Kari Hansdatter
1580?-1643?

ff
Ingemor Narvesen Teig Nordre.
     
f
Hans Ingemorsen Østenbøl Store. Død før 1610 på Østenbøl Store, Enebakk (AK).
 

Kari Hansdatter. Født omkring 1580. Død omkring 1643.
Gift Hallvord Akselsen Østenbøl Store. Død omkring 1628 på Østenbøl Store, Enebakk (AK).
Eli Hallvorsdatter Bye Nordre. Født omkring 1608.
Død 1680 på Ringstad, Båstad, Trøgstad (ØF).
Begravet 15.02.1680 i Båstad, Trøgstad (ØF). 1

Biografi - Biography

Født omkring 1580.
Død omkring 1643.

    Kari var rimeligvis datter til Hans Ingemorsen Østenbøl som antagelig døde noe før 1610. Karis eldste datter ser ut til å være født noe før 1605, og selv var hun trolig født omkring 1580.

    Om Kari skulle ha vært Østens datter måtte han ha vært gift minst to ganger, og knyttet til seg hoveddelen av sitt jordegods i ett av ekteskapene. Hans barn i annet særkull ville dermed komme ut med langt mindre arv enn sine halvsøsken. Ingeborg Flotten var åpenbart noen år yngre enn Kari. Dersom begge var hans døtre, måtte Østen ha fått det meste av sitt gods med sin første hustru, som i så fall må ha avgått ved døden for 1590. At Karis mor skulle ha avgått ved døden så tidlig, stemmer ikke særlig godt overens med at hun fikk arven etter henne først i 1625, omkring 20 år etter at hun giftet seg og nærmere 10 år etter at Østen hadde blitt føderådsmann på Østre Tobøl. At Kari på Østenbøl overtok så mye av Østens gods i forhold til hans andre antatte barn, gjør det lite sannsynlig at hun var hans datter, til tross for at hennes datterdatters sønn på Dramstad i Baastad fikk det uvanlige navnet Østen.

    Partene i Østenbøl og Øvre Jevik tilhørte sannsynligvis Hans Østenbøl, ettersom de gikk over til Kari og Hallvord i 1625.

    Kari og Hallvord må ha hatt følgende barn (minst):
Før 1605: Anne, til Barbøl, gift med I. Oluf Persen, II. Joen Persen.
Ca, 1605: Aase, gift med Hans Hansen Østenbøl.
Ca. 1608: Eli, gift med Hans Amundsen Nordre Bye, døde i 1680 på Ringstad i Baastad.
Ca. 1616: Tord, til Ruud, gift med I. Eli Holmsdatter Eikeberg, II. Sissel Aslaksdatter Agnes,
                          48 år i 1664, døde i 1680.

    Etter at Hallvord døde flyttet Kari først til Jevik og så til Ruud.
    Omkring 1629 skaffet Kari seg bygselparten i Ruud, og sønnesønnen Hans Tordsen uttalte da også i 1705 at Ruud var farens eldgamle odelsgods. Som datter til gamle Hans Østenbøl ville Kari imidlertid ikke ha odelsrett til noen part i gården. Hans Tordsens odelsrett til gården fremsto i 1705 som udiskutabel, og det var ikke nødvendig for ham å fremlegge gamle kjøpebrev på tinget. Om han med eldgammelt odelsgods siktet lenger tilbake enn til 1629, kan han ha uttrykt seg upresist eller rett og slett i god tro.
    Foruten hovedparten i Ruud med 1 skippund 8 lispund skattet Kari Ruud i 1630 for 4½ lispund i Østre Tobøl og 4 lispund i Store Østenbøl. I 1631 hadde hun ikke lenger parten i Østenbøl, men parten i Østre Tobøl var økt til 15 lispund, samtidig som parten i Ruud var redusert til 1 skippund.
    I 1629 finner vi Kari Jevik, som bare er nevnt dette ene året. Hun skattet for 1 skippund i Øvre Jevik, 7 lispund i Østre Tobøl og 7 lispund i Foss. Gunnar Ruud, som i 1628 eide 1 skippund 8 lispund i Ruud, nevnes ikke i 1629 eller 1630, men i 1631 er den nye brukeren Gunnar på Øvre Jevik oppført med 1 skippund i Jevik og 8 lispund i Østenbøl. Det er overveiende sannsynlig at Kari Jevik og Kari Ruud er samme person, og at hun har foretatt makeskifte med Gunnar. Hun har da fått hovedparten i Ruud mot å gi Gunnar parter i Øvre Jevik og Østenbøl tilsvarende samme landskyld. Noen slektstilknytning mellom Kari og Gunnar kan ikke påvises, men er ikke usannsynlig.
    I 1639 skulle de mest velstående bøndene i hvert prestegjeld etter kongens anmodning gi frivillig kontribusjonsskatt. Bøndene ble ropt opp etter skattemanntallet og spurt hvor mye de ville gi, så graden av frivillighet kan det vel settes spørsmålstegn ved. Kari Ruud ga 1½ daler. Hun sto med parten i Østre Tobøl for siste gang i 1640. Året etter eide hun bare parten i Ruud, og kunne skatte som leilending.
    I 1643 ble det åpnet for ny frivillig kontribusjonsskatt, men bøndenes gavmildhet var nå påfallende lav i forhold til 4 år tidligere. Tord Ruud står oppført som giver av 1 mark. Han må ha overtatt gården en gang i løpet av året, til tross for at Kari samme år sto i unionsskattelisten som oppsitter. Året etter var det han som skattet for hennes andel, og det er all grunn til å tro at han var hennes sønn. Antagelig var han identisk med «Thoerre Ruud» som allerede i 1633 måtte bøte med 3 daler for å ha gjort «eet rinnge Bloduid» på Arve Haakonsen.

