Biografi - Biography

Gårdbruker.
Født omkring 1570.
Død 1646 på Sæther Søndre, Båstad, Trøgstad (ØF).
Begravet 06.01.1647 i Båstad, Trøgstad (ØF). 1

Levde 1610 på Sæther Søndre, Båstad, Trøgstad (ØF).
    Iffuer er eneste kjente sønn til Sjøfar Sjøfarsen på Søndre Sæther i Baastad.

    O. Rygh skriver om Søndre Sæther i «Norske Gaardnavne»:
Gård nr. 141 og 142, Sæter nordre og søndre, «i Sætrom» (begge Gaarde) i den «Røde Bog» (side 147 og 148, i Sætrom (søndre) i 1497 (DN IX 433), «i Sætterum» (NRJ I 26). Sether (St. 19 b), Setter i 1593 og 1612, Settere 01.01.1604 og Sætter nordre og søndre i 1723.
«Setrar f., af setr n.».

    Iffuer bodde trolig på Søndre Sæther før han omkring 1600 giftet seg med Johanne Andersdatter og fikk sønnen Olluff, som senere kom til Aaser i Askim.
    Fra et tidligere ekteskap hadde Johanne barna Ole Olsen på Flotten i Baastad og Marte Olsdatter, som var gift med Sjur Baastad.
    26.09.1660 gikk Gudmund Busterud til sak mot Iffuers sønn, Olluff, på tinget for et skiftebrev etter Gudmunds farfar, Ole Setter. Iffuer hadde vært «fierholdsmand» for Gudmunds far og søsken. Det ble fremlagt avkall for arv datert Setter 03.04.1620 fra Oluf Olufsen Flotten og Siver Baadstad til Iffuer Setter (HF tingbok nr. 3, folio 58b).

    I 1603 byttet Iffuer til seg gården Rud i Bøensfjorden av Thore Hansen på Kalak i Rødenes mot Kirkeng i Rødenes (Riksarkivets utrykte diplomer).

    Hans far, Sjøfar, sto fortsatt oppført som bruker av Søndre Sæther i 1604, og samme år var en Iffuer oppsitter på Flotten, trolig Iffuer Sjøfarsen.

    Av et skjøte på Rud på Hammeren i Enebakk fra 1605 fremgår at Iffuer og Alv Gunnarsen Lund var værbrødre, og at Alv inngikk makeskifte på hustruen Anne Nielsdatters vegne. Svogerskapet er ikke umiddelbart lett å se, da de to ekteparene hadde ulike patronymika. I 1603 hadde det imidlertid funnet sted et kontrakts- og arvebytte på Sæther mellom Sjøfar og Anne Nielsdatter Lund om noe arv, som var tilfalt henne etter hennes mor, Mari Matsdatter. Byttet gjaldt kun løsøregjenstander og gir ingen nøkkel til slektskapsforhold, men indikerer at tilknytningen mellom folkene på Søndre Sæther og Lund gikk mellom Sjøfar Sjøfarsen på den ene og Mari Matsdatter på den andre siden. Mye tyder på at de to har vært gift, men det er tvilsom om Mari var Iffuers mor. Mari hadde tidligere vært gift med en Niels, som ikke har latt seg identifisere.
    Iffuer ser ut til å ha sittet med 1 skippund i Rud på Hammeren før han i 1605 solgte 18 lispund odelsgods i gården til Alv Lund. I 1615 skattet Alv for 1 skippund 8 lispund i gården, noe som kan innebære at han på sin hustrus vegne allerede før 1605 satt med 10 lispund, det halve av Iffuers part. Mye taler for at Sjøfar døde eller oppga boet i 1604 eller 1605, og at makeskiftet mellom Iffuer og Alv ble gjennomført som ledd i et arveoppgjør. Sjøfar kan ved sin død ha stått med 1½ skippund i Rud, ¾ av gården.
    Iffuer arvet åpenbart ikke noe i Søndre Sæther etter faren.
    Allerede i 1497 hadde Hallvord Torkjellsen, som trolig bodde på Holter i Fet, solgt det han og hans hustru eide i Søndre Sæther og Krokedal i Baastad, til Torgeir Aslaksen. Rådmann Erik Jakobssøn i Oslo avhendet i 1619 på sin hustru Asbjørg Hallvordsdatters vegne 14 lispund i Krokedal, hele gården, til borgeren Jens Alvssøn i Oslo. Av et skjøte fra 1629 fremgår at Erik Jakobssøn tidligere hadde bortpantet 10 lispund i Søndre Sæther til Anna Pedersdatter, enke etter mester Anders Bentssøn, superintendent over Oslo og Hamar stift. Nå erklærte Erik at denne parten, som var hans hustru Asbjørg Hallvordsdatters rette og sanne odel, egentlig ikke omfattet mer enn 9 lispund, og at Iffuer Sæthe|r hadde innløst pantet. Gudmund Olsen på Busterud, sønn til Ole Olsen Flotten, hadde i en rettssak i Christiania byting i 1661 ført vitnesbyrd for at hans forfedre var i slekt med Asbjørg Hallvordsdatter, men det er uvisst om slektskapet gikk gjennom farmoren, Johanne Andersdatter, eller farfaren, Olluff Sæther.

