Levde 1579.
Levde fra 1593 til 1605 på Seim, Sør-Odal (HE).
Levde fra 1608 til 1630 på Haug, Nord-Odal (HE).
    Haug må være den eldste gården i Nordbygda. Alt langt tilbake i eldre jernalder, kanskje omkring Kristi fødsel eller tidligere, slo trolig den første bonden seg ned på sandjordsområdet på haugen like vest for Haugsåa. Navnet på stedet ga seg selv, det ble «Haugr», som betyr haugen. Den forholdsvis tørre og lette jorda var godt skikket for et primitivt jordbruk. Bonden på Haug utnyttet sikkert hele området mellom Li og Breiby, og det må ha bodd flere generasjoner, kanskje også flere familier, sammen på den gamle fellesgården i Nordbygda. En gård den gang hadde altså en helt annen karakter enn den enkeltmannsgården vi kjenner fra vikingtiden og senere. I eldre jernalder ble et større område utnyttet fra en sentralgård. I siste halvdel av dette tidsrommet ble det bygd andre gårder av folk som flyttet ut fra urgården. I denne perioden ble Trauten ryddet og bygd fra Haug i vest og Holt i øst. Fra den tid av bestod Haug av området mellom Haugsåa i øst og Sandbekken/Trautåa i vest. I sør renner disse to åene sammen ut i Råsen sør for Nes. Innen dette området var det hundrevis av mål dyrkingsjord, og i vikingtiden (ca. 800-1050 e. Kr.) ble Nes ryddet på neset i sør og Linder på en morenerygg ca. 3 km oppe i skogen. I kristen middelalder, i den perioden som kalles gammelnorsk tid (ca. 1050-1350), ble Skyrud, egentlig «Sigurðarruð», ryddet ved Sandbekken nordvest for husene på Haug. Trolig kom det også opp et bruk sør for Skyrud. Dessuten ble selve Haug delt i to bruk, hvert på 18-20 øyresbol, og de to brukene hadde trolig husene ved ett tun. Disse 5-6 gårdene ble sikkert bygd av sønner eller svigersønner på Haug. Etter svartedauen ble alle brukene slått sammen til ett, og bonden på Haug med familien sin hadde igjen hele området, slik det hadde vært ved overgangen til vikingtiden vel 500 år tidligere. Slik varte det ved helt til 1690-årene.

    Haug var en fullgård i 1577. Skylda var på 1500-tallet og senere 2 skippund tunge. Gården skattet i 1657 av 4 hester, 23 fe, 21 geiter, 36 sauer og 5 svin. Den hadde i 1661 «noe ringe sagtømmerskog, videre tjæreved, bråteland og annen gardsnytte». Den fødde 4 hester, 12 kuer, 6 ungdyr og 16 sauer og det ble sådd 2 tønner blandkorn og 12 tønner havre. Tiende ble betalt av 12½ tønner blandkorn, 22½ tønner havre og 7½ tønner rug.

    Presten i Sand hadde i 1394 inntektene av to småparter i Haug, knapt 1 øyresbol (5 penningbol mindre enn 1 øyresbol) i den nordre delen («i nørdre lutanom») og det samme (5/6 øyresbol) i den søndre delen («i sydra lutanom»). Slike småparter var vanlige gaver fra bønder til bygdeprester og bygdekirker. I den lange nedgangstiden etter svartedauen ble de ofte glemt av eierne. Slik gikk det også her. På 1500-tallet og senere var hele gården i bondeeie, og det hadde den egentlig vært før også, for 1 2/3 øyresbol var bare en brøkdel av den gamle skylda, som trolig var minst på 36 øyresbol.

    Lagrettesmennene Asle Torersson og Hongeir Arnasson var på Haug i Sand sogn søndagen etter påske i 1423. De hørte at Roar Eriksson vedgikk å ha fått betaling av Alv Alvsson for en part han hadde solgt i Trauten. De samme lagrettesmennene hadde ført vært tilstede på Sand da Roar og Alv ble enige om salget. Det er mulig at Asle eller Hongeir var brukere av Haug.

    En Amund er nevnt i 1514. Trolig ble gården i 1567 brukt av Ola Gislesen fra Seim i Sør-Odal. Det ser ut til at han var gift med datteren til Gudmund Holter i Nes.

    «Gisle på Haug» lagrettemann i Odal, fikk fullmakt til å delta i hyllingen av Christian IV på Akershus (Odal 15.04.1591 - Aktstykker t.d.n. stændermøders hist. 1548-1661, I, nr. 109, side 66).

    Da den første skattelisten over bygningsskatten til Akershus kom i 1593-94, var en Nils bruker av Haug, antagelig var han en av sønnene til Gisle Semmingsen på Seim. Nils brukte Haug frem til ca. 1608-10 og kom så til Runni i Nes. Nils Runni var i 1624 eier av 18 lispund odelsgods i Haug.

    Gisle Semmingsen i Odalen er nevnt alt i 1579, så han må ha blitt en svært gammel mann. Han var bruker av Seim fra før 1593. I 1608 nevnes Gisle Haug som eier av Garvik. 20. august det året var det sak om delet mellom Garvik og Austvatn og det oppgis da at Gisle bodde på Haug. I 1610 føres han imidlertid i skattelistene som bruker av Seim, samtidig som han eide 25 lispund i Haug. Så han flyttet vel til Haug omkring 1608-10 samtidig som sønnen Nils flyttet til Runni, og var bruker på Haug frem til omkring 1620.

