Tryggve Olavsson
(0925..0935)-0963
Småkonge i Viken.

>
       
   

Tryggve Olavsson. Født mellom 925 og 935. Død 963 i Bohuslen. Småkonge i Viken.
Gift omkring 960 Astrid Eiriksdatter.
Astrid Tryggvesdatter. Født trolig før 963.
Olav I Tryggvasson av Norge. Konge.
Født omkring 960.
Død omkring 999.

Biografi - Biography

Småkonge i Viken.
Født mellom 925 og 935.
Død 963 i Bohuslen.

    Jeg har valgt å frikoble biografien til Trygve Olavsson – far til Olav Tryggvason – fra hans mulige far – Olav Haraldson – omtalt av Snorre flere hundre år senere som en av sønnene til Harald Hårfagre! 1

    Fra Norsk biografisk leksikon:
  «Østnorsk småkonge. Foreldre: Angivelig småkongen Olav Haraldsson; morens navn er ikke kjent. Gift med Astrid Eiriksdatter, datter av Eirik Bjodaskalle. Far til kong Olav 1 Tryggvason (968–1000).
    Helt frem til ca. 1020 fantes det flere “småkonger” på Østlandet, og om de aller fleste mangler vi sikker kunnskap ut over selve navnet. Slik er det også i Tryggve Olavssons tilfelle. Men som far til heltekongen Olav Tryggvason kom Tryggve til å spille en viss rolle i kongesagaene, selv om omfanget av det som fortelles, er beskjedent. Tradisjonen om ham var også vag, og det som sies, varierer ikke så lite på sentrale punkter.
    Det aller viktigste sagaene måtte få frem om Tryggve Olavsson, var at han var ætling av Harald Hårfagre. Det heter således at hans far, Olav, var en sønn Harald hadde med en ellers ukjent Svanhild; hun skal ha vært datter av en “jarl” på Opplandene ved navn Øystein. Men etter alt å dømme omfattet ikke Harald Hårfagres kongedømme disse delene av Norge, og sagaenes bilde av ættens herredømme på Østlandet virker som en konstruksjon i ettertid. Vi ser da også at rekken av østlandske hårfagreætlinger som nevnes i sagaene, danner et mønster, for å få ætten etablert i de forskjellige distriktene, både i innlandet og ved kysten.
    Den angivelige hårfagresønnen Olav identifiseres dessuten i noen av sagaene med Olav “Digerbein” eller Olav Geirstadalv, som ellers sies å ha vært Halvdan Svartes halvbror – skjønt det også på et usikkert grunnlag. Noen av sagaene, særlig de eldste, opplyser videre at Tryggve Olavssons rike lå i innlandet, på Romerike, mens de senere sagaene, som Fagrskinna og Snorre, sier at det var Ranrike (Båhuslen). Alt dette viser at vi neppe har å gjøre med noen særlig fast eller pålitelig historisk tradisjon.
    De sene sagaene lar Tryggve få kongetittelen og riket som en forlening av Håkon den Gode. Dette, sammen med lokaliseringen av herredømmet hans til de strategisk viktige kystområdene opp mot danske farvann, skal åpenbart fremheve Hårfagreættens herredømme i Norge rent generelt. Dessuten er hensikten mer spesielt å høyne Tryggves status og gi ham økt betydning.

    Også når det gjelder Tryggves død spriker materialet. Den vanlige versjonen lar fiendskapet med Eirikssønnene bli bestemmende for hans skjebne. Dette passer med at Eirikssønnene allerede figurerte som “de onde forfølgere” under Olav Tryggvasons barndom, kort tid senere. Eirikssønnene skulle ha lokket Tryggve i en felle: De lot som om de ville ha ham med på vikingferd, men hugde ham ned da han møtte opp. Imidlertid gjengir en av de eldre sagaene (Ágrip) i tillegg en annen forklaring på Tryggves død: Han skulle ha blitt drept av bøndene på et ting fordi han var en hardstyrer; det heter videre at “noen” sier det ene og “noen” det andre. Begge forklaringer kan være like sikre – eller usikre.
    Alle sagaene oppgir Sotenäs i Båhuslen som stedet hvor Eirikssønnene drepte Tryggve. Den døde kongen skal så ha blitt hauglagt på Tryggö (like nord for nåværende Kungshamn). Her finnes en gravrøys, som imidlertid er langt eldre.

