Biografi - Biography

Gårdbruker.
Død før 1610 på Østenbøl Store, Enebakk (AK).

Levde fra 1593 til 1604 på Østenbøl Store, Enebakk (AK).
    O Rygh skriver om Østenbøl i «Norske Gaardnavne»:
Gård nr. 104. Østenbøl, skrives Østenbøll i 1520, Østenbøll og Østensbøll i 1578, Østenbøll 01.01.1594 og i 1666.
    «*Øysteinsbœli, af Mandsnavnet Øistein (Øysteinn) og bœli (Indl. S. 46), med bortfalden Genitivendelse, der her saa meget lettere kunde afslides paa Grund af det strax forud gaaende s.»

    Det var to Østenbøl-gårder, Store og Vesle Østenbøl.
Store Østenbøl hadde en landsskyld på 2½ skippund tunge.
Vesle Østenbøl kalles bare Østenbøl i kildene fra 1600-tallet. Den hadde en skyld på 1 skippund.

"

Gjengjerd av. Romeriicke Neddre, Eynebaske Sognn (Regnskap og jordebøker eldre enn 1570, eske 1, legg 6, litra 21, folio 18). Trykt i «Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede (1520-70)», bind 4, hefte 1, side 232).

    Utdrag fra «Gjengjerd av Øvre og Nedre Romerike, 1528?»:
        «Romeriücke Neddre
          Eynebaske(!) Sognn
...
Eruind(!) Østenbøll xxiiij ß».

    Den Even som var oppsitter på Store Østenbøl i 1528 var kanskje samme mann som i 1560:
        «Penninge och faar, for foring - Enebacke so:
        ½ dale aff Euindt Østenbøll».
        (Norske Lensrekneskapsbøker 1548-67, bind II, side 28).

    Hans Østenbøl var oppsitter på Store Østenbøl fra senest 1593 og drev gården også i 1604. Hans herkomst er ikke sikker, men det var neppe uten grunn at han satt på en av de største gårdene i Enebakk.
    Han skal ha hatt seglinitialene «H I». Mye taler derfor for at både han og Peder Strønes var sønner til Ingemor Narvesen, som kanskje i noen år hadde vært oppsitter på Store Østenbøl.

    Østen og Mons brukte i 1593 hver sin Tobøl-gård i Enebakk. Østen bodde på Vestre Tobøl. (I gårdshistorien for Enebakk er Østen feilaktig plassert på Østre og Mons på Vestre Tobøl). Østen betalte i 1600 i overkant av 1 daler i holding for 1 skippund kirkegods og ellers 2 lispund i gården. Samme år ble han sammen med skriveren Jens Anderssøn og fem andre lagrettemenn dømt til en bot på 3 daler hver for å ha avsagt «en Vrang domb» mellom Botolv Krossbøl i Enebakk og Hans Nordby i Spydeberg (fogderegnskapet i 1600-61). Østen var fortsatt oppsitter på Vestre Tobøl i 1604. Han nevnes som lagrettemanan også i 1601, 1605 og 1608.
    Senest i 1610 hadde Østen flyttet fra Vestre Tobøl til Store Østenbøl, og en Gudmund ble leilending på Vestre Tobøl. Østen skattet da for
      12 lispund i Vestre Tobøl,
        1 skippund i Øvre Jevik,
      16 lispund i Østenbøl, og
        1 skippund 4 lispund i en av Evenbygårdene i Baastad, trolig Søndre Evenby.
    Totalt utgjorde dette 3 skippund 12 lispund. Amund Bye, Botolv Krossbøl og Østen Østenbøl var dette året de klart største jordeierne i Enebakk.
    Parten på 16 lispund i Østenbøl som han satt med i 1610, skriver seg sannsynligvis fra en av Erich Skulbergs motparter, Erich Vikeby eller Ingemor Narvesen. Den skulle kunne ha vært hans gamle slektsgods, men det er mer sannsynlig at han inngikk ekteskap med Hans Østenbøls enke. Hun har åpenbart vært såpass opp i årene at barn i dette ekteskapet kan utelukkes.