    Anne Hallvordsdatter Barbøl arvet 7½ lispund i Østre Tobøl. I 1641 står Oluf Barbøl med 3 lispund i Foss, en part som senere ikke kan sees nevnt. Dersom dette var en del av Hallvords part i gården med samme navn, hadde Anne fått 10½ lispund.
    Hun var gift med Oluf Persen Barbøl og hadde sønnene Per (født ca. 1630), Aksel (født ca. 1636) og Hallvord (født ca. 1639). Hun var trolig født noe før 1605. I 1641 skattet Oluf Barbøl for 1 skippund i Barbøl og 3 lispund i Foss, den siste parten muligens i gården som Hallvord Østenbøl hadde eid. Oluf døde før 1645, da Anne Barbøl var oppført i koppskattelisten med en tjenestepike. Av skattematrikkelen for 1647 fremgår det at Joen Barbøl eide 1 skippund i Barbøl og 7½ lispund i Østre Tobøl. Han fulle navn var Joen Persen. Omkring 1670 fravek han Barbøl til fordel for Annes eldste sønn, Per Olufsen, og flyttet til sin slektsgård Krossbøl i Enebakk. Antagelig var Joen Annes annen ektemann, ikke minst fordi han så sent som i 1656 var oppført med parten i Østre Tobøl, og hadde sønnen Oluf som var født omkring 1649.

    Aase Hallvordsdatter på Østenbøl overdro i 1674 7½ lispund odelsgods i Østre Tobøl til sønnen Holm Hansen, som hun i 1647, etter eget utsagn, hadde arvet etter faren, Hallvord Akselsen Østenbøl.
    Hans Hansen Østenbøl sto i påsken og julen 1628 med 16 lispund i Østenbøl, 1 skippund i Øvre Jevik og 7 lispund i Foss, trolig som formynder for Hallvord Akselsens barn. I 1629 er han oppført med 1 skippund 7½ lispund i Østenbøl, men ikke noe i de to andre partene. Før Kari mottok parten i Øvre Jevik, var den altså i en kort tid på Hans Hansens hånd. Dettte viser at Hans var gift med Aase Hallvordsdatter allerede i 1628, og at Aase i så fall var født omkring 1605.
    I tillegg til parten på 7½ lispund i Østre Tobøl, kommer trolig en part på 4 lispund i Østenbøl som Kari Ruud eide i 1630, og som Aases mann, Hans Østenbøl, hadde overtatt i 1631. Forutsatt at dette var Aases medgift, utgjorde hennes andel 11½ lispund.

    Arveparten til Eli Hallvordsdatter Bye er trolig den enkleste å fastsette, siden Hans Amundsen i 1639 og fremover er oppført med 7½ lispund i Ruud og 3½ lispund i Østenbøl, totalt 11 lispund.

    Oppsitteren på Ruud på Hammeren i april 1643 kalles «Thrund Rud», åpenbart feilskrift for Tord. Han står i 1644 oppført med 1 skippund 1 lispund i sin gård, men betalte skatt som leilending. Ifølge koppskattelisten for 1645 bodde Tord på gården med sin hustru og en tjenestepike.
    Ifølge Birger Kirkebys bygdebok for Enebakk var han sønn til den tidligere brukeren Joen, som hadde drevet Ruud fra omkring 1628. Tord hadde imidlertid initiallene «T H», ikke «T I». Ved nærmere undersøkelser har Sten Høyendahl funnet at brukeren Joen ikke hørte hjemme på gården. Sannsynligvis hadde han drevet Ruud i Dalefjerdingen.
    I skattematrikkelen for 1647 står Tord «Rudstad» oppført med 1 skippund ½ lispund i Ruud, mens Hans Amundsen Bye fortsatt hadde 7½ lispund og Christen Larsen på Nordre Melnes 12 lispund i gården. Tord overtok Christen Melnes' part i begynnelsen av 1650-årene. Hans Bye skattet fortsatt for sin part i 1656, men Tord sto som eier av hele gården i 1661. Etter Tords død i 1680 ble gården fordelt på arvingene, men svigersønnen Gunnar Larsen overtok driften og kjøpte opp de andre partene. Hans enke, Kari Tordsdatter, inngikk etter 1690 nytt ekteskap, og flyttet til Søndre Langsætter i Trøgstad.
    Med utgangspunkt i tre nokså likelydende deler skulle Tord Hallvordsen Ruud ha arvet det dobbelte, en brorpart på omtrent 1 skippund 2 lispund. Parten på 1 skippund ½ lispund som han opprinnelig fikk i Ruud, avviker ikke særlig fra dette. Han står riktignok også med 7½ lispund i Østre Tobøl i odelsskattelisten for 1647, men dette er parten som Aase Østenbøl arvet på skiftet etter foreldrene.

    Det ser derfor ut til at de fire barna har fått jordegods etter foreldrene på omkring 2 skippund 15 lispund. 2

 

  1. Kirkebok Trøgstad nr. 1: «Sepulti», folio 170.
  2. Sten Høyendahl: Østen Østenbøl i Enebakk og hans jordegods, NST Bind XXXIX (2003), side 147, 150-2, 163, 165-6, 179, 181.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2016-11-16