    Tryggves hustru Astrid Eiriksdatter skal ha vært fra en gård sagahåndskriftene benevner som Offrustađir eller Oprustađir, og som sies å ligge på Opplandene. I nyere tid har norske historikere gjettet på at dette må være Obrestad på Jæren, men uten å ha noe egentlig holdepunkt. Astrid fødte sønnen Olav Tryggvason kort tid etter Tryggves død.» 2

    Fra norsk Wikipedia (biografien til Harald Hårfagre):
  «Harald Hårfagre skal ha hatt mange barn, med forskjellige kvinner. Hvor mange han fikk, er ukjent. I "Historia Norvegiæ" sies det at han hadde 16 sønner. "Ågrip" og "Fagrskinna"gir navnene på 20 av Haralds sønner. Snorre sier ikke noe om antallet. Etter "Historia Norvegiæ " var Eirik Blodøks den eldste, mens Snorre mente at Guttorm var den eldste. Etter "Fagrskinna" var Eirik blant de eldste og Håkon den gode blant de yngste.
    Etter Haralds død ble det å stamme fra Harald Hårfagre politisk opportunt: det ga arverett til kongemakten. Å ha Harald Hårfagre som oldefar ga uendelig mye mer legitimitet til et maktprosjekt enn å stamme fra en tilfeldig småkonge. Det er mer enn sannsynlig at mange av de slektslinjene som senere tiders høvdinger viste til, hadde blitt redigert av hensyn til dette. Det kan reises berettiget tvil om kongene Olav Tryggvason, Olav Haraldson og Harald Hardråde var etterkommere etter Harald Hårfagre.
    Følgende oversikt over Haralds barn og barnas mødre må derfor leses med stor skepsis, kanskje med unntak av barna Eirik Blodøks og Håkon Adalsteinsfostre, som regnes som sikre.
    Mulige, men lite sannsynlige barn med Gyda Eiriksdatter: Ålov Årbot, Rørek Haraldsson, Sigtrygg Haraldsson, Frode Haraldsson og Torgils Haraldsson.
    Mulige, men lite sannsynlige barn med Åsa Håkonsdatter: Guttorm Haraldsson, Halvdan Svarte Haraldsson, Halvdan Kvite Haraldsson og Sigrød Haraldsson.
    Sannsynlig barn med Ragnhild Eiriksdatter er Eirik Blodøks.
    Mulige, men svært usannsynlige barn med Svanhild Øysteinsdatter: Bjørn Farmann, Olav Haraldsson Geirstadalf og Ragnar Rykkel.
    Mulige barn med Åshild Ringsdatter: Ring Haraldsson, Dag Haraldsson, Gudrød Skirja, Ingeborg Haraldsdatter og Ingegjerd Haraldsdatter (kanskje Tora Mosterstong var hennes mor)
    Mulige, men lite sannsynlige barn med Snøfrid Svåsedatter: Sigurd Haraldsson Rise, Halvdan Hålegg, Gudrød Ljome og Ragnvald Rettilbeine.
    Sannsynlig barn med Tora Mosterstong: Håkon den Gode (Håkon Adalsteinsfostre).»

    Fra norsk Wikipedia:
  «Tryggve Olavsson (* mellom 925 og 935 - † 963) var i følge sagaen sønn til Olav Haraldsson Geirstadalf († 934) og sønnesønn til Harald Hårfagre.
    Han var en lokal stormann på Østlandet.»

    At Harald Hårfagre var hans farfar og hans far derved var halvbror til Håkon Adelsteinsfostre. er lite trolig (min kommentar)!

  «Håkon den Gode Adalsteinsfostre var konge på Vestlandet etter Eirik Blodøks. I Trøndelag var han nok anerkjent som øverste herre, men her rådde først og fremst Sigurd Håkonsson Ladejarl. Noen reell innflytelse på Østlandet hadde han neppe.

    Ågrip forteller at Tryggve bodde på Ranrike. Forfatteren til "Historia Norvegiæ" skriver at han ble oppfostret på Romerike. Forfatteren til "Fagrskinna" har ingen opplysninger om hvor han bodde.

    Snorre forteller at kong Håkon (Adelsteinsfostre) lot brorsønnene Tryggve Olavsson og Gudrød Bjørnsson sitte med styret i Viken. I realiteten var dette dansk område på denne tiden, og det er lite trolig at Snorres beretning har noe for seg. Snorre forteller at da det i 952 brøt ut krig mot Danmark, var Tryggve i vesterviking i Irland og Skottland. Han kom hjem samme vinter og fikk da overdratt kongedømmet i Viken med plikt til å forsvare landet mot ufred. Deretter hersket han ifølge Snorre uavhengig i Viken. Men han rådet også i Østfold og på Raumarike. Eirikssønnene angrep ham, men måtte vike. Etter Håkons død i 961 hersket han fremdeles i Viken. I Vestfold hersket hans unge søskenbarn, Gudrød Bjørnsson, men Tryggve var overkonge og den som styrte. I 962 inngikk han forbund med Håkon jarl, og Snorre beretter at han deltok i Håkon jarls konspirasjon mot Eirikssønnene sammen Gudrød Bjørnsson og Dale-Gudbrand.
    Snorre beretter videre at Tryggve skal ha blitt drept øst for Sotenäs ved Veggir i Båhuslen i et bakhold av Gudrød Eiriksson, bror til kong Harald Gråfell.

    Trygve var gift med Astrid Eiriksdatter, som ifølge sagaen var datter til Eirik Bjodaskalle på Obrestad.» 3

 

  1. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 708. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 77, 93. C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 341. Cappelen's Norges Historie: Bind 2, side 101f, 107, 215. Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga. Snorre Sturlasson: Håkon jarls saga, avsnitt 4.
  2. Norsk biografisk leksikon.
  3. Wikipedia.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2022-08-05