    Gisle Haug eide i 1615
  25 lispund i Haug i Nord-Odal,
  10 lispund odelsgods i Garvik i Nord-Odal,
  10 lispund i Auli i Oppstad og
    5 lispund i Seim.
    Senere gikk dette jordegodset - unntatt de 25 lispund i Haug - over til Hans Christophersen Seim, gift med enka etter sønnen Otter Gislesen. En sønn til Anders Arnestad i Nes (barnebarn til Semming Gislesen Seim) overtok Haug.

    I juni 1722 ble retten satt på odelstuften Linder i Odalen. Der leverte Anders Trane en skifteforretning av 13.03.1635 foretatt på arvetomten Vaagstad i Nes etter Gisle Semmingsen og kone Toruana Ottersdatter. Linder er nevnt i brevet, og hele skylda var på 5 lispund. Gården ble utlagt til Otter Seims barn og arvinger. Det er mulig at dette skifte ble avholdt 13.03.1631.

    I odelssaken om Garvik i 1722 får vi rede på en del om etterkommerne til Gisle. Retten ble satt etter stevning av Tosten Christophersen Garvik, som hadde Anders Trane til prosessfullmektig. Høgne Christophersen Fjell vitnet at Tostens far, Christopher Ottersen, var Otter Seims eldste sønn.
    Mens Trond Linder levde for 11 à 12 år siden, var Høgne med Tosten da han hadde med seg 160 dlr. som han ville løse gården med fra Trond. Ved de tider kom også Nils Haug til Linder med penger i samme hensikt. Trond erkjente at Tosten Christophersen Garvik var odelsmann til Linder, så han tok imot pengene hans. Senere hørte Høgne at Tosten hadde tatt pengene tilbake igjen fordi Trond ikke ville gi renter av dem, men begjærte å få bli på gården et eller to år til han fikk en annen gård. Linder hadde før skyldt 5 lispund, men Ola Torbjørnsen Linder satte skylda opp til 10 lispund for å få mer bruk i Haug skog, som var sameie med Linder.
    Ola Amundsen Kjernli blandet seg også i odelstvisten. Han mente at han hadde innløsningsrett fra Markus Torsen og avdøde Trond Linders barn som rette odelsmann. Finn Tannes og Søren Holt var formyndere for barna til Trond. Halvor Haug møtte på vegne av sin kone. Høgne Fjells sønn, Anders Høgnesen Li, var også vitne sammen med Embret Christophersen Holteiet. Ola Torbjørnsen Linder var Ola Amundsens farfar, og da Ola Torbjørnsen gikk fra gården, løste dattermannen Mikkel Tjøstelsen (gift med Marit Olsdatter) pantet inn fra Lars Finnsen. Lars flyttet fra gården så snart han hadde fått pantepengene sine igjen, og overlot den til Mikkel. Anders Trane spurte vitnet Embret Christophersen om han hadde sett eller lest gjennom noe dokument om Linder, men det hadde han ikke. Ola Torbjørnsen og dattermannen eide gården sammen i 20 år, men Embret visste ikke om det var «pant eller eiendom». Embret var 16 år «da han gikk i skole, og den tid hadde Ola Torbjørnsen lenge bodd på garden».
    Borild Bergersdatter Haug vitnet som Høgne Fjell. Det gjorde også Amund Paalsen Galterud, fullsøskenbarn til Christopher Garviks hustru. Det ble lagt fram skjøte av 24.02.1692 utstedt av Amund Ottersen Faller i Fet på 10 lispund i Garvik til Tosten Christophersen. Anders Trane leverte en skifteforretning av 13.03.1635 foretatt på arvetomten Vågstad i Nes etter Gisle Semmingsen og kone Toruana Ottersdatter. Linder er nevnt i brevet, og hele skylda var 5 lispund. Gården ble da utlagt Otter Seims barn og arvinger.
    Anders Ellingsrud, født på Sand og som bodde lenge på Føsker, kunne huske at Ola Torbjørnsen bodde på Linder og visste ikke annet enn at han besatt gården som sitt eget odelsgods. Ola pantsatte gården til Lars Finnsen, som hadde den i 10-11 år. Svigersønnen til Ola Torbjørnsen lånte penger av assessor Anders Simonsen til å løse inn gården, men «fordypet» seg så i gjeld hos assessoren at han verken kunne betale kapitalen eller rentene. Anders Simonsen tok over gården. Gunner Kroksrudeiet i Størja var 80 år og visste ikke annet enn at Ola Torbjørnsen eide Linder som sitt eget odelsgods. Kari Stormoen (henved 80 år) var faster til Trond Linder, og fortalte at Anders Simonsens tjener Anders Olsen Vormnes fikk gården etter Mikkel Tjøstelsen og hadde den i tre år. Deretter kjøpte Trond den. På Anders Tranes spørsmål svarte Kari at hun ikke «kunne lese skrift». Ambjørg Rovelstad var enke etter Lars Finnsen, og de hadde bodd på Linder i 11 år før Mikkel Tjøstelsen.
    Hans Musts transport på Linder 27.01.1700 til Anders Olsen Vormnes ble lagt fram for retten sammen med Amund Olsens odels- og åsetesskjøte til Anders Olsen av 16.01.1706. Anders hadde 22.10.1704 utstedt transport til Trond Amundsen på Linder. 1