Levde omkring 950.
    Eirik var ifølge sagaen en stormann på Jæren. Han bodde på gården Obrestad i Hå i det 10. århundre og har vel levet ca. 950. 1

    Fra Cappelen's «Norges Historie», bind 2, side 215.
    Olav Tryggvasson var sønn til kong Tryggve Olavsson, som ble drept i sitt rike i Båhuslen. Tryggve Olovsson var gift med Astrid, som ifølge sagaen var datter til en stormann på Jæren, Eirik Bjodaskalle på Obrestad. Hun var med barn da Tryggve ble drept, og romanen begynner med en dramatisk beretning om hvordan hun bare med nød og neppe berget seg og vesle Olav unna den onde dronning Gunnhild og hennes menn som lik en Herodes er etter barnet for å drepe det. 2

    Fra Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga:
  «6. Sigurd hed Astrids broder, søn af Eirik Bjodaskalle; han havde længe været borte fra landet og været øster i Gardarike hos kong Valdemar; Sigurd nød der stor hæder. Astrid fik lyst at fare did til sin broder Sigurd. Haakon den gamle gav hende godt følge og god udrustning; hun fór med nogle kjøbmænd. Da havde hun været 2 vintre hos Haakon den gamle, og Olav var da 3 vintre gammel. Men da i de styrede øster i havet, kom vikinger imod dem, det var Ester; de hærtog baade folk og gods, nogle dræbte de, andre skiftede de mellem sig til træler. Der skiltes Olav fra sin moder, og en estnisk mand Klerkon tog ved ham, Torolv og Torgils. Klerkon mente, Torolv var fór gammel til træl, syntes, det var ingen nytte i ham og dræbte ham, men havde guttene med sig og solgte dem til en mand, som hed Klerk, for en god buk; en tredjemand kjøbte Olav og gav for ham en god kjole eller kappe; manden hed Reas, hans kone Rekon og deres søn Rekone. Der var Olav længe og havde det godt, og bonden holdt meget af ham. Olav var 6 vintre i Estland i disse kaar. »
  «Det neste jeg nå vil skrive om, handler om islendinger.»
  «81. Samme høsten kom Kjartan Olavsson til Nidaros fra Island; Kjartan var sønn til Olav, sønn til Hoskuld, og han var dattersønn til Egil Skallagrimsson; folk sier han har vært den aller beste unge mann som noen gang er blitt født på Island. Der var Halldor også, sønn til Gudmund på Modruvellir, og Kolbein, sønn til Tord Frøysgode og bror til Brenne-Flose; den fjerde var Sverting, sønn til Runolf gode. Alle disse var hedninger, og det var mange andre med dem, noen mektige og noen småfolk. Samtidig kom det også noen andre stormenn fra Island, folk som hadde lært kristendom av Tangbrand; det var Gissur Hvite, sønn til Teit Kjetilbjørnsson, mor hans var Ålov, datter til Bodvar herse, Vikingkåres sønn. Bror til Bodvar var Sigurd, far til Eirik Bjodaskalle som var far til Astrid, mor til kong Olav».

    Fra Snorre Sturlasson: Olav den helliges saga:
  «69. ... Bjørn og følget hans red sin vei bort, og kom til Ragnvald jarls hird. Der ble de godt mottatt. Det var mange mennesker som hadde hørt om Bjørn, og alle de som hadde sett kong Olav, kjente ham både av utseende og stemme, for Bjørn sto fram på alle ting og talte på kongens vegne. Ingebjørg, konen til jarlen, gikk bort til Hjalte og kysste ham; hun kjente ham, for hun var hos Olav Trygvesson, bror sin, da Hjalte var der, og Hjalte regnet frendskap mellom kongen og Vilborg, som var konen til Hjalte: Eirik Bjodaskalle var far til Astrid, mor til kong Olav Trygvesson; og Bodvar var far til Ålov, mor til Gissur Hvite, far til Vilborg, og de to, Eirik og Bodvar, var brødre og sønner til Vikinge-Kåre, lendmannen på Voss». 3

    Fra norsk Wikipedia:
  «Eirik var sønn til Viking-Kåre.
    Han var morfar til kong Olav Tryggvason.

    Eirik Bjodaskalle var ifølge sagaen en stormann på Jæren. Han bodde ifølge sagaen på Oprekstad, som muligens kan være identisk med gården Obrestad i Hå i det 10. århundre, og han levde i hvert fall i år 963.

    To barn er omtalt i sagalitteraturen:
Astrid Eiriksdatter, mor til Olav Tryggvason.
Sigurd Eiriksson, stormann som var i kong Vladimir Is tjeneste i Gardarike.

    Da Astrids mann Tryggve Olavsson ble drept omkring 963, flyktet hun med sin lille sønn Olav til sin far. Dronning Gunhild og Gunhildssønnene fulgte etter henne til Oprekstad, men Eirik klarte å få datteren og barnebarnet i sikkerhet.
    Astrid og Olav flyktet til Sverige og oppholdt seg der i flere år. På veien videre til Astrids bror i det nåværende Russland ble skipet deres på vei over Østersjøen bordet av sjørøvere, og både Astrid og den vesle sønnen ble solgt som treller.» 4