Levde omkring 1500.
    Semming var enten bruker av Mellom-Vaagstad i Nes eller Seim i Sør-Odal.

    Vaagstad ligger i delvis kupert terreng, og jorda består av leirmold. Grensene i dag er temmelig forskjellige fra de opprinnelige grensene, da en av de tre gamle gårdene, Mellom-Vaagstad, er nedlagt. Ifølge et kart fra omkring 1805 gikk grensene for innmarka på Vaagstad slik: I nord mot Vorma, i øst mot Haug, Bjørk og Ellingstad, i vest mot Fenstad og i sør mot utmarka.

    Rygh antar at navnet Vaagstad er sammensatt av mannsnavnet «Valgarðr» og staðir». Skrivemåten har ned gjennom tidene vært «i Vaghœstodum» (1386), «i Vaghastadum», «i Vagastadum, Vahastad, «a Vaghastodum» (Biskop Eystein), «a Vaghestodum» (1400), «a Waghastadhom (1457), Wogestad (ca. 1520), Vogstadt (1578), Wogestadt (1594), Waagstad (1617) og Wogstad (1666 og 1722).

    Gården ble vel som de fleste andre stad-gårder ryddet i vikingtiden, og i høymiddelalderen var gården sannsynligvis delt i 4 bruk. Skattelistene fra 1577 viser at en av de tre gårdene som eksisterte da, hadde et tillegg i vissøreskatten, og slike tillegg bruker å skrive seg fra en nedlagt gård. I tiden etter svartedauen var Vaagstad delt i tre bruk, Nordre, Mellom- og Søndre Vaagstad.

    Mellom-Vaagstad var fullgård i gammelnorsk tid, og det ser ut til at gården var temmlig stor. Skylda i 1647 og senere var på 3 skippund tunge. Den skattet i 1657 av 4 hester, 20 fe, 8 sauer, 3 svin og 2 geiter. I 1661 var det ikke skog til husbehov, i 1665 ble det betalt tiende av 20 tønner blandkorn, 47½ tønner havre og 2½ tønner hamalkorn.

    Semming var antagelig gift med en datter til Otter Iversen Aarstad i Oppstad.

    Sønnen Gisle ble bruker av Seim og senere av Haug. Hans sønner fortsatte så på Mellom-Vaagstad (Semming), Seim i Sør-Odal (Otter), Haug i Nord-Odal og Runni i Nes (Nils), Slaastad i Sør-Odal (Sjønne) og Søndre Vaagstad (svigersønnen(?) Søren). Datteren Mari ble gift til Øvre Valstad i Nes (Embret Tostensen) og en annen datter muligens til Arnestad i Nes (Anders).

    Trolig hadde Semming også sønnen eller svigersønnen Anders, bruker av Arnestad i Nes. Hans sønn, Finn Andersen, var bruker av Haug fra ca. 1620 til han døde ca. 1658. 1

    Utdrag av registeret over bønder som måtte bøte etter drapet på fogden Lasse Skjold (DN XIII 162):
«Register paa the bøndere som sloge Lass Skiold i hiell [yh: 1] aar etc. xc nono dominica reminiscere etc.
....
  Odall [yh: 15]
    Asgwd [Hwg {1} [i Tawgl j punds kedell {2}
    ....
    Gisle Gelosson i Semme #j quinttin oc sex lod
    Halword Gwllesson i Owle #j quinttin mynne iij lod sylff
    ....
    Etter Ywersson i Aarnstad vij lod et quintin mynne
....
Noter:
  {1} Fra [ igjen udslettet. - tilbake
  {2} Fra [ tilskrevet med andet Blæk. - tilbake
  {3} Först har der staaet: j otte marck tynkanne, som er udslettet. tilbake
Tillegg:
Udenpaa Omslaget: Register paa the bönder
Sammendrag:
Register paa de Bönder i Nes Sogn, Odalen og Eidsvold Sogn, der havde ihjelslaaet (Hr. Knud Alfssöns) Foged Lasse Skjold (1497), og paa hvad de derfor skulle betale i Böder.
Kilde:
Efter den originale Regnskabsbog p. Papir in 4to, indb. i Perg., i danske Geheime-arkiv (Norsk Saml. IV Afdel., Fasc. 2, No. 6), S. 1-23. Det nederste af hvertBlad bortsmuldret, hvorfor Summerne, der ere skrevne med en anden Haand endRegnskabet, tildels mangle. (Jfr. Dipl. Norv. II No. 996 og 1001 samt No. 163-64 nedenfor)».

    Otter måtte også bøte 4 skilling i atterstad [restanse] i januar 1500 (DN XIII 164):
«Thette efftherne haffuer ieg vpboret aff then atterstade [yh: 1] som the bonder stode igeen met the som sloge Lasse Skiold vdi hiæll aar etc. vc
  Fførst vdi Odaall Soghen
    ....
    Jtem Otter Ywerson iiii #B
....».