Biografi - Biography

Gårdbruker.
Død omkring 1608 på Sæther Søndre, Båstad, Trøgstad (ØF).

Levde 1591 på Sæther Søndre, Båstad, Trøgstad (ØF).

"

Avtegnet i Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt.

    «Siøfar Setter» nevnes første gang med sikkerhet 15.05.1591, da han forseglet fullmakten fra allmuen i Trøgstad til kongehyllingen av den unge Christian IV i Oslo. Hans segl inneholder initialene «S S» og et bumerke.

    Kaare Bjerke skriver i sin artikkel om «Slekten Rosensverd (Handingmand) fra Skjeberg»:
    «Etter et utrykt diplom fra Skjør, Eidsberg, den 16.06.1562 ble jordegods som hadde tilhørt de sambårne brødre Sjøfar og Eivind Trulssønner (Torgilssønner) delt mellom deres sønner Sjøfar og Tore Eivindsson i henhold til en riksrådsdom og lagmannsorskur. På begge sider var det medarvinger, men de navngis ikke. Tore Eivindsson og hans brorbarn fikk 2 pund i Skjør, Eidsberg, og parter i Gåsby, Rødenes, mens Sjøfar, hans brødre og medarvinger fikk gods i Tveiten, Eidsberg og Biltvet, Eidsberg, i Bråtenes, Skiptvet, og i Heen, Marker. Av særlig interesse er det at hver part fikk 2½ hud i Reistad, Gausdal, som vel er gammelt Rosensverd-gods.»
    Noe senere fortsetter han:
    «Sjøfar Trulsens sønn Sjøfar Sjøfarsen som vel er den Sjøfar som bodde på Rønås i Eidsberg 1557-58, er nevnt flere ganger hos Nils Stub i 1570-årene, bl. a. i en sak om Brusevoll i Varteig. Hans segl i kongehyldningen 1591 inneholder et bumerke. Han bodde da på Seter i Båstad, hvor han døde ca. 1608. Visstnok gift med Maren Matsdatter (Riksarkivets utrykte diplomer 17. okt. 1608 og 23. sept. 1603), datter av lagmannen Mats Haraldsen i Fredrikstad.»

    Sten Høyendahl imøtegår - i en artikkel om «Østen Østenbøl i Enebakk og hans jordegods» i NFT (2003) - påstanden om at Sjøfar Sjøfarsen på Søndre Sæther i 1591 skulle være identisk med arvingen på Skjør. Han peker på at ikke noe av arvegodset fra Skjør kan gjenfinnes i sønnen Iffuer Sjøfarsens jordegods!
    Han anfører videre:
    «I tillegg antok han [Kaare Bjerke] at en hustru Helga, som i 1475 ble nevnt på Skjør, kunne tilhøre slekten. Sverre Dürbeck innvendte tidlig at denne hypotesen var temmelig svakt fundert, men gikk ikke inn i detaljdiskusjon. Martha Østensvig presenterte imidlertid Bjerkes slektslinjer helt ukritisk i gårdshistorien for Askim.
    Når Bjerke kunne lansere sin hypotese var det vel først og fremst fordi «Rosensverd»-navnet Sjøfar forekom i skiftet på Skjør. Hvor utbredt navnet egentlig var på 1500-tallet, kan ikke med sikkerhet fastslås, ettersom skattelister fra Østfold med få unntak først foreligger for 1590-årene. På 1600-tallet var det et nokså vanlig navn i indre Østfold. Som Dürbeck anførte, hadde Bjerke åpenbart bare navnelikhet å argumentere med, og det blir i tynneste laget for å kunne fastslå slektsforbindelser mellom folkene på Skjør og Østbyslekten.»

    En Sjøfar Sjøfarsen hadde i 1570-årene flere saker for Oslo lagting, bl.a. i saken om Brusevold, Varteig. Trolig bodde han på Vestre Berg i Tenolfjerdingen i Eidsberg. Det kan ikke med full sikkerhet avgjøres om denne Sjøfar er identisk med Sjøfar på Søndre Sæther i 1591.
    Fra Nils Stubs «Optegnelsesbøger fra Oslo Lagthing»:
    Januar 1572 «Thenn 3 søgne for Sanctj Paulj» (24. januar).
«Siøfar Siøffarsen skall vige till Berdusby och Brusevold och Haluord Tolffsen fra, [til och ther som Haluord iche kommer mett bedre proff om Sanctj Hans tid (ca. 24 juni), tha skall Siøfar beholde forne gods til euerdelig eyendom».
Fra [ overstrøket.
    Juni 1572 «3 søgne for Johanj» (23. juni).
«Haluor Tolssen oc Ion Tolssen skall bliffue vdi heffde till saa lenge att Siøffar Siøffarssen kand inden ij dag aar beuisse att then Haluor Suendzen som haffuer soltt Bardesbij oc Bruseuoll er aff the palter(?)».
Notisen er muligens overstrøket.
    «Poelssmesso første (22. januar) 1573.
Siøffar Siøffarsen, skall beuise att Lidenn haffuer legit vnder hans etleg vdj lx aar amageløst, och skall bliffue vdj heffden till saa lenge att Tostenn Eleffsen anderledis beuiser, seg till odels, och at møde her igienn Sanctj Hans tid (24. juni)».
Notisen er antagelig overstrøket.
    Februar 1573 «Anden syckne» (28. februar).
«Sioffar Siofarsen skal pa Brinulff Anundsøns weghne betale Jørgen Skottis arffuinge hues penningh theris pantebreffue vduiser oc forne Brinulff at vighe til gotzet och pantebreffuene».
Notisen er overstrøket.
    Juni 1573 «Then anden søgne epter sanctj Hans dag» (26. juni).
«Then sag mellum Siøfard Siøfardzen oc Annon Bardssen skall op staa tiill Erich Brochenhus oc Jørgen Claussen komer till stede epter thij att Siøfar siger att Erich haffuer faatt en hest om x daller, oc Jørgen Claussen en oxe om iiij daller».

