Biografi - Biography

Storbonde, lensmann.
Død omkring 1625 på Skog, Skiptvet (ØF).
Uforsket i Store Løken, Spydeberg.

Levde 1600.
Levde 1610 på Skog, Skiptvet (ØF).
    Vimar á Vimum, er et fellesnavn, som i de eldste tider omfattet Skiptvedt og Spydeberg. Senere ble navnet skrevet Vemme eller Vembe, mere utførlig «Wembe Skipreede». Da landet ble inndelt i fogderier, kom Skiptvet til å sortere under Rakkestad Fogderi.

    Det er mange gamle og tradisjonsrike gårder i Skiptvet, men neppe noen som kommer opp imot gården Skog. Navnets betydning er enkel, det gamle norske ord «Skógr» betyr «skog». A. N. Kiær omtaler Skog under «Mærkelige gaarde og steder» i «Norges Land og Folk» 1885: «..., paa gaarden tidligere kirke, der endnu i forrige aarhundrede benyttedes (efter Skiptvet kirkes brand 1762), senere hver 3die høitidsdag indtil 1792, nu findes ingen levninger paa stedet, men i Universitetets oldsaksamling findes en jernbeslaaet dør og en nøgel fra den. I kirken fandtes en altertavle, foræret 1701 af general Folchersahm. Efter sagnet var den en love kirke, opført af gaardens opsiddere i anledning af et jordefald». Oluf Rygh skriver om kirken: «Bestod ogsaa efter Reformationen som Gavekirke», dvs. kirkens gods er lagt til en annen kirke, og opprettholdes senere kun ved gaver.

    Den «Røde Bok» forteller om Skog i 1401 (side 175):
«Anno eodem atte Skoghs kirkia swa mykit j æignom till prestekiune
[I dette år eide Skogs kirke så meget i eiendommene til prestenes underhold]
    Ladæimer aller xiiij aura boll [i Laum alle 14 øres boll].
    Finds rudh alt xij aura boll [i Findsrud alle de 12 øres boll].
    Vanger aller X [i Vang alle 10].
En þetta atte kirkian seer till vmbota [Og dette eide kirken til vedlikehold]
    I Riuki xij aura boll [i Rjuk 12 øres boll].
    I Vambanesi vj aura boll [i Vammenes 6 øres boll].
    I Rudi vj aura boll ok serdeilis h. iij óyris boll j samre iord lauk Munamer a Skoghe,
       [i Rud 6 øres boll, og dertil halvtredje øres boll i samme jord, skjenket av Munan på Skog,]
       och ij aura boll luku arfer Endridz a Skoghe [og 2 øres boll skjenket av arvingene til Eindrid på Skog].
    I Sætzskauti ij ærtoga boll [i Sølskauten 2 ørtugers boll].»

    Den Munan på Skog som nevnes her er identisk med Munan Thorleifsson Stumpe, en ettestor og mektig jorddrott, som eide en mengde gods i det sydøstlige Norge. Vi finner i Diplomatariet hans navn knyttet til en rekke kjente gårder foruten Skog, så som Hønstvedt i Skiptvet, Frøshaug i Trøgstad, Ramstad i Hærland, Krosby i Trømborg, Tomb i Råde og to gårder Berg i Sørum på Romerike. Han hadde også eiendommer i Sverige. Det framgår av den «Røde bok» og av brev i Diplomatariet at Munan hadde en medeier til Skog og Hønstvedt, nemlig Eindrid Unasson.

    I flere diplomer nevnes også hans hustru. Hun kalles dels Gyrid Anundsdatter og Gyrid Haraldsdatter, så Munan har vel vært gift to ganger.

    I et brev utstedt i Oslo 11.07.1388 kunngjør Haakon Munansson [Stumpe] og Ogmund Berdorsson [Bolt] at Munan Thorleifsson og Kolbjørn Hermundsson lovet biskop Eystein av Oslo å holde dom mellom dem i en arvesak (DN IV 552). Dette brev forteller oss kanskje mer enn noe annet hvilken posisjon Munan på Skog hadde i datidens Norge. Ogmund var riksråd og dronning Margreta Valdemarsdatters betrodde mann. Det var nok ikke hvem som helst Ogmund ville betro å holde dom i hans saker. Men kort tid senere må Munan være død.

