Levde 1650 på Aaser Søndre, Askim (ØF).
Levde 1697 på Hoel Store, Askim (ØF).
    Ellen og Knud hadde følgende barn:
Steener, overtok Store Hoel, gift med Berte Ingemundsdatter Rud i Eidsberg.
Karen.
Knud, antagelig født etter Knuds død, da han fikk hans navn.

    Ellen giftet seg igjen med Guttul Joensen Ruud, sønn til Joen Arnesen Store Ruud og Mari Guttulsdatter Giellestad. I dette ekteskap var det ingen barn. Guttul, som var født ca. 1655, døde også ung, kun 35 år gammel.

    Ellen betalte i 1678 «Rostieniste» (odelsskatt) for Aaser:

"

Fogderegnskap Heggen og Frøland 1678 - Rosstjeneste - Askim - Bilde 184.

    «Jordeboeg Paa Proprietariernis Eyende Jordegods udi Heggen och Frølands Fogderi
Beligende huor aff Dend Naadigste paabudne Rostieniste suaris pro ANNO 1678.
Aschim Sogn - Jordegods som Bønder og Andre, udi Sognet eyer, och udi fougderiet Beliggende:
    Elli Hoel med sine børn ibm. - 2 Schippd.»
            Det skulle betales «1½ Rix ort» i «Dend Naad: paabudne Rostieniste»
            for «huer tønde Hart Korn» omregnet fra «Proprietariernis» landskyld.

    Ellen satt nå med sine barn på Hoel og brukte gården noen år sammen med sin sønn Steener. Fra 1695 ser vi at Steener bruker gården alene.

    Siste gang vi hører om Ellen er når hun selger sitt arvegods i Søndre Sæther i 1697 (HF tingbok nr. 30, folio 36a):

"

Tingbok Heggen og Frøland nr. 30, 1696-98, folio 36a.

    «Publicerit Ellen Ollufsdatter i Aschimb Sogen Hendis udgifne Schiøde till Corporal Niels Christensen Meldende paa 5 Lpd 3 1/5 Remol arvelige Landschyld Jordegoeds med Sin fulde Bøxsel udj den Gaard Søndre Setter som Hun hafuer Saalt til Odel oc Ejendomb.
Daterit Hoel dj = 22 Feb 1697».

    På Hoel er det en hole som kalles «Tjueholen». Navnet skriver seg fra en dramatisk begivenhet som fant sted der i 1698, og som står utførlig omtalt i tingbøkene for 1698-99. En dag i juni viste det seg at det hadde vært innbrudd på stabburet om natten, og det var blitt stjålet mel, gryn, tore og kaker. Ingen kunne begripe hvordan tyven eller tyvene var kommet inn, det var ikke noe spor som røpet fremgangsmåten. Steener, som da var en mann på 32 år, holdt så vakt hver eneste natt, for han tenkte de ville komme igjen. Da tre hele uker var gått, kom tyven tilbake. Han hadde reist en stang med et smalt klede om opp mot takskjegget og brøt seg så igjennom taket. Han hadde alt fått flere sekker med tyvekoster opp på taket, og skulle til å klatre ned igjen, da Steener oppdaget ham og ropte at han skulle stoppe, ellers ville han skyte. Tyven, som var en «utabygding», stoppet ikke, og Steener skjøt. Skuddet klikket, og tyven ropte: «Det klikket for deg nå, Steener!» Men Steener skjøt en gang til, med den følge at mannen døde øyeblikkelig og ble liggende på stedet. Hans bror og hustru, som ble varslet om det som var skjedd, erklærte at han lå på sine gjerninger. Hustruen rømte innen saken kom opp, og broren hørte man heller ikke mer til.

    Steener meldte saken, den kom for tinget, og Steener ble blankt frikjent.
«Såsom den avdøde tyv saaledes har om nattetider besteget citantens stolpebod, og der igjennem taket innbrutt at stjele, og på taket udsatt gryn, hvede og brød, som han vilde med sig tage - - - og i samme den dødes øvende verk og tyveri er skutt til døde og ved stolpeboden bleven beliggende, - her citeres landslovens 6. boks., 12. kapitel, 7 artikkel - , - - bør citanten Steener Hoel, som paa ferske gjerninger skjøt tyven til døde, i alle måter at være fri, og den avdøde tyv at ligge paa sin egen gjerning og ikke nyde kirkegaard, andre slige lettsindige herefter til avsky. - -».

    Steener var patriot av hele sin sjel, intet offer var ham for stort når det gjaldt fedrelandet. Det fortelles at i 1716, da Carl den 12. rykket inn i Norge, pantsatte han hele sin gård og kjøpte seg to kanoner for å møte svenskene. På Hoel har de en «hole», som den dag i dag kalles «Majorholen», for der ligger begravet en svensk major og noen svenske soldater, som Steener Hoel og hans hjelpere skjøt med disse kanoner, da de kom roende over Onstad sund.

    Men Steener greide likevel ikke å stoppe den svenske invasjonen. Han ble tatt til fange av de svenske soldater, men slapp helskinnet fra fangenskapet. Det fortelles endog at Carl den 12. roste ham for hans tapperhet og innbød ham til sitt eget middagsbord. 2