    Om bondegodsparten i Vestre Berg var det uenighet i 1576, da Ellef Rud og hans motpart møtte for lagmann Nils Stub i Oslo angående et halvt markebol i Vestre Berg. Vestre Berg og Store Ruud i Askim var senere nær knyttet til hverandre, så Ellef var antagelig fra Askim:
    «Then første syckne for vinthernetthene (11. oktober) Anno domini 1576.
Eiluff Rudt og hans wederpart som trette om thet ½ marckebol i Berg i Tenorsfierin skall epth(e)rttij the paa baade sider beroper siig paa borgemester och Raads witnesburdt j Fredrichstadt møde her jgen then 2 søgne for Sanctj Poulsdag først komendis (23. januar 1577) mett alle teris breffue och huem the haffue paa at skiude».
    I januar 1577 fortsatte saken mellom Ellef og Sjøfar Sjøfarsen, som etter lagmannens dom, på sin mors vegne skulle bli ved sin hevd på Berg etter sitt kjøpebrev og pantebrevs lydelse inntil det kunne ham annerledes med rette odelsvitner etter loven avbevises. De pengene Sjøfar hadde betalt Anders Nilsen (som må ha vært eier av en part i Berg tidligere), skulle ikke betales tilbake. (Dom 22.01.1577.) Sjøfar Sjøfarsson bodde da antagelig på Berg:
    «[Anno 1577 then før]ste syckne for Paulj (22. januar).
Seffar Seffarsen [paa sin moders wegne skall bliffue widt synn heffd paa Beriig effth(e)r sin købebreff och pantebreffs lydelse jndtiil saa lenge att thet kand hannom anderledis met rette odals witne effth(e)r lougen affbeuisis Och the pendinge som Seffar haffde giffuct Anders Nielsen skal hand betale och jnthet att giffue Seffar jgen».
Fra [ til «wegne» tilskrevet over linjen, notisen er overstrøket.

    Noen måneder etter saken om Vestre Berg var en Sjøfar (som bodde i Eidsberg) i slagsmål med en Amund Hermansen.

"

Bygningsskatt Jonsok 1693, 13 Frøland og Heggen (Lensregnskap Akershus len, eske 6, legg 4, bilde 1 og 2).

    Sjøfar bodde fortsatt på Søndre Sæther da han betalte bygningsskatten i 1593, 1594, 1603 og 1604.

    Sjøfar døde på Søndre Sæther omkring 1608.

    I 1609 kommer det opp en sak for Lagmannsretten i Fredrikstad hvor Sjøfar omtales:
    «Retterganng som Holltis paa Frederichstadt Raadstuffue denn 29 \Martij/ Som waar denn Anden Søgnne effter Midtfaste, Offueruerindis Hans Heningssen, Hanns Fann Lybck, Ølrich Skrøer, Torbiørnn Siffuordßenn, Claus Claußen, Oluff Suenndsche, Jenns Annderßenn och Arne Raßmusen Laugretismendt her Sammestedtz.
    Komb vdj Rette Aslach Fosß, Effuinn Leckomb fuldmechtige paa Torgier Graff J Trygstadt Sogenn paa Sin quindis wegnne och paa sin Steffbarns weignne paa denn Ehenne [siide]/: och her vdj Rette Lagde enn Riigenns Steffningh Datteritt Aggersshuus denn 11 Februarij Anno: 1609 Medt huilckenn Steffningh dj her vdj Rette frembeschide Halduor Lundt, Jffuer Flotten, Jnngelbrit Biørnnestadt, Gundmun Skattallen, Børger Søpler, Siøffar Setter eller hans Arffuinger J Bodstadt Soggenn och haffde dennum Till Adt thale for enn gaardt J forne Bodstadt Soggenn widt Nauffnn Gabestadt som J haffuer dennom Jfraa dømpt Jmodt Jtt Kiøbe breff vdtgiffuenn paa Wines i Skiptuedt sogenn Anno 1544 Palme Sønndagh, disßligiste Jmodt thrennde Ammags Breffue, Adt samme goedtz Er Lougligenn Opbødenn effter Lougenn thill Rette Odalßmendt och Jnngenn er Kommenn Adt Løße, huorvdoffuer forsch[ref]ne Aslach Fosß och Effuindt Leckombs Salige Fader, Jnngemundt Fosß, haffuer dett thill Sigh Jnndløst Effterdj dett waar Hanns quindis Odall och forne Jnngemundt Foß Samme goudtz vdj Langhsommeligh thiidt vdj heffdt haffuer hafft, dissliggiste byuder och Befaller ieg digh Poull Gabestadt vdj forne Bodstadt Soggenn, Adt du och paa Samme tiidt och stedt Møder medt samme forne din domb och Anndit huis du digh vdj denn sagh vilde følge och thilltalle Medt Mierre Steffningenn formelder.» 2