Levde 1463.
    Geirlaug var bruker av Seim i Sør-Odal. Han var far til Gisle Geirlaugsson som nevnes i 1484, 1485, 1496 og 1499, og som også var bruker av Seim.     Matrikkelgården Seim, gnr. 96, var i gammelnorsk tid en fullgård på ca. 36 øyresbol og en fullgård med skyld 40 lispund malt eller tunge på 1500-tallet og senere. En del av Seim var krongods, Haakon V ga i 1306 5 øyresbol i Seim til det kongelige kapell Mariakirken i Oslo. Denne kirken var i 1542 eier av 20 lispund i Seim, så en større del enn 5 øyresbol må ha kommet til kirken etter 1397 da det ble laget en avskrift av brevet fra 1306 (DN II 72). 20 lispund var halve Seim, og det fulgte bygselrett med parten.
    Seim ligger ved sørenden av den delen av Storsjøen som kalles Seimssjøen. Tunet ligger like på østsiden av Oppstadåa litt sør for utløpet fra Seimssjøen.
    Det er beliggenheten ved sjøen som har gitt gården navnet Seim. Førsteleddet er «sær», en gammel form av ordet sjø, og sisteleddet er «heimr», bustad, gård, heim. Gammelnorsk normalform var «Sæeimr». Det er uvanlig at diftongen har holdt seg i en slik sammensetning av dette navnet i Odalen. Det vanlige er at navnet i flatbygdene på Østlandet har uttalen Sem, f.eks. Sem i Asker og Sem ved Tønsberg.
    Gården grenser i sør til Årstad og går i øst over den lave åsen frem til den sørøstre armen av Storsjøen. Nord for dette området ligger den store Hafstadmyra, som er på ca. 600 mål. Etter sagnet lå engang en gård ved navnet Hafstad her, men den skal ha sunket ned i det som nå er myr. Hafstad er gårdsnavn andre steder, bl.a. i Nannestad. Førsteleddet er det gamle mannsnavnet eller mannstilnavnet «Hafr», som betyr geitebukk. Det er ingen kjente minner om et slikt gårdsnavn i Odalen, så det kan ikke være noen gård som har sunket i Hafstadmyra. Derimot kan det tenkes at en gård med dette navnet lå sør for myra, i det området der Seim hadde flere husmannsplasser i nyere tid.
    I skriftlige kilder er Seim altså nevnt første gang i 1306, men gården er meget eldre, kanskje ryddet og bygd alt i perioden før Kristi fødsel, i såkalt keltisk jernalder (perioden ca. 500 f. Kr. - 0). I sør ble Årstad skilt ut fra det gamle området til Seim tidlig i vikingtida, og i øst ble Hafstad og trolig enda en gård bygd.
    Det er ingen opplysninger som tyder på at selve Seim ble delt i flere bruk i gammelnorsk tid. Også senere har gården vært udelt, unntatt i perioden ca. 1719-78 da gården var delt i to bruk, Søndre og Nordre Seim. Gården var i hevd i nedgangstiden etter svartedauen i 1350.

    Slekten på Seim hadde ættesamband med andre store bondeætter på Romerike, med Haug i Nord-Odal og med Store Heberg, Runni og andre gårder i Nes. Det ser ut til at en kan føre disse ættene tilbake til Geirlaug Tordsson, som var tiendeforpakter og stor jordeier ved midten av 1300-tallet. En oversikt over disse ættene kan være av interesse.

    Geirlaug Tordsson var dattersønn til Arne Kamp på Holter i Nes som levde i 1347 da han ga 18 øyresbol i Nordset i Sør-Odal til Ås prebende i Oslo domkirke.
    Geirlaug eide bl. a. Kjølset i Sør-Odal. Han solgte 5 øyresbol i Lundberg i Nes til Guttorm Strak Jonsson, som i 1359 skjøtet parten til Gudbrand Andresson på Store Hvam i Nes. Geirlaug hadde arvet den etter sin morfar. 2 andre brev omtaler dette brev som er gjengitt i sammendrag i «Regesta Norvegica», Bind VI 1351-1369, som nr. 568:
    «Brev om fordringar («sœkt ok tilltalu») [truleg i samband med den jorda i Lundberg som Gjelaug Tordsson hadde fått etter Arne kampe, morfar sin]».