    Neste gang vi hører om gården Skog i Diplomatariet, gjelder det hans annen hustru, Gyrid Haraldsdatter. Gyrids far, Harald, var kommet i skade for å drepe en mann ved navn Sigurd Svarte. For å betale den bot han i den anledning var blitt idømt, hadde han lånt 50 mark sølv av Ogmund Berdorsson. Men Harald døde før han hadde ordnet med tilbakebetalingen, så hans datter Gyrid måtte påta seg farens forpliktelser. I et brev utstedt i Oslo 13.10.1393 kunngjør fire menn at Gyrid Haraldsdatter avsto Bearfossen i Eidsberg og hele nordre Thufn (Tomb) i Råde sogn til Ogmund for den gjeld på 50 mark som hennes far skyldte for Sigurd Svartes drap. Men om noen med lovlig rett skulle frata Ogmund jorden i Thufn, så skal han i stedet få like meget jord i Skog i Skiptvet (DN II 537).

    I 1577 stevnet Lauritz Mogensen på egne og sin medarving Oluf Skinnerøys vegne Valgerd Skraatorp på vegne av Asgaut Erichsen om «en gaard kaldis Husseby ligendis ij Tessell sogen». Gården skulle være Thores rette odel, og Valgerd ble bedt om å legge frem sine adkomstbrev om hvorledes Asgauts foreldre hadde bekommet den. Det ble da fremlagt
    «nogen gamlle pergamentz breffue vdgiffuen ij Kongh Eriks tidt, lydendes at ij [to] Husseby gaarder skulle vere en fordom lagmand aff Tonsberg tilddømt effter reth odells Withne som the menthe ath vere affkomen, huilcken the icke nu her skeligen beuise kunde».
    Lauritz og Oluf mente altså at de stammet fra lagmannen, men at de ikke kunne bevise dette der og da. Valgerd svarte at gården hadde «ligeth amageløst [uten anke] wnder forne Asgotz forelder», og hun fremla en lagmannsskurd fra «Salsborg» [Sarpsborg] om at Huseby hadde ligget under Asgauts foreldre i lange tider. Videre bekreftet Valgerd at pergamentsbrevene vedkom såvel Asgaut og hans foreldre som som Lars og Oluf.

    Det er vanskelig å avgjøre om formuleringen «foreldre» i dette tilfelle betegner Asgauts foreldre eller forfedre. Det vesentlige i denne sammenheng er at Valgerds utsagn uttrykkelig fastslår at både Lauritz og Oluf stammet fra lagmannen, slik de selv hadde hevdet. Samtidig er det et indisium på at lagmannen var en av hennes egne forfedre, nemlig Valgerds farfars farfar, Sigurd Sjøfarsson. Sigurd, som var gift med en av Oluf Torstenssons døtre er nevnt som lagmann i Tønsberg i perioden 1429-1438.

"

Avtegnet i Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt.

    Ved Christian IV's hyldning i 1591 er «Asgout Ericksøn» en av de 12 lagrettemennene som besegler allmuens fullmakter for Skiptvet. Hans segl har initialene «A E», men hans bosted er ikke nevnt. Det var også en lagrettemann ved samme hyldning som het Hofuor Olufssøn. Hofuor er sikkert identisk med den Hofuor Aamodt som var lagrettemann ved prins Christians hyldning i 1610.

    I 1599 er Erich Skog lensmann i Skiptvet, hans farsnavn er ikke nevnt. Opplysningen fremkommer i et dokument som ble satt opp etter et møte 30.04.1599 ved Onstad sund i Askim. Overfarten over sundet ble da ordnet. Det møtte 22 lagrettemenn, 3 tingskrivere, 5 fogder og 11 lensmenn, alle navngitt. Dokumentet finnes blandt innkomne saker til Akershus Stift og Amt, pk. 39 - I.

