Biografi - Biography

Født trolig før 963.

    Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga:
     (Om at bøndene skulle ta ved kristendommen i Rogaland.)
  «56. Kong Olav dro til Gulating med hæren, for bøndene hadde sendt bud til ham at de ville svare på saken der. Da begge parter var kommet til tinget, ville kongen først ha en samtale med høvdingene i landet. Da alle var kommet til stede, kom kongen fram med ærendet sitt; han ba dem ta imot dåpen, slik som han hadde bydd dem. Da sa Olmod Gamle: "Vi frender har talt om denne saken med hverandre, og alle vi kommer til å holde sammen om ett råd. Hvis det er så, konge, at du tenker å tvinge oss frender til slikt som å bryte med lovene våre, og om du vil bryte oss under deg med noen slags tvang, da kommer vi til å stå imot deg av all vår makt, og så får den seire som skjebnen vil. Men om du, konge, ville gjøre oss så vel og gi oss frender noe til gjengjeld, som kunne være til nytte for oss, da vil vi gå over til deg alle sammen, og love deg vår tjeneste fullt og helt." Kongen sa: "Hva vil dere kreve av meg for at vi skal bli best forlikt?" Da sa Olmod: "Det var for det første om du ville gifte Astrid, søster din, med Erling Skjalgsson, vår frende. Ham regner vi nå for å være den av alle unge menn i Norge en kan vente seg mest av." Kong Olav sa han syntes dette var rimelig, og at det visst var et godt gifte; han sa at Erling var av god ætt og så ut til å være en gild kar; men han sa også at Astrid selv måtte svare på dette. Kongen talte om dette med søsteren. "Nå er det ikke stor nytte jeg har av at jeg er en konges datter og konges søster," sa hun, "når du vil gifte meg bort med en mann som ikke engang har høvdingnavn. Jeg vil heller vente noen år på et bedre gifte." Og så sluttet samtalen for den gang.»
  «57. Kong Olav lot ta en hauk som Astrid eide, og lot alle fjærene plukke av den, og så sendte han den til henne. Da sa Astrid: "Nå er bror min vill." Så reiste hun seg og gikk til kongen, han bød henne velkommen. Astrid talte nå, hun sa hun ville kongen skulle rå og gifte henne med hvem han ville. "Jeg har tenkt," sa kongen, "jeg skulle få makt til å gjøre den mann jeg ville til høvding her i landet." Så lot kongen Olmod og Erling og alle de frendene kalle til seg til en samtale. Der ble talt om frieriet, og det endte med at Astrid ble festet til Erling.
    Nå lot kongen sette ting, og bød bøndene å la seg kristne, da var Olmod og Erling de første til å tale kongens sak i dette, og alle frendene deres gikk med dem. Ingen trøstet seg nå til å tale imot, og så ble hele denne tingalmuen døpt og kristnet.»
  «58. Erling Skjalgsson holdt bryllup om sommeren, og dit kom det en svær mengde mennesker. Kong Olav var der også. Da tilbød kongen å gi Erling jarlsnavn. Erling svarte slik: "Herser har frendene mine vært, og jeg vil ikke ha høyere navn enn de. Men jeg vil gjerne få ta imot det av Dem, konge, at De lar meg bli den største i landet med det navnet." Det lovte kongen ham. Og da de skiltes, ga kong Olav land til Erling, mågen sin, nord fra Sognsjø og øst til Lindesnes, på samme vilkår som Harald Hårfagre hadde gitt sønnene sine, og som før er skrevet.»

    Høvdingverdigheten på Vestlandet var vel etablert, herse kaltes en høvding ofte her. 1

    Fra norsk Wikipedia:
  «Astrid (* trolig 960/980 - † ukjent) ble ca. 996 gift med Erling Skjalgsson († 1027 eller 1028).
    Astrid var søster til Olav Tryggvasson og Ingeborg Tryggvesdatter.
    Deres foreldre skal ha vært Tryggve Olavsson († 963) fra Viken eller Romerike og Astrid Eiriksdatter fra "Oprekstad", muligens identisk med gården Obrestad i Hå, Rogaland.
    Astrid er ikke omtalt i kildene med patronymikon, og vi vet ikke om Olav og Astrid hadde begge foreldrene felles. Noen historikere mener de var halvsøsken. I Snorres kongesagaer står det at kong Tryggve og Astrid Eiriksdatter hadde døtrene Ingebjørg og Astrid sammen.

    Da Olav Tryggvason ble konge i Norge var det viktig å holde seg inne med en høvding som Erling Skjalgsson. En måte å gjøre det på var å binde ættene sammen ved hjelp av ekteskap. Erling Skjalgsson var en mektig herse. Han kan ha vært sønn til Torolv Skjalg.
    Snorre forteller at Olav Tryggvason omkring 995 dro til Gulatinget for å bli hyllet som konge. Kongen sa: "Hva vil dere kreve av meg for at vi skal bli best forlikt?" Da sa Olmod: "Det var for det første at du ville gifte Astrid, søster di, med Erling Skjalgsson, vår frende. Ham regner vi nå for å være den av alle unge menn i Norge en kan vente seg mest av." Olav sa ja, men Astrid sa ja først etter sterkt press fra broren. Snorre lar henne få en hendig replikk før hun gir etter:
  "Nå er det ikke stor nytte jeg har av at jeg er en konges datter og konges søster", sa hun, "når du vil gifte meg bort med en mann som ikke engang har høvdingnavn. Jeg vil heller vente noen år på et bedre gifte."
    Det er uvisst hvor mye av dette som er dikting og hvor mye som er riktig. Få historikere tillegger "Heimskringla" stor kildeverdi for denne perioden.
    Erling og Astrid holdt muligens bryllup sommeren 996. Det var ikke uvanlig at jenter ble giftet bort i 15-årsalderen, men hun kan også ha vært eldre om familien ikke hadde funnet en god kandidat tidigere.

    Til tross for at Astrid ikke var helt begeistret for giftemålet innledningsvis fikk hun og Erling mange barn. "Fagrskinna" forteller at Erling hadde sønner, mens Snorre mente at Erling hadde barna som er listet nedenfor. Vi vet ikke om det er rett og om det i så fall var sammen med Astrid. Vi vet ikke når barna er født.
Aslak Erlingsson, gift med Sigrid Sveinsdatter, datter til Svein Ladejarl.
Skjalg Erlingsson († 10.08.1062).
Sigurd Erlingsson.
Lodin Erlingsson.
Tore Erlingsson.
Ragnhild Erlingsdatter.

    Det har også blitt hevdet at Astrid og Erlings datter het Astrid, ble kalt Astrid hin ubårne, og at hun ifølge "Arnmødlingatalet" (som var et tillegg til "Fagrskinna") var gift med Torberg Arnesson fra stormannsætten Arnmødlingene.

    Andre har hevdet at Erling hadde datteren Ragnhild i et tidligere ekteskap.

    Etter bryllupet er ikke Astrid omtalt flere ganger. Vi vet ikke når hun døde.

    Erling drept i 1027 eller 1028.» 2