    Det første brevet et datert Hvam i Nes på Romerike 04.04.1359 (DN IV 398):
    «Ollum monnum þæim sæm þetta bref sea eða hœyræ. sændæ siræ Hælghi a Nese ok profuastær j Solœyum ok Gerdær Eifuindærson q. g. ok sinæ. mit gerum ydær kunnight. att a þosdaghæn j langæ faustu in festo Ambrosii confessoris, varom mit a mykklæ Huamme j Vdyghines sokn a Raumæriki a iiii are rikis okkars junkkæræ Hakonær med guðs nad Noreghs kononghs; þa ek Gudthormmær strakær Jonsson sældi Gudbrande Andressyni med handærbandi, fim auræ booll ierdær j Lundæbærghom er liggær j Droggunes sokn a Raumæriki; þet sæm Gelaughær Þorðr son laut j arf eptir Arnæ kampæ modor faudur sin. ok honom uar uæðsætt in j fyrnæmft Lundæbærghær firir fim kyrr. med ollum lunnyndum. þæim sæm till liggiæ edær leghet hafua fra fornno ok nyu vttæn garz ok innæn; ok med allri þæiri sækt ok tilltalu. sæm bref þau latæ er þær ero vm gord; kendiz þa Gudthormmær samstundis firir okkær att han hafdi fyrstæ peningh œfstæ ok allæ þær j millum af Gudbrande. firir optnæmdæ jorð Lundæbærghær; eptir þui sæm j kaup þæiræ kom; till sannyndæ hær vm sættom mit okkor jnsighli firir þetta bref er gort var a deghi are ok timæ sæm fyr sæighir.»
Sammendrag:
To Mænd kundgjöre, at Guttorm Strak Jonssön solgte til Gudbrand Andressön 5 Öresbol i Lundeberg i Droggenes Sogn, Romerike (jfr. No. 400).
Kilde: Efter Orig. p. Perg. i Dipl. Arn. Magn. fasc. 69. No. 1. 2detSegl affaldet.     Fra «Regesta Norvegica», Bind VI 1351-1369, nr. 569:
    «Vitnebrev om jordsal, utferda av prosten i Solør, sira Helge [Toraldsson] på Nes, og Gjardar Eivindsson: Dei var same dagen på store Hvam i Udnes sokn på Romerike. Der handtokst Guttorm strak Jonsson med Gudbrand Andresson og selde han 5 øyresbol i Lundberg i Drognes sokn på Romerike. Denne jorda hadde Gjelaug Tordsson arva etter Arne kampe, morfar sin, som hadde fått henne i pant for 5 kyr. Med i salet følgde alle dei fordringane som breva [nr 568] vitnar om. Guttorm erklærte at han hadde fått full betaling av Gudbrand.
    Besegla av utferdarene».

    Det andre brevet er datert Nes 25.04.1359 (DN IV 400):
    «Ollum monnum þæim sæm þetta bref sea eðæ hœyræ sændæ Ellinghær Gudthormsson, Vikunnær Haldorsson, ok Sighurdær Ormsson q. g. ok sinæ. mer gerom ydær kunnightt, att a þorsdaghæn j paskæ wiku in festo Marcii euuangeliste a iiii are rikis wars jiunkæræ Hakonar med guðs naað Noreghs kononghs warom mer j kirkiugardinum a Nese a Raumæriki, hœyrðum a er Gelaughær Þordærson dottorson Arnæ kampæ widærgek firir oss, att han hafdi sælt Gudþormme strak Jonssyni fim aura booll jerdær i Lundæbærghom er liggær i Droggunes sokn a Raumæriki, þæt sæm Gelaughær fyrnæmdær laut j arf eptir Arnæ kampæ moðor faudur sin ok honum war vædsætt in j fyrnæmt Lundæbærghær firir fim kyr. med ollum lunnyndum þæim sæm till hafua leghet fra fornno ok nyu vttæn garz ok jnnæn, ok med alri þæiri sækt ok tilltalu sæm bref þau lata. er þær ero vm gorð. kendist þa Gelaughær samstundis firir oss. at han hafdi fyrstæ peningh ok œfstæ ok allæ þær j millum af Gudþormme eptir þui sæm j kaup þæiræ kom. till sannyndæ hær vm sættom mer wor insigli firir þetta bref er gort war a deghi are ok timæ sæm fyr sæighir.
Tillegg:
Bagpaa samtidigt: Bref vm Lundæbærghær.»
Sammendrag:
Tre Mænd kundgjöre, at Gelaug Thordssön solgte til Guttorm Strak Jonssön 5 Öresbol i Lundeberg i Droggenes Sogn, Romerike. (jfr. No. 398).
Kilde: Efter Orig. p. Perg. i Dipl. Arn. Magn. fasc. 69. No. 2. 1steSegl mangler.     Fra «Regesta Norvegica», Bind VI 1351-1369, nr. 576:
    «Vitnebrev om jordsal, utferda av Erling Guttormsson, Vidkunn Halldorsson og Sigurd Ormsson: Dei var same dagen på kyrkjegarden på Nes på Romerike. Der erklærte Gjelaug Tordsson at han hadde selt 5 øyresbol i Lundberg i Drognes sokn på Romerike til Guttorm strak Jonsson og fått heile betalinga. Denne jorda hadde Gjelaug arva etter Arne kampe, morfar sin, som hadde fått henne i pant for 5 kyr. Med i salet følgde alle dei fordringane som breva [nr 568] vitnar om.
    Besegla av utferdarene».