    Store Østenbøl må allerede før 1575 ha vært delt i en større og en mindre part. Bygselparten tilhørte Erich Skulberg i Spydeberg og fulgte hans etterkommere, mens brukerne på gården eide en langt mindre andel.
    Hans på Store Løken i Trøgstad var bygselrådig på Store Østenbøl og skattet for 1½ skippund i 1612, men døde etter alt å dømme samme år.
    I 1615 satt
      Sven Skulberg med 1 skippund i Østenbøl,
      Østen Tobøl med 16 lispund,
      Hallstein Frøshaug i Trøgstad med 10 lispund og
      Gudmund Teig på Enebakkneset med 4 lispund.
    Hans Løkens part hadde altså blitt overtatt av Sven Skulberg og Hallstein Frøshaug. Sven Skulberg var etter alt å dømme sønn til Erich Skulberg, som hadde bygselen i gården i 1575. Hans Løken, som rådet over bygselparten i 1612, tilhørte trolig også slekten på Skulberg. Mest sannsynlig giftet Hallstein seg med Hans Løkens enke, som hadde rett til halvparten av boets jordegods.
    Gjennom for oss ukjente transaksjoner sikret Sven Erichsen Skulberg seg bygselparten. Selv trengte han imidlertid ikke gården, da han hadde blitt selveier på Skulberg Svigersønnen Mattis Toresen på Vesterby i Trømborg anneks i Eidsberg hadde fra 1622 overtatt bygselparten i Østenbøl på 1 skippund 7½ lispund. Han skattet siste gang for denne i 1626, da parten var redusert til 1 skippund 5 lispund.
    Omkring 1628 ble bygselparten overført til Hans Hansen, svigersønn til Hallvord Aslaksen på Østenbøl, som dermed ble den første kjente selveier som brukte gården. Mattis bodde nå hos sin svigerfar på Skulberg i Spydeberg, og eide ikke lenger noe i Østenbøl.

    I omkring 20 år hadde først Østen, og senere Hallvord Akselsen, forestått gårdsdriften til tross for at deres egen andel bare utgjorde 16 lispund, og den hadde de nok etter gamle Hans Østenbøl. Ting taler for at det også var denne parten som Erich Vikeby og Ingemor Narvesen kom ut med i 1575, og at det ble Ingemors etterkommere som overtok denne og drev gården. De 4 lispund som Gudmund Teig eide i 1615 må ha vært skilt ut fra en av de to partene, sannsynligvis fra Ingemors part.

    Østen og Mons hadde i 1593 brukt hver sin Tobøl-gård i Enebakk. Østen bodde da på Vestre Tobøl. I 1600 betalte han i overkant av 1 daler i holding for 1 skippund kirkegods og ellers 2 lispund i gården. Samme år ble han sammen med skriveren Jens Andersen og fem andre lagrettemenn dømt til en bot på 3 daler hver for å ha avsagt «en Vrang domb» mellom Botolv Krossbøl i Enebakk og Hans Nordby i Spydeberg. Østen var fortsatt oppsitter på Vestre Tobøl i 1604. Han nevnes som lagrettemann også i 1601, 1605 og 1608.
    Østens egen herkomst er ikke klarlagt, og vil neppe bli det. Bare enkelte fornavn fra 1500-tallet er kjent fra Tobøl-gårdene. Mye taler imidlertid for at Østen eller hans første hustrus slekt hadde jord i Ruud på Hammeren og tilknytning til de velstående folkene på Søndre Sæther i Baastad og Lund i Spydeberg, som satt med bygselen i Ruud omkring 1600. To av Østens antatte barn hadde tilknytning til Flotten i Baastad, og Gudmund Tobøl står ett år oppført med en liten part i gården. Det var Gudmund som ble leilending på Vestre Tobøl når Østen flyttet til Østenbøl.
    Etter sin første hustrus død må Østen ha skiftet med sine barn, som ser ut til å ha fått jord i Flotten og kanskje også i Stillesbye i Rødenes. Ivar Sjøfarsen på Søndre Sæther i Baastad hadde slektninger på Flotten, og eide selv en mindre part i gården. Ivar hadde også opprinnelig odelsgods i Ruud på Hammeren, trolig gjennom faren Sjøfar Sjøfarsen. Østens mulige sønn eller svigersønn Ivar, som det råder en del usikkerhet ved, brukte da også Ruud fra senest 1600 til omkring 1618.
    Inn i sitt nye ekteskap må Østen ha brakt med seg bondegodsparten i sin opprinnelige gård Vestre Tobøl og kanskje også Søndre Evenbye i Baastad.
    I 1610 ble Østen Østenbøl og fem andre lagrettemenn i Enebakk innstevnet til Oslo lagting av Knut Sundby fra Spydeberg. De hadde avsagt en dom mellom Knut og to borgere fra Oslo i en tvist om en Rustadgård, trolig i Enebakk. Knut Sundby var ikke fornøyd med dommen. Denne ble kjent ugyldig på lagtinget, og de seks lagrettemennene skulle «for deris domb Att bøer werre Vdj Øffrighedts Minde». Også i slutten av 1610 ble Østen innstevnet for lagtinget, denne gang av tingskriveren Jens Christensen på Follo. Østen skulle ha tatt et verge fra Jens uten lov og dom. Ingen av partene hadde vitner med seg, og saken ble derfor utsatt.

    Hallvord Akselsen Østenbøl overtok i 1625 partene på 16 lispund i Østenbøl og 1 skippund i Øvre Jevik, som tidligere hadde tilhørt Hans Østenbøl og så Østen etter hans død. Hallvord var gift med Kari som må ha vært datter til Hans Østenbøl og Østens stedatter. Partene var rimeligvis arv etter hennes far. 1