    Kong Christian IV, den store byggherre blant de dansk-norske konger, ville gjerne sette i stand Akershus Slott og Festning, slik at borgen både som kongebolig og som forsvarsinnretning kunne svare til tidens krav. Bygningsskatten til Akershus ble en årviss foreteelse. Hver helgård eller fullgård skulle betale 60 skilling pr. år, halvgårdene 30 skilling. Nå er hverken Bygningsskatten eller de andre skattemanntallene oppbevart for alle år, men dog for de fleste.

    I Bygningsskattemanntallet for Wembe Skiprede i Skidthuedt Sogen i året 1600 støter vi på gården Skough. Den betegnes da som helgård og skal ut med 60 skilling, likeså i 1604. Disse skattelistene viser kun gårdenes navn, først i 1610 får vi vite hvem som sitter på Skog. Det er «Assgud Skoug». Han er bygdas rikeste mann, men eier selv ikke noe i Skog og må derfor være bygselsmann på denne gården. Muligens er han sønn til den Erich som nevnes i 1599.

"

Landskatt Martini 1610, Veme skibsede, Skiptvet sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 26, legg 6, litra 18, bilde 2).

    Landsskatten for 1610 viser:
«Jordeigende Bønnder Wdi Wembe Schibrede:
Schidtued Sogenn : Assgud Skougs Jnndkompst.
    Breche Vdj Wiigenn (Båhuslen), schylder 2 pund
    Haffen (Havn) ibid., schylder 4 tønder
    Hull Jbidem, schylder 1½ tønde
    Begbye i Borre sogenn (Borge) 2 pund
    Moum ibdm. 2 pund
    Hornes i Schieberig sogenn 1 pund
    Loffsgaard i Jngedals sogenn 2 pund och 2 huder
    Wiiger i Onnsøenn 2½ huder
    Husebye i Rode sogenn 1 pund
    Brødermoen i Edzberg sog. 4 lispund
    Heller i Aschim sogenn 15 lispund
    Rud i Schibtued sogenn 4 lispund
    Kolstad i Aschim sogenn 1 fieringh
Der aff er giffuenn effter Kong. May.'s Breff den 4de partt som belober
    Penninge 10½ daler 1 ort 1 sch. 5 denarer.»

    Asgaut eide bl.a. 1 pund i Huseby i Råde. Det er ikke nevnt hvilken Husebygård dette var. Men i 1631 skjøter sønnen Villum 1 pund i Huseby nordre i Tessal sogn til Hans Danielsen, Norum i Råde, for 153½ rdl. ifølge et utrykt diplom i Riksarkivet. Antagelig er dette den Huseby-gården som ifølge skattematrikkelen i 1647 tilhørte Tombgodset. Denne gården var på 3 skippund. Asgaut og Villum må derfor ha hatt medeiere.

    Den velættede Asgaut Eriksen, som stammet fra en lagmann i Tønsberg, er et godt eksempel på at de gamle godsrike slektene hadde forbindelser til mange bygdelag. Når vi ikke senere hører mer om ham i kildene fra Råde, er det ytterligere et indisium på at han er identisk med Asgaut Skog i Skiptvet.

    En vesentlig del av Asgaut Skogs store jordegods, som i 1615 besto av 8½ skippund 9 lispund, 9 tønner korn og 4½ huder, lå i Ytre Borgesyssel. I 1611 eide han 1 skippund i Huseby i Råde, og av hans gods finner vi bl. a. 1 skippund i Hornes i Skjeberg og 2 skippund i hver av gårdene Begby og Moum i Borge. I Los-gård i Ingedal eide Asgaut 2 skippund og 2 huder og i Viker i Onsøy 2½ hud. I 1615 sitter han ikke lenger med det ene skippund i Hornes i Skjeberg, men har derimot 1 skippund i Berg og 15 lispund i Lisle i samme bygd.