    Som tiendeforpakter ble Geirlaug skyldig penger til Nes kirke, og for å kvitte seg med gjelden ga han hele gården Hynne i Nannestad til kirken (RB side 475).

    Sira Geirlaug testamenterte atskillig jordegods på Romerike (som Odalen tilhørte) til forskjellige kirker, klostre og personer i Oslo By og Stift. Diplomet er datert Oslo 24.07.1304.
    Fra «Regesta Norvegica», Bind III 1301-1319, nr. 181 (DN II 75):
    «Testament fra Gerlak, kannik i Oslo: Gir gardsparter i [Bøler i Nittedal sogn - strøket ut] [i Østsby i Holter i Nordlæmr til Hallvardskirken i Oslo og innehaveren av prebenden Ephorati (?) til erstatning for øresbolet i Nordre Ås i Nes sogn - tilføyet senere]. Dette på betingelse av at han blir gravlagt foran Nikolasalteret i kirkens venstre omgang. Hvis ikke, gir han i stedet to øresbol i Holum [i Nitteldals sogn - tilføyet senere]. Videre gir han et halvt øresbol i Solberg, i Lommedalen [i Bærum] som også kalles Kryvillsbol til klokkerprebenden, som fra før har 2 øresbol der. Til begravelsen gir han 4 pd voks og 4 norske mark og 6 skilling sterling til offer. Han gir dessuten pengegaver til relikviekammeret i Hallvardskirken, til Klemenskirken, Nikolaskirken, Korskirken, Nonne[seter] kloster, Spedalskehospitalet, dominikanerne, fransiskanerne, slektningene Tora [og Ingebjørg - tilføyet senere], [kannikenes gårdsbestyrer og den andre bestyrerinnen - strøket ut] [og sin tjener Brynjulv - tilføyet senere], sitt drikkebeger av sølv til kommunet, [boder/småhus (domunculae) i kannikenes ... til sin prebende - tilføyet senere] og forskjellige bøker [til medkanniken Arne, slektningene Herbjørn prest og Tord prest - strøket ut] og sin klerk Brynjulv. Alt annet fast og rørlig gods går til søsteren Ragnhild.Medkannikene Erland og Arne innsettes som eksekutorer.
    Beseglet av utstederen og kannikene Erlend og Arne.»

    Sira Geirlaug var kannik i Oslo alt i 1267. Det er mulig at han var far til en Tord eller Torir, som var gift med Arne Kamps datter. Dette kan ha vært den samme Torir på Seim som er nevnt som lagrettesmann i 1359.

