Biografi - Biography

Storbonde.
Død 1657 på Skog, Skiptvet (ØF).

Levde 1611.
Levde 1627 på Skog, Skiptvet (ØF).
    Willum overtok Skog etter sin far.

"

Landskatt pinse 1626. Veme len, Skiptvet sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 78, legg 8, litra 17, bilde 3).

    Ved fordelingen av jordegodset etter faren i 1626 overtok Willum:
«Skough Vdj Skibtued szogenn Meell 1 Pund
Begbye i Borre szogenn 2 Pund
Huszebye i Raade szogenn 1 Pund
Borger i Skibtued szogenn 1½ Pund
Loffsgaard i Enningdall szogenn ½ Pund
Heller i Aschim szogenn 15 lispd.»

    Willum opplevde meget i de mer enn 30 år han satt på Skog, det var krig og atter krig og et skatteflåeri uten ende. Willum klarte seg imidlertid som oftest igjennom uten å måtte skille seg av med noe av sitt faste gods. Han må nok derfor ha hatt mange gode daler på kistebunden i tillegg til sine mange gårder.

    Willum ble boende på Skog. Vi finner ham der helt til 1657, det året han døde. Riktignok figurerer hans navn i enkelte skattelister i flere år etter den tid. Men slikt kunne forekomme. Listene over de årvisse fasteskatter ble ofte uten videre skrevet av fra det ene år til det annet, uten at skattydernes navn ble ført ajour, og skrivekarene i de Kongelige Rentekammere var ofte ikke særlig lokalkjente.

    I 1627 treffer vi Willum i Bygningsskattelisten med de for fullgårdene sedvanlige 60 skilling. Inntekten av hans faste eiendommer er 16 dlr. 1 ort, derav skal Kongen ha fjerdeparten, 3½ dlr. 1 ort 6 sk. I 1628 har han fått enda et skippund i Lobsgaard, Ingedal, så der eier han nu 1½ skippund, og hans inntekt er steget til 17 dlr. 1 ort. Men på grunn av Kong Christian 4.'s store utlegg til sin uheldige deltagelse i 30-års krigen ble Kongens part av Landsskylden det året satt til 2 tredjeparter, 11½ dlr. I 1629 nøyer Kongen seg med en tredjedel, men det er mange andre byrder som legges på gårdene i disse årene. Bygningsskatten er jo en gammel kjenning, dertil kommer i 1629 og i årene utover Garnisonsskatt ½ dlr., Officerskontribution ½ dlr. og endelig Kvegtidende, ½ dlr. for hver fullgård. Landsskatten er som før.

    I 1632 har Willum øket sitt gods betraktelig. Han har overtatt alle sin bror Erichs eiendommer unntatt Løken i Spydeberg, Riugh i Skiptvet, Bovum i Spydeberg, Brecke i Vigen, Kolstad i Askim, Tilleschiør i Eidsberg. Det ene skippund som Erich eide i Lobsgaard i Ingedal hadde Willum som før nevnt fått allerede i 1628. Dertil 6 lispund salt i Rolstad i Såner og ½ skippund i Røed eller Ruud i Skiptvet. Men var inntektene store, så var Kongens krav også store, i 1632 må Willum ut med halvparten av landsskylden, 14½ dlr. 2 ort ½ sk. 5 denarer. I 1633 er Bovum bortfalt, men da eier han et skippund i gården Mosvigen i Aremark og en hud i Agerøen på Hvaler. Mosvigen er bortfalt allerede i 1635, men Agerøen beholder han. Kongen er blitt rimerligere m.h.t. Landsskatten, nå nøyer han seg med fjerdeparten av Landsskylden, men tar det igjen på andre måter. I 1636 gjaldt det å styrke krigsflåten, og da blir det utskrevet en ny skatt, Baatsmannsskatten, som ble utlignet på enhvers samlede eiendom. Willum står i 1636 som eier av ialt 8 skippund 1½ lispund 1 hud, og hans Baatmannsskatt er: I 1636 1 dlr. 3 skill., i 1637, 1638 og 1639 1 dlr. 5 sk., i 1640 1 dlr. 6 sk., for da eier han enda en fjerding salt, men det står ikke hvor.

"

Jordebok 1642-43. Veme len, Skiptvet sogn (Lensregnskap Tune og Åbygge skipsreder og Veme len, eske 4, legg 6, litra 4, bilde 34).

    I jordebøkene 1642-43 står «Welom Skouwg» oppført for følgende avgifter:
«Arb peng. - 1 mark
Kornn - 1 fring [fjerding]
Smør - 18 [bismer]merker
Penge - 3 skilling
Fuoring - ½ dr.»