    En slik konsentrasjon av jordegods kan vanskelig skyldes annet enn arv. En av de kjente adelsslektene i Skjeberg er Hornes-ætten. Ved skiftet etter Frantz Jonsen på Hornes og hans hustru Bothild Jonsdatter arvet sønnen Christopher bl. a. 1½ skippund korn i Huseby i Råde. Nå er det flere Hornes-gårder enn de to gårdene den nå kjente Hornes-ætten satt på, Store Hornes og Kåre-Hornes. En annen samtidig oppsitter på Hornes er nevnt i rettssaken om grensen mellom Missingen og Åkeberg i 1592. Det ble da fremlagt et provsbrev fra Thorer Hornes i Skjeberg, som 24 år tidligere hadde tjent hos Anders Missingen. Asgaut Skogs slektsforhold er fremdeles ukjent, men hans jordegods og forbindelser med andre ætter gjør at spørsmålet nok kan avklares bedre enn hittil. Det skal bare nevnes at ved arveskiftet etter Amund Gundersen og Jøran Villumsdatter på Søegaard i Øymark 20.01.1589, fikk Tord Amundsen 1 fjerding i Moum i hjemmegave. Tord og Gunder Amundssønner reiste i 1596 arvekrav på Østby og Østby gods, som de ville overta på morens vegne. Det er imidlertid ikke dokumentert at Asgaut kan knyttes til Søegaard-slekten.

    I 1615 bodde det en Johanne på Skog. Det heter i skattemanntallet for dette året at hun har sin «værelse hos hennes slekt». Hun må ha vært gift med lagmannen Hufuord Aamodt fordi hennes eiendommer tilsvarer de eiendommer Hufuord er oppført med i skattemanntallet fra 1610:
    «Hoffuord Aamodtz Jndkompst.
  Løckenn i Spydeberigs Sogenn - 2 pund.
  Kolstad i Aschim Sogenn - 1 pund 1 fgr.
  Rinng i Schidfued Sogenn - 15 lispund.
  Rud ibid schyller - 15 lispund.
  Dall i Trøgstad Sogenn - 6 lispund.
  March [Mørk] i Spydeberg Sogenn - 2 lispund.
  Klunnd i Marcher - 1 pd. miell, 1 pd. 6 b. Smør och 6 Kalff Schinnd».
    De har formodentlig ikke hatt barn da hennes eiendommer overtas av Asgaut og hans barn. Det er rimelig å anta at hun er Asgauts søster.

    I tiden frem til 1618 erverver Asgaut halve Skog. I 1647 eier sønnen Villum denne parten, Jakob Berg i Rakkestad den andre. I 1648-49 føres Villum opp som eier av hele Skog.

    I Landsskatten til Martinsmesse 1618 har vi atter en oppregning av Asgaut Skogs gods. Han har enda flere gårder nå enn i 1610, noen har han kvittet seg med og andre har han erverved seg, bl.a., som den viktigste, halve gården Skog, 1 skippund. Vi må huske at det var jorden som var den viktigste verdimåler dengang, og de rike storbønder handlet med sitt jordegods og byttet panter omtrent som vi i våre dager handler med aksjebrev og andre verdipapirer. Og når ekstraordinære forhold, som f.eks. krig med dertil hørende ødeleggelser og dyrtid førte til at mange måtte gå fra sine gårder, da var det anledning til å slå til seg verdifulle eiendommer for den som hadde det de gamle kalte «pengevett» og forstod å bruke det. Og Asgaut har sikkert vært godt utrustet i så henseende.

"

Landskatt Martini 1618, Veme skibsede, Skiptvet sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 49, legg 2, litra P, bilde 2).

