Biografi - Biography

Hertug.
Født 1107.
Død 13.01.1177 i Wien.

    Markgreve av Østerrike 1141-1156 og hertug av Østerrike 1156-1177.

    Henrik ble også hertug av Bayern, men måtte senere avstå dette til Henrik Löwe. Til gjengjeld fikk han avstått til seg det nåværende Øvre Østerrike og begge sine land forenet til Hertugdømmet Østerrike, utskilt fra den tidligere avhengighet av Bayern.

    Han forla sitt fyrstesete til Wien og påbegynte bygningen av Stefanskirken.

    I 1147 deltok han i det andre store korstoget.

    Han var første gang gift 01.05.1142 med Gjertrud, datter til keiser Lothar III. Hun døde 18.04.1143.

    Henrik døde da han falt av hesten i 1177. 1

"

T. v. Henrik II av Österrike, avbildad i Heiligenkreuz stift. Oppe t. h. Prøve på Henriks segl. Nede t. h. Henrik II i det andre korståget (Babenberg Pedigree, Klosterneuburg Monastery (1489–1492)) (Wikipedia).

    Fra engelsk Wikipedia (oversatt):
  «Henrik II (tysk: Heinrich) (* 1107 - † 13.01.1177), kalt "Jasomirgott", medlem av huset Babenberg, var pfalzgreve av Rhinen fra 1140 til 1141, hertug av Bayern (som Henrik XI) og markgreve av Østerrike fra 1141 til 1156, og den første hertugen av Østerrike fra 1156 til sin død.
    Han var den andre sønnen til markgreve Leopold III av Østerrike (* 1073 - † 1136), den eldste fra hans andre ekteskap med Agnes av Waiblingen (* ca. 1073 - † 1143), en søster til den siste saliske keiseren, Henrik V. Leopold selv var forventet å stille som kandidat ved valget 1125 som konge av Tyskland, men han gjorde avkall til fordel for sin halvbror, Hohenstaufen-hertugen Frederik II av Schwaben, som tapte mot Lothar av Supplinburg. Blant Henriks yngre brødre var biskop Otto av Freising og erkebiskop Konrad II av Salzburg. Hans søster, Judith, ble hustru til markisen William V av Montferrat.
    Henriks kallenavn, "Jasomirgott", ble først dokumentert i under 1200-tallet i form av "Jochsamergott", hvis betydning er uklar. I følge en teori stammer det fra et falskt arabisk ord som har forbindelse til det andre korstoget hvor Henrik deltok i 1147. I følge populær etymologi er det avledet av den mellomhøytyske formen for ed "joch sam mir got helfe" (som betyr: "Ja, så hjelp meg Gud").

    Da markgreven Leopold III døde i 1136, ble han etterfulgt av sin tredjefødte sønn Leopold IV, sannsynligvis fordi Henrik allerede administrerte de renske besittelsene etter morens nå utdøde saliske dynasti. 01.04.1140 overlot Hohenstaufen-kongen, Konrad III av Tyskland, pfalzgrevskapet Rhinen til Henrik, som han bare styrte i kort tid da han ble utnevnt til bayersk hertug og markgreve av Østerrike etter at hans yngre bror Leopold IV uventet døde i oktober 1141. Leopold hadde mottatt hertugdømmet Bayern i 1139, etter at kong Konrad hadde avsatt hertug Henrik den Stolte under striden mellom Welf- og Hohenstaufen-dynastiene.
    Henrik bosatte seg i den bayerske hovedstaden Regensburg (Ratisbona).
    I mai 1142 giftet han seg med Gertrude, datter til keiser Lothar og enke etter Henrik den Stolte. Hun døde mindre enn ett år senere og fødte deres eneste felles barn.
    Hertug Henrik forble en lojal tilhenger av Hohenstauferne og fulgte i mai 1147 kong Konrad på det andre korstoget. Da de led et katastrofalt nederlag i slaget ved Dorylaeum mot Seljuk-tyrkerne i oktober, slapp Henrik knapt nok unna sammen med Konrads nevø, den unge Fredrik Barbarossa. Senere deltok han på "Acre Council" sammen med kong Konrad III og Fredrik Barbarossa, deretter ved beleiringen av Damaskus. Rådet for Acre møttes i Palmarea, nær Acre, en storby i det korsfarende kongeriket Jerusalem, 24.06.1148.

    På vei hjem bodde Henrik ved hoffet til den bysantinske keiseren Manuel I Komnenos, hvor han giftet seg med hans niese, Theodora, i slutten av 1148.

    Valgt til konge av Tyskland i 1152, forsøkte Fredrik Barbarossa å oppnå et kompromiss med Welfs og ga Henrik Løven, sønn til avdøde Henrik den Stolte, hertugdømmet Bayern i 1156. Det måtte bli funnet et erstatningshertugdømme for familien Babenberg, noe som ble oppnådd ved et "Privilegium Minus", betegnelsen på en gjerning utstedt av keiser Fredrik Barbarossa 17.09.1156. Den inkluderte opphøyelse Henriks markgrevskap i det bayerske grenseområdet Østerrike, "Marcha Ostarrîchi") til ett hertugdømme. Derved ble Østerrike uavhengig fra Bayern som et selvstendig hertugdømme.

    I motsetning til sin far, som hadde bodd i Klosterneuburg den meste tiden, flyttet Henrik sin østerrikske bolig til Wien i 1145. Ved denne handling kunne Wien overgå andre byer i hertugdømmet, som Krems, Melk og Klosterneuburg. Fra den gang har Wien vært landets hovedstad. I tillegg ble den første St. Stephen's kirke fullført i 1147, og ble et synlig landemerke for byen og viste sin fremtredende plass. I 1155 grunnla Henrik Schottenstift-klosteret i Wien, hvor det på gårdsplassen står en statue av ham til i dag.

    I november 1176, mens hans østerrikske områder ble angrepet av hertug Sobêslav II av Böhmens styrker, falt Henrik II med hesten fra en råtten bro nær Melk og fikk et lårhalsbrudd. Henrik døde av skadene 13.01.1177 i Wien. I følge hans siste vilje ble han gravlagt i Schottenstift-klosteret.

    Fra 01.05.1142 til 1143 var han gift med Gertrud av Sachsen, keiser Lothar III's eneste datter.

    Henrik fikk ett barn med Gertrude av Süpplingenburg:
Richenza (* 1143 - † ukjent), gift med Henrik Landgraf av Steffling.

    I 1148 giftet han seg med Theodora Komnene, niese til den bysantinske keiseren Manuel I.

    Begge ekteskapene var et uttrykk for betydningen av Babenberg-dynastiet i Sentral-Europa i den perioden.» 2