England. Dødsfallene til jarl Siward i 1055 og senere jarl Algar i 1062 skapte et maktvakuum som sønnene til Godwin grep til fulle. Toste Godwinsson fikk hjelp til å få jarldømmet Northumbria og kontrollerte således det nordlige England. Jarlen av Marcia ble utmanøvrert og plassert på sidelinjen i maktkampen om England, spesielt etter at Harald og Toste brøt den walisiske-mercianske alliansen i 1063. Harald Godwinsson klarte senere å bli akseptert som Edvards etterfølger som konge av England etter en tvilsom påstand om at Edvard hadde lovet ham tronen på sitt dødsleie. Edvard hadde ingen barn, verken legitime eller utenfor ekteskap, med Haralds søster Edith. Harald hadde allerede makten i Wessex og han hadde giftet seg med søsteren til jarl Edwin av Mercia og jarl Morcar av Northumbria. Sistnevnte etterfulgte som jarl av Northumbria da Toste Godwinsson hadde gjort seg upopulær ved hardt styre og et opprør tvang ham til å flykte fra jarldømmet.
    På samme måte som Huset Capet grep kongemakten i Frankrike så det ut til at Godwins ætt hadde grepet makten i England. De eneste skjær i sjøen var at han, på grunn av Haralds egne maktambisjoner, ikke valgte å støtte broren Toste i hans krav på jarledømmet i Northumbria. I raseri over dette vendte Toste seg til den norske kongen Harald Hardråde og støttet dennes krav på den engelske tronen mot broren Harald. Samtidig mente hertug Vilhelm i| Normandie at også han hadde krav på den engelske tronen. Det store sammenstøttet skulle skje i det store omveltningsåret 1066.

    Etter det korte og barnløse ekteskapet med Tyra Svendsdatter, datter til kong Svend Tjugeskjegg av Danmark og søster til kong Knud den Mektige, giftet han seg andre gang med Gyda Torkelsdatter, en datter til Thorgils Sprakalägg.» 4