    I 1618 eier han følgende gårder og gårdeparter:
  «Vdj Bierke j Wiigen 5 tdr. Arre Kornn 8 Daller
  Vdj Bønssuenn ibdm 4 tdr, Malt Kornn 6 Daller
  Vdj Lobsgaard J Engedalls Sogenn Kornn 2 Skippd 6 Daller
                                                             Huuder 2 Skippd 2 Daller
  Vdj Berrigh j Skieberigh Sogenn Kornn 1 Skippd., er 3 Daller
  Vdj Liszle Enng (Lilleng) ibdm. 1½ td. Malt Kornn 2 Daller 1 ort
  Vdj Begbye J Borre sogenn 2 Schippd. 6 Daller
  Vdj Modum ibidm. 2 Schippd. 6 Daller
  Vdj Husebye j Rode Soginn 1 schippd. Kornn 3 Daller
  Vdj Rud j Skipthued Sogenn Kornn ½ schippd. 1½ Daller
  Vdj Kolstad J Askimb Sogenn Kornn 1 schippd. 1 fiering 3½ Daller 1 ortt.
  Vdj Wiiger J. Onnsøenn Huder 2½ schippd. 1½ Daller 1½ ortt,
  Vdj Hellder. Korn 15 lispd. er 2 Daller 1 ortt.
  Vdj Riug Korn 15 lispd. er 2 Daller 1 ortt.
  Vdj Søndre Mørch j Spydeberg 1 lispd. er 12 skill.
  Vdj Skouff j Skipthued Sogenn 1 Schippd. 3 Daller
Her aff Thill Kommer Kong. Mayes. denn fierde partt Som er
          Pennge 14 daler 1½ album.»

    «Album» som danskene kalte «hvid», er en ganske liten mynt, likeså «denar» og «penning». Vi treffer ofte disse betegnelser i skattelistene.

    De siste 4 fjerdinger (1 skippund) i Kolstad Søndre, Askim, kjøpte han i 1618 av Helge Kolstad som i 1617 nevnes blant Askim sogns odelsbønder.

    I 1620, 1623 og 1624 har vi også oppregninger av de gårder som helt eller delvis tilhørte Asgaut Skog. Han har ikke mere Bønsveen i Båhuslen, men ellers er det omtrent det samme år for år. I 1625 eier han også 1 skippund i Løken Store, Hovin, Spydeberg, det er 3 dlr. og 6 lispund i Tilleschiør, Eidsberg, d.e. 3½ ord 2 skill. Det er siste gang vi møter ham, så han er vel død det året. Men hans navn figurerer i mange andre skattelister enn Landsskatten. Således alltid i den årvisse Bygningsskatt til Akershus med 60 skilling. I 1617-18 har vi en liste over «Krigsmunition», dvs. utlevering av våpen til bøndene i Norge. Det ble av Kongen regnet som et slags privilegium like overfor nordmennene, et tillitsvotum til de norske bønder, som så ofte hadde vist seg som tapre forsvarere av sitt fedreland, nå sist ved Gudbrandsdølenes innsats ved Kringen i 1612. Det var blitt mote i Danmark å lovprise de norske Bjærge og de norske bønder, og Kongen ville gjerne vise dem sin bevågenhet. De danske bønder fikk ikke bære våpen. Riktignot måtte nordmennene betale disse våpen selv, men på den måten fikk vi da ikke så få gode våpen til landet, og det kom oss til nytte både da og senere.

    Stattholderarkivets adels- og odelsjordebøker fra 1624-26 mangler dessverre for Veme len.

    «Aszgudt Skouff : Haffuer Bekommit Thuende Muskieter och Werger, medt Sinne Thilbehøringhe», står det i listen. Kong Christian 4. gikk også inn for å styrke krigsflåten og utskrev til det formål «Galeischatten», 60 skill på hver fullgård, og i denne skattelisten finner vi naturligvis Asgaut, første gang i 1619.

    Asgaut hadde iallfall 3 barn:
Erich, Store Løken i Spydeberg. I denne gården eier han 1 pund, dvs. halvparten.
Willum, overtar Skog, gift med Anne Amundsdatter.
Jøran, gift med lensmannen Christoffer Jensen, Vestre Vister i Skiptvet.

    I 1645 eier lensmannen 1 pund i Store Løken i Spydeberg. Denne gården hadde Johanne på Skog i sin tid eid i sin helhet.

    Som før nevnt ser det ut til at Asgaut døde i 1625, for i 1626 er det hans 2 sønner som har delt hans gods mellom seg. 1