    Geirlaug Tordssons sønner, Tord og Torleiv, og datteren Ragndid er nevnt i et diplom datert Kjorteseter 04.05.1406, da Torleiv kjøpte 1/3 i Kjølset i Sør-Odal av sin søster og dermed ble eier av 2/3 i gården (DN III 581):
    «Ollum monnum þæim som þetta bref sea æder høyra sender Andres Gudhbrandzson q. g. ok sina kunniktgerande at vm daghen nesta æfter krosmæsso dagh vm varet ok a xvij are rikis mins vyrdulighs herra herra Eiriks med gudz nadh Noreghs konungs var ek a Kiortosætre som ligger j Straums sokn j Odale a Raumarike. tok ek þa þær ij skilriik vitne som Gerlaugher Þorleifsson þa þær leidde er swa eita Gunner Ogmundason ok Asa Ogmundzdotter er swa a book sworo meder fullom eidzstafue at þau visso þæt at þau varo syszskyne Þorleifuer ok Þorder Gerlaugssynir ok Rangdiidh Gerlaugs dotter æfter þui sem fader ok modher þeira ofta ok idholega firir þæim saghdo. Jtem took ek ok annor ij skilriik vitne som Gerlaugher fyrnemfder leidde ok swa a book sworo meder fullom eidzstafue er swa eita Haldoor Siughurdason ok Gødha Þorda dotter at þau visso þæt at Þorleifuer fyrnemfder atte frealsan ein þridhiungen j Kiortosætre meder allom þæim lutum ok lunnindom som þær till liggia æder leghit hafua fra forno ok nyo vtten gardz ok innan, æn annen þridhiungen køfte han af fyrnemfdo Ranghdidho syster sinne meder allom lutum ok lunnindom æfter þui som þæt bref som þa þær leset var þær vm vattar vnder þriggia skilrika manna incighle heilom ok vskaddom. Var ok Halzstein a Langaforsse som þa var fuller j vmbodhe herra Vlfs Joonssonar firi stemfder er þetta prof leith var. Till sanninda sætto þesser godher men siin incighle meder mino sira Vlfuer Asleifsson koorsbrodher j Oslo Gunner Jacopsson Hakon Ræppersson Asle Þoresson Ellinger Eiriker ok Haldoor Jsakssynir fri þetta bref som giort var a deghi ok are som firi seighir.
Tillegg:
Bagpaa samtidigt: Bref vm Kiorte sæter j Odale. som sira Gerlaugh gaf.»
Sammendrag:
Andres Gudbrandssön optager Vidnesbyrd om, at Thorleif, Thord og Ragndid vare Gerlaugs Börn, og at Thorleif eiede 1/3 i Gaarden Kjorteseter i Straums Sogn i Odalen, og havde kjöbt den anden Trediedel i samme Gaard af sin Söster Ragndid.
Kilde: Efter Orig. p. Perg. i Dipl. Arn. Magn. fasc. 83. No. 9. Alle 8 Segl mangle.     - Tord hadde barna Ogmund (Amund), Asmund, Hallvard og Gyda (gift med Haldor Sigurdsson).
    - Torleiv kunngjorde i 1370 at (sønnen?) Hallvard Torleivsson solgte knapt 5 øyresbol i Stangenes i Eidskog til (brorsønnen?) Hallvard Toresson. Hallvard Torleivsson var gift med Gudrid Erlandsdatter. Torleiv hadde bl. a. sønnen Geirlaug, nevnt 1406. Han var lagrettesmann i Odalen i 1370 (DN XVI 28). I 1391 nevnes han også som lagrettesmann sammen med Elling Isaksson i samband med et kjøpebrev som ble satt opp på Strøm i Odalen (DN I 388).
    - Ragndid var gift med Asmund Ljodolvsson. Han solgte i 1369 konas arvepart i Kjølset til svogeren Torleiv Geirlaugsson. Vitner var Ogmund, Asmund og Hallvard Tordssønner, som trolig var brødre til Geirlaug Tordsson. Diplomet er datert på Hjorteseter 04.10.1369 (DN IV 488):
    «Ollum monnum þeim sem þettæ bref sea æder hœyræ sendir Asmundær Liodolfs son q. g. ok sinæ. ek vil yder kunnikth gera at ek hefuer selth Þorleifue Gelaugs syni mæd iayrde ok handærbande Rangdido systur fyrnemdz Þorleifs kono minne þridiunghen j Kiortesætre er ligger j Straums sokn j Odale friælst ok heimmolth firir huarium manne mæd ollum lunnidum sem til hafua leghet fra forno ok niu vttæn gardz ok innæn. kenniz ek ok at ek hefuer vp boreth af optnemdom Þorlefue fyrstæ peningh ok œfstæ ok allæ þær j millium firir fyrnemfdæ jord eptir þui sem j kaup okart kom. skulum mit ok vera satter ok alsatter vm ol okor viderskipte minnæ lut æder meiræ sem mellom okar æder Rangdido hefuer vereth til þessæ dags. ok til sannyndæ setto þesser goder men Ogmundær Amundær ok Haluardær Þores son sin insiggle mæd mino insiggle firir þettæ bref er gort var a Kiortesætre a þorsdaghen nestæ eptir Mikials messo dagh a xv are rikis mins virduleks herræ Hakonær Noregs kononkgs.»
Sammendrag:
Aasmund Ljodolfssön sælger med sin Hustru Ragndids Samtykke til dennes Broder Thorleif Gelaugssön Tredingen af Hjorteseter i Straum, Odalen.
Kilde: Efter Orig. p. Perg. i Dipl. Arn. Magn. fasc. 71. No. 26. Seglene vedhænge.     Fra «Regesta Norvegica», Bind VI 1351-1369, nr. 1406:
    «Salsbrev utferda av Åsmund Ljodolvsson: Han har med samtykke av kona si, Rangdid, selt til Torleiv Geirlaugsson, bror hennar, tredjeparten av Kjølset i Strøm sokn i Odalen. Han har fått heile betalinga. Dermed er dei fullt forlikte om alle saker som har vore mellom dei.
    Besegla av utferdaren og av Ogmund, Amund og Hallvard Toresson».