    17.10.1608 gikk Karin Sal. Mads Haraldsens enke til sak mot Sjøfar Sæthers arvinger og et stort antall andre bønder, de fleste fra Eidsberg (Fredrikstad lagdømme, protokoll II, folio 18a). Blandt disse var Alv Lund i Spydeberg, Tore Finnestad i Eidsberg opptrådte da på hans vegne, noe som kan tyde på en slektsforbindelse mellom de to, da de bodde i hvert sitt prestegjeld.
    Tore Finnestad skattet i 1612 for parter i fem gårder, deriblant 1 skippund 5 lispund i Vesterby, hvor Iffuer samme år satt med restparten på 15 lispund. Tore hadde også parter i Nordre og Søndre Fjøs i Baastad, nabogårdene til Sæther. Han var gift med Gunhild Jonsdatter, og svigerfaren, Jon Bjørnsen, hadde drevet Finnestad til omkring 1600. Jon Bjørnsen reiste i oktober 1576 tiltale mot Dagfinn Jar på Oslo lagting om retten til Søndre Fjøs. Dommen gikk ut på at gården skulle tilfalle Jon, da den var hans og hans foreldres rette odel. En eventuell slektstilknytning mellom Alv Lund, Iffuer og folkene på Finnestad har derfor mest sannsynlig gått gjennom Jon Bjørnsen eller hans hustru.

    I mars 1609 hadde Aslak Foss i Eidsberg og Torger Grav i Trøgstad innstevnet seks tidligere lagettemenn fra Baastad til Fredrikstad lagting for en dom de hadde avsagt om Gapestad. Blandt de innstevnede var Jffuer Flotten og «Siøffar Setter eller hans Arffuinger J Bodstadt Soggenn». Dommen på hjemtinget var trolig avsagt rundt fem år tidligere.

    «Jffuer Setter» må ha nytt stor anseelse i lokalsamfunnet, ettersom han var en av de tre som ble tatt ut til å representere allmuen i Trøgstad ved prins Christians hyldning i Oslo i juni 1610.

"

Landskatt Mikkelsmesse 1612, Heggen og Frøland fogderi, Baastad prestegjeld (Lensregnskap Akershus len, eske 31, legg 4, litra 23, bilde 9).

    Vi finner Iffuer i skattelistene fra 1612:
    «Jordeigendis Bønder i form. Trygstad Prestegield:
Iffuer Setter.
    I Setter ibid - 18 lispund.
    I Flotten ibid - 1 fær.
    I Rud i Enback Sogen - 2 lispd.
    I Westerby ibid - 15 lispd.
    I Herslet ibid - 1 færing.
    I Kierckenng i Røm Sogen - ½ pd.
Er Gudtz 2½ phd. 1 fering - Der af giffuer 2 dr. 5 sk».

"

Jordebok 1616-17, Frøland og Heggen fogderi, Baastad prestegjeld (Lensregnskap Akershus len, eske 41, legg 3, litra 8, bilde 10)..

    Jordeboken fra 1616 viser de skatter som ble pålagt gården:
«Jordbog offuer Heggenn och Frølands Skibreder Fra Philippi Jacobi Dagh Ao 1616, och thill Aarsdagenn igienn Ao 1617, paa all denn Wisse Rentte och Jndkompt Konn: Maytr: aff Samme Skibreder lader Opbere aff en Huer Jn Specie som samme Jordbog Wuiser - Trygstad Prestegielld - Bodstad Anex - Bundeguotzs.
Iffuer Setter.
    Smør - 9 bis: merker - 4 alb:
    Kornn - 3 spannd.
    Fuoring - ½ daller».