    Så var det krig igjen, denne gang med Sverige, 1643-45. Den ble kalt Hannibelsfeiden i Norge etter Kongens svigersønn, Hannibal Sehested, som dengang var stattholder i Norge, og som ledet krigen. Det var denne krig som endte så ulykkelig for Norge da vi ved freden i Brømsebro mistet Jemteland og Herjedalen. Skattene steg til det enorme. Nye kom til, f.eks. Rosstjenesten eller Rytterskatten, den var av de mere følelige. For Willums vedkommende utgjorde den 5½ dlr. 1 ort 3 sk. i 1643, men 12½ dlr. i 1644. Dertil kom Landsskatten, som både i 1643 og 1644 vaar 12 dlr. 1 ort 3 sk. Så alle de skatter vi kjenner fra før, dertil Knekteskatt eller Krudtpenge, Skatt til Rigens serdeles Nødtørft, og som toppen på det hele 12 dalers-kontributionen, som dog i 1647 ble nedsatt til det halve. Utallige bønder måtte i disse år gå fra gård og grunn, og mye jord byttet eier. Willum eier en kort tid gården Roe eller Raade i Raade, men skiller seg snart med den igjen. Den var på ½ skippund.

"

Koppskatt 1645. Tune, Åbygge og Veme len - Schibtued Sogenn (Lensregnskap Akershus len, eske 6, legg 5, litra 17, bilde 11).

    Koppskatten i 1645 viser for
«Thune, Aabøyde, Wembe och Hualløer Skibbrede, Schibtued Sogenn»:
Willum Schoug - 4 [personer]».

    Det har hele tiden vært et åpent spørsmål hvem som eide det andre skippund i Skog. For Willum eide kun halvparten, og hans far Asgaut likeså. Men i 1647 leser vi i luten over 6-daler-kontributionsskatten:

"

Kontribusjonsskatt 1647. Veme, Tune, Åbygge og Hvaler len - Schibtued Sogenn (Lensregnskap Akershus len, eske 193, legg 1, litra M, bilde 3).

    «Willumb Schough Schylder til Jachob Berigh i Rachastad soegnn 1 pund,
1 pund Eiger bundenn Selff 6 daler.»
Han betaler 6 dr. i skatt.

    Men Willum eier fremdeles Begbye i Borge, som skyldte 6 tønder korn, Breche i Quill sogn (Sverige) 6 tønder, Røed i Skiptvet ½ skippund med bøxel, Riug i Skiptvet 15 lispd. med bøxel, Heller i Askim 4 lisp., med bøxel, Kolstad i Askim 3 lisp. og Lobsgaard i Ingedal ½ lisp., begge uten bøxel, Agerøen på Hvaler 1½ hud med bøxel, og Roelstad i Såner 6 lispd. salt uten bøxel. Men så endelig, i 1648-49 finner vi Willum som eier av hele gården Skog, 2 skippund med bøxel og herlighet. Willum må ha vært ved usedvanlig god økonomisk makt, siden han i disse år, da skatteflåeriet florerte på alle hold, var i stand til å ta et slikt løft som å løse til seg halve Skog. I dette år er hans samlede inntekter 16½ dlr. 1 ort 10 sk. i landsskyld av de mange eiendommer, men derav må han ut med det halve i Rytterskatt. I de følgende år går riktignok denne skatten ned til omkring det halve, men det er en rekke andre skatter, tildels meget krevende. Det er stadig uoverensstemmelser og rivalisering mellom Tvillingrikenes og Sveriges konger, og selvfølgelig gikk det ut over folket. Enten rustet Kongen til krig, eller det var krig - som oftest med negativt resultat for Danmark-Norge, - eller også måtte de som ennå hadde noe av sitt i behold gjøre nesten overmenneskelige anstrengelser for å bringe landet på fote igjen, - til neste krig.

    14.12.1655 anla Willum Schoff sak mot Per Pedersen for at han hadde løpt av sin tjeneste. Dom (Rakkestad tingbok nr. 11, folio 97b).

    Willum ble ikke spart, dog greide han å berge sitt jordegods intakt gjennom de onde år. I 1657 kom neste krig, Krabbekrigen, som i 1658 endte med den ulykkelige fred i Roskilde da vi mistet det rike Båhuslen, og så den såkalte «revansjekrig», 1659-60, som enn ytterligere utarmet særlig de østlige deler av landet. Men disse kriger slapp Willum å oppleve. Han døde i begynnelsen av 1657 og da ble gården Skog delt mellom hans enke og hans eldste datter Rønnov og hennes mann Torchild Olluffszen Borger. (Skifte 09.11.1657.) 1