    Ifølge Nord-Odal Bygdebok (bind II, side 176) og Sør-Odal Bygdebok (bind VIII, side 562) hevdes det at det er nevnt i 1381 at også sira Geirlaug ga en part i Kjølset, og at ættelinja bakover til ham derfor er svært sannsynlig. Diplomet - DN V 324 - er datert Nes 05.08.1381, men inneholder intet om dette:
    «Ollum monnum þeim sæm þetta bref sia æder høira senda Helgi Þordasson koorsbroder j Oslo Olafuar [Hal]uardzsson vicarius a Nesi ok Þordar Gerlauksson q. g. ok sina. meer gørom ydr kunnikt ath meer warom a Nesi manadaghen nest firir Lafranz messo anno domini mo ccco lxxxjo sagom ok hørdom a ær þaugh heldo handom saman Paal Þorgeirsson ok Jnga Þaraldadotter kona hans af einne halfuo en af annare halfuo Þorbiorn Asgrimsson mæder þui skilordhe ath fyrnem[pdh] hiun seldo Þorbiorne tumpt þa sæm øfre Hjælparagardher eithir badha lutana fore austan aana ok westan fore xx merkar pæningha frialsa ok heimolla firir hwarium manne honom ok hans ærfuingium til æuerdeligar eignar mæder ollum lutum ok lunnindom sæm til liggia æder læghit hafua fra forno ok nyio til fyrnempdre tumpt sæm ligger j Oslo. en sialfuar skal Þorbiorn swara þui ath ei ær skilum wppe haldith fore opnemdha tumpth firir konongs waldenom.»
Sammendrag:
Fire Mænd kundgjöre, at Paal Thorgeirssön og Inga Tharaldsdatter solgte til Thorbjörn Asgrimssön den övre Hjalparegaard i Oslo for 20 Mark Penge.
Kilde: Efter Vidisse p. Perg. af 3 Sept. 1421 i Dipl. Arn. Magn. fasc.56. No. 1.     Fra «Regesta Norvegica», Bind VII 1370-1390, nr. 964:
    «Vitnebrev om salg av tomt utst av Helge Tordsson, kannik i Oslo, Olav Hallvardsson, vikar på Nes, og Tord Geirlaugsson: De var samme dag på Nes da Pål Togeirsson og hans kone Inga Toraldsdatter solgte Torbjørn Åsgrimsson tomta øvre Hjalparegården, både den delen østenfor og den vestenfor elva, for 20 mark penger. Torbjørn skal selv svare for de forpliktelsene overfor kongedømmet som ikke er oppfylt med hensyn til tomta.»

