Biografi - Biography

Uforsket på Skog, Skiptvet (ØF).

Levde fra 1640 til 1672 på Skog, Skiptvet (ØF).
    I all lokalhistorisk litteratur har Anne patronymikonet Andersdatter. Sten Høyendahl har imidlertid påvist et skjøte utstedt på Huseby i Tesal fra 1631 i Riksarkivet hvor hun konsekvent kalles Amundsdatter.

    Martha Østensvig hevder i «Gården Skog i Skiptvet gjennom 500 år» at Willum hadde giftet seg til parten i Røed «for vi får senere høre at det er hans hustrus odel. Hennes navn var Anne». Vi får ikke høre mer om dette. I Runar nr. 1/81 hevder Svein Skahjem at Anne Andersdatter var fra Rud i Skiptvet og ble gift med Willum Asgautsen Skog. Dessverre oppgis ingen kilde. Sverre Dürbeck skriver i «Litt om Gården Skog i Skiptvet» at det nok er et åpent spørsmål hvor hun kom fra. Skattemanntallet i 1615 viser at Johanne på Skog sammen med Willums far, Asgaut Skog, eide det meste av Rød. Gårdens skyld var på 1 pund og 3 skind, de senere tilhørte Spydeberg kirke. Johanne og Asgaut eide tilsammen 17 lispund. I 1645 eide Willum 10 lispund i gården, Iver Arnesen Børud eide de øvrige 10. Iver eier forresten også bl.a. Dal i Trøgstad på 6 lispund som Johanne eide i 1615. Brukerne på Rød var leilendinger. Om Anne Andersdatter var fra Rød, skulle man vel vente at det var en Anders på den gården i det aktuelle tidsrum. Men i 1610 er det en Siver der, i 1632 Hofuel og i 1664 Hoel Siversen.

    Anne og Willum hadde følgende barn:
Gunhild, gift med Hans Christensen Sø-Mysen, frivillig skifte 08.10.1683.
Rønnov, død 1675, gift med
              I. Erik Borger i Skiptvet,
             II. Thorkild Olsen fra Hellesjø i Hemnes, Høland.

    Etter at Willum døde i begynnelsen av 1657 ble gården Skog delt mellom hans enke, Anne, og hans eldste datter Rønnov og hennes andre mann Torchild Olluffszen Borger. Denne forandring fremgår bl.a. av en ny skatteliste, Kvegskatten, som ble pålagt bøndene i 1657 av
   «Alle deriz haffuende Creature.
       - Aff Hest, Oxe, Koe eller Quie som er offuer ett Aar Gammell - 8 skill.
       - Aff ett Aar Gammell Suin - 1 skill.
       - Aff en Geed - 2 skill.
       - Aff ett Faar, Veder, Lamb eller Gede - 1 skill.»

    Torchild og Anne hadde hvert sitt bruk på Skog. Kvegbestanden på Annes bruk var «3 Hester, 9 Støcher Kiør, 8 Støcher Søver, 1 Støche Suin, tilsammen 1 Dal 9 sk.»

    Torchild hadde dog ikke straks flyttet til Skog ser det ut til, for han kalles ennå i et par år som regel Torchild Borger eller Berger i skattelistene. F.eks. i 1658-59, da vi leser i listen over odelsskatten:
«Anne Schou Eyer:
    I samme Grd. Shou 1 schippd.
    I Begbye i Borge Sogn 1 schippd. och 4 lispd.
    I Røed ½ schippd.
    I Aagerøen 1½ hud 1 schind 1 schinchling
                   Skatt 4 Dal 3 Ort 11 Sk.»
«Torchild Berger Eyer:
    I samme Grd. Berger 1 schippd.
    I Schou 1 schippd.
    I Kolstad 1 fiering
    I Rolstad 6 lispd. Salt
                   Skatt 3 Dal 2½ Ort»

    Neste år har Torchild flyttet til Skog. For i Odelsskattelisten, som ellers har samme ordlyd som den foregående, kalles han Torchild Schou, og listen over hans jordegods begynner med: «I samme Grd. Schou...». Alstså bor han der.

    Torchild og Anne satt med hver sin Skoggård i mange år. I 1662 leser vi:
«Skouff som Torchild och Anne paaboer eyer Selff Thill samme A: Mel 2 schippd. (Arremel = Havremel). En liden quern Fald som Mallis paa Høst och Vaar naar flom ehr. Bruges aff Besidderne. Lagt J Schat for 8 rdlr.»

    1660-årene var kostbare år, skattenes antall viste en økende tendens og som de velstandsfolk de var, måtte Torchild og Anne være med på dem alle, enten de nå skulle ytes i form av penger eller naturalier. Dog slapp Torchild å betale Rytterskatt, han var «Rytter-Legsmand», dvs. gården var «Dragon-kvarter», som det senere ble kalt, og pliktet å holde hest og rytter i beredskap for Kongen i tilfelle av krig. Verst var året 1659-60, da Kongen ved siden av alt annet påla sine trofaste undersåtter 12 daler-skatten. Den fikk mang en ærlig bonde til å gå fra gård og grunn. 12 daler var en liten formue dengang, og hvor skulle den alminnelige mann i de krigsherjede distrikter ta pengene fra?

    Anne holdt skifte med de to døtrene i 1668 (Skifte 09.09.1668), men både hun og Gunhild var misfornøyd med skriverens måte å ordne sakene på. Gunhild anla sak mot sorenskriver Lucas Hansen om skiftet, og de to søstrene kunne ikke enes, hverken om medgift, om arven etter faren eller om det som mora godvillig hadde skiftet mellom dem. Saken kom opp for lagmannen i Fredrikstad, og han fant for rett at den eldste søsteren Rønnaug skulle ha hovedbølet Skog. Dessuten fikk hun 4 gårder til, bl.a. Bovum, Spydeberg. Gunhild, den yngste av de to, fikk 1½ skippund med bygsel i Borger, Skiptvet, som hun holdt for å være jevngod gård med Skog. Videre fikk hun 1 fjerding med bygsel i Rud, Skiptvet, 15 lispund med bygsel i Rjuk, Skiptvet, og 6 tønner stritt byggmalt med bygsel over 2 huders rente i Begby, Borge (Lagmannsdom 09.01.1672).

    Da Anne holdt oppgivelsesskifte, ba hun om å få tilbringe de siste årene av sitt liv hos Gunhild på Mysen. Siden Gunhild klaget på alle oppgjør innen familien, kunne det virke som om hun ikke ville ha moren hos seg på Mysen. Lagmannen tok da inn i sin dom følgende angående «den gamle bedagede mors opphold, som Gunhild hittil ikke har villet forestå eller bekvemme noe til å bekoste efter skiftebrevets formelding, da på det (at) samme bedagede kvinne formedelst hennes egen gode vilje mot hennes barn, idet hun således udi hennes levende live har avstått sitt gods og sin rett, ikke skal lide noen nød udi hennes alderdom og skrøpelighet, er derfor tilkjent hennes datters mann bemeldte Torkild Skog, som hun endelig vil ha sitt opphold (hos).» Torkild skulle få alt det som Anne fortsatt eide. «Derimot skal Torkild forsørge henne med opphold så lenge hun lever og gjøre henne en hederlig begravelse.» (Lagmannsdom 09.01.1672.) For å rette på inntrykket skrev Gunhild en erklæring om at hun gjerne ville ha moren hos seg på Sø-Mysen og forsørge henne der. (Erklæring 20.01.1672.) 1