Biografi - Biography

Konge.
Født omkring 1025.
Død 1047.

    Konge av Norge 1035 - 1047.

"

Titelfrise til Magnus dn Godes saga (1914-utgaven).

    Magnus ble hentet hjem fra Kiev i Gardariket i 1035 eller 1036 av Einar Tambarskjelve og Kalv Arnesson. Han var da antagelig 10-11 år gammel.

    Han ble til å begynne med tatt imot med åpne armer, Kalv og Einar skulle stå for styret, men de kunne ikke bli enige. Einar hadde et vesentlig fortrinn fremfor Kalv da han ikke hadde vært med på Stiklestad. Kong Olavs gamle garde flokket seg om den unge kongen og gjorde seg til talsmenn for en hevnpolitikk, Einar pustet til ilden.

    Gamle Hårek av Tjøtta rustet seg til å fare sørover, han hadde sitt å vareta. Men så langt som til kongen kom han ikke. Åsmund Grankjelsson sto der da Hårek kom gående opp fra brygga. Med kongens egen øks hogg han ned Hårek. Som lønn fikk han overta sysselen der nord, med finneskatten.

    I selve Trøndelag gikk Magnus likeledes hardt fram. Mange av farens fiender fikk sine gods beslaglagt, storgårder som Viggja og Kvistad og mange andre ble inndratt. Noen ble også straffet på kroppen, men de fleste berget livet om de fór av landet. En dag skjønte Kalv at turen var kommet til ham. Han dro til Egge i all hast, pakket det nødvendigste og heiste seil. Egge ble lagt under kongen.

    Alt dette var stikk i strid med eder som ble svoret dengang Magnus ble tatt til konge, og folk begynte å murre. Dessuten hadde kong Magnus ved hyllningen lovet å avskaffe Alfiva-lovene. Det så man heller ikke noe til, og uroen bredte seg. Det var Sigvat skald, en av farens nærmeste menn, som tok på seg det farlige vervet å forklare den unge kongen hvordan sakene sto til ute i folket.

    Magnus var forstandig nok til å ta Sigvats ord opp i beste mening. Han fulgte rådene, og endret sin politikk. I hvilken grad han avskaffet Alfiva-lovene, er riktignok uvisst, iallfall noen av dem ble stående ved lag i et par generasjoner fremover. Men omslaget ble klart nok til at han gjorde seg fortjent til tilnavnet «den gode». Han prøvde ikke å skape noe kongedømme som gikk på tvers av den nedarvede rettsbevissthet. Derimot fant hans etterfølger, Harald Hardråde, seg kallet til å ta et oppgjør med både stormenn og bønder. 1