"

Stattholderarkivet odelsjordebøker fra 1624 - Trøgstadtt Prestegielld.

    I Stattholderarkivets adels- og odelsjordebøker fra 1624 for Heggen og Frøland skibrede er alle jordparter angitt som odels- pante- eller kjøpegods. Etter den tids lovregler var hevds- og løsningstiden 30 år, slik at oppgitt odelsgods skulle ha vært i slektens eie fra senest 1594 med mindre makeskifte odel mot odel senere hadde funnet sted:
    «OdellsBønderne aff Trøgstadtt Prestegielldt, Angiffuett deris Odels Jnndkumbst, Att Wehre Raadigtt, som Eptherføllger:
    ....
Iffuer Setter
  Wdj Setter - odelsgoedz - 18 Lpd.
  Wdj Rudj i Ennebachsogen - odelsgoedz - 2 Lpd
  Wdj Westerbye i Eedsbergsogen - 15 lpd
  Wdj Herslett ibid - odelsgoedz - 1 fxrg: [fjerding]
  Wdj Rud i Marcherd - odelsgoedz - ½ pd».
  For Vesterby er det ikke spesifisert hva slags gods det var.

"

Unionsskatt juli 1639. Heggen og Frølands fogderi, Trøgstad sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 147, legg 2, litra 31, bilde 4).

    «Thrøgstads Sogenn - Unionsskatt jul 1639» oppgir at «Iffuer Setter er Eigendis»:
  Wdj Setter - 1 pund 7 lispund
  Wdj Vesterbye - 15 lispund
  Wdj Herslett - ½ pund
  Wdj Rud - 15 lispund
  Wdj Flottenn - ½ fring
Er tunge 3 schippund 9½ lispund.
Ko: Ma: Anpartt der af er Penge 4½ dr. 17 sk».

"

Koppskatt 1645. Heggen og Frølands skibsrede, Thrøgstad Sogenn (Lensregnskap Akershus len, eske 186, legg 2, litra 23, folio 7).

    Koppskatten for 1645 viser:
«Iffuer Setter och Hans quinde.
1 dreng, 2 piger».

    Iffuer døde i 1647:
«Epiphanias Dn (Trettendedagen Søndag)Sepulti Iffuer Sætter Æt(atis) 77».

    Skifte etter Iffuer ble avholdt på Syndre Sæter 15.03.1647:
    «Jenns Paulsen Tingschiffuer Udj Hegenn och Frølandz Schibbrede Aslach Agniss och Torger Seter, Laugretismennd udj Trøgstad Sogenn, sambt Lauridz Fiøes der ibidem. Kiendis och for alle Vitterligt giør, at Anno 1647 dennd 15 Marty, vare Wi paa Søndre Seter i Bostad Sogenn Loulig ditkaldet, der att Skiffte och Dele efter Sahl. affgangne Iffuer Søffuerßenn till hans efterlate Hustrue Johane Andersdatter och begge deris Sønn Olle Iffuerßenn, Hoßverende Erlich och Vellact Mannd Jørgenn Nielßenn Kongl. Mayts. Foeget her Sammestedtz, Mattis Schulleberich aff Spydeberich Sogenn sampt Lendzmannden Effuen Solberrig och Dannemend flere.
    ...
    Da schulle Johane Anderßdaters Børn som Hun hafde med Hindis Sahl. første Mannd Olle Olßenns Born(?)
....
    I lige maader blef och Sambticht at Modern nu dete første Aar at bliffue paa Seter med 3 Kiør et sdjige(?) och hafue der toe Tønder Hafrue Sed, en ½ Tønde Biug Sed, och dend Lidenn Mallet(?) Soffuer(?), sambt fri Illebrandt aførenend(?), och dersom Hun lenger schall vere paa Seter och nøyde bemelte Fridjord, da Udlueffued Olle Ifuerßenn till dennd der nu indkomter paa Gaarden, Olle Guldbrandßenn, at Hand schall i alle maader Holde det Hannem Schadisløes, och da som Hun iche ha
...
Ut Supra.» 2