    Geirlaug hadde visstnok også en datter som var gift med Gisle Amundsson. Gisle, som kanskje bodde på Onsrud i Ullensaker, vitnet da Angunna Amundsdatter på Jaer i Nannestad 01.10.1386 solgte Vaagstad i Nes (DN III 471):
    «Ollum monnum þeim sem þettæ bref sea eder heyra senda Paal Þorgeirs son Sighurder Orms son Haralder Haluardz son Gisli Amundz son ok Þolleifuer Oghmundzson q. g. ok sinæ. kunnightgerandi. at mer varom aa Jæddri j Holte sokn j Nordlæm a manedaghin nestæ eftir Mikials møsso aa vi. are rikis wars wyrduleghs herræ Olafs med gudz naadh Noreghs Dana ok Gota kononghs. saghom ok heyrdum aa at þau heldo hondum saman af einni holfuo Angunnæ Amunde dotter. af annære holfuo Þiostolfuer Andres son. gaf þa Angunnæ fyrnæmfd Þiostolui adernæmfdom xviii. auræ boll jærdar j sindzstæ gardinom j Vaghæstodum er ligger j Rofdali j Nes sokn a Raumariki med samþyktt Hafuordar Þordarsonar husbondi henni frialsæ ok heimolæ firir hueri(u)m manne med ollum lunnyndom sem till liggiæ eder leghet hefuir fra forno ok nyghio vttæn gardz ok jnnæn. till æuærdlegho eighu. honum ok hans ærfuinghium, gaf þa Þiostolfuer þer j motæ ein graan hest ok afhendi Hafuordi husbondi henni. skall ok Þiostolfuer gifua adernæmfdri Angunnu hæfzældo smørs ok halft pund maltz. aa huorio are medhan henni lif er. skall ok optnæmder Þiostoluer eighæ adernæmfdæ jord. frialsæ ok heimolæ firir huorium manni. eftir þi sem vattar fyr j brefueno, ok til sannyndi settom mer vor jndzcighli firir þettæ bref er gort var a deghi ok are sem fyr seghir.
Tillegg:
Bagpaa samtidigt: Bref vm Vaghastad.»
Sammendrag:
Fem Mænd kundgjöre, at Angunna Amundsdatter med sin Husbondes Samtykke gav Thjostolf Andressön 18 Öresbol i Gaarden söndre Vagestad i Rofdal i Nes Sogn paa Romerike.
Kilde: Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. Seglene mangle.     Fra «Regesta Norvegica», Bind VII 1370-1390, nr. 1323:
    «Vitnebrev om gave og motgave utstedt av Pål Torgeirsson, Sigurd Ormsson, Harald Hallvardsson. Gisle Amundsson og Torleiv Ogmundsson: De var samme dag på Jaer i Holter sogn i Nord-Lem da Arngunna Amundsdatter med samtykke fra husbonden, Håvard Tordsson, gav Tjostolv Andresson 18 øresbol jord i søndre Vågstad i Rofdali i Nes sogn på Romerike mot at Tjostolv gav Håvard en grå hest. Dessuten skal Tjostolv gi Arngunna 1 hefselde smør og ½ pund malt hvert år så lenge hun lever.»

    Ambjørg Gislesdatter var trolig hans datter. Hun var gift med Peter Jute og er nevnt i 1378 og 1402 (DN III 454 og 562). Datteren Tora Petersdatter var gift med Haftor Finkelsson på Folberg i Nes som var eier av Os i Sør-Odal.

    Gisle nevnes også i 1392.

    Gisle var trolig også far til Geirlaug Gislesson.

    Geirlaug vitnet om Harald Amundssons odel til Trauten på Sander i Odalen 06.06.1463 (DN VI 559):
    «Ollom monnom them som thetta bref sea æd[her høra senda M]agnus Gunnarson oc Geleg Gisleson sworne lagrette mæn j Odal q. g. oc sin[e] ku[nn]ickt [gørande] at mit warom a Sandenum som ligger i Sandz sokn i fyrde Odal sagom oc hørdom a at Harald Amundzson hafde lagt (oc) tingat med Alfue Alfsyni vm til thalu tha som Harald fyrder tottis hafua til Thrautin som liger j Sandz sokn i fyrde Odal oc Alfuer fyrder skulde the sin skel oc bæuisning. thede tha Alf fyrder ther god skel oc bæuisning fore mangom monnom samstundis oc hafde iauyrde af moder oc sisskanum hans Haraldz fyrdz oc af twi at han var ække innan landz tha thetta iauyrde war vt gifuit tha baud Alf fyrder Haralde fyrdom goduilia æpter sex manna matho æn Harald fyrder quad [tha] nei vider vtan sagdis vilia hafua sit odaal i g[en] swarade æn Alf fyrder vil thu hafua tit odaal i gen thet vil ek tik inthet spara swa framt at tu kant gøra tik thet til odaal gif mik mina pæninga j gen alla oc fulla oc vm thet at ek hafuer vel vøølt vm hus oc rudning gif mik ther likæ fore æpter sex manna mato æy wilde æn Harald fyrder tækkis thenne kosaabod vtan sagde vilia halda oc hafua hwad lagen gifer oc til sanind her vm sette mer okar insigle fore thetta bref ær giort var manadagen nest æpter trinitatis anno dominj m cd lxiii.»
Sammendrag:
To Lagrettemænd i Odalen kundgjöre, at Harald Amundssön ikke vilde indgaa paa Alf Alfssöns Forslag angaaende Gjenlösningen af Haralds Odel Thrauten i Sands Sogn i Odalen, som Alf havde kjöbt af Haralds Moder og Söskende under dennes Fraværelse udenlands.
Kilde: Efter Orig. p. Papir i Dipl. Arn. Magn. (uregistreret). BeggeSegl mangle.(Se foran No. 492). 1