Biografi - Biography

Gårdbruker.
Født omkring 1642 på Mysen Søndre, Folkenborg, Eidsberg (ØF).
Død 1719 på Mysen Søndre, Folkenborg, Eidsberg (ØF).
Begravet 05.03.1719 i Folkenborg, Eidsberg (ØF). 2

    Erich sto for en god del av gårdsdriften allerede mens moren levde. I begynnelsen av 1680-årene var han kirkeverge sammen med broren Tord på Randum. Blix-familien i Fredrikstad hadde pantsatt Sø-Mysen til Mysenfolka, og da den første panteperioden på 27 år utløp i 1701, ble gården ikke innløst, og en ny panteperiode begynte. Mysenfolka betraktet allerede gården som sin.

    Han fikk 07.04.1689 bykselseddel på halve Sø-Mysen av sine brorsønner Syver og Hans Tordssønner Randum, ettersom de arvet denne gårdparten etter faren, tinglyst 09.04.1689 (HF tingbok nr. 24d, folio 6a). Den 20.09.1696 solgte Hans Randum sitt ½ skippund med bygsel til farbroren for 50 Rdl., tinglyst 23.10.1696 (HF pantebok nr. 1, folio 123 og 124, tingbok nr. 30, folio 27b):
-->>> Transkriber.

    Erich beholdt halve Jaren helt til sin død. Faren hadde pantet til seg Skjør, og Erich innløste søsknenes parter i 1688 og eide halve Skjør så lenge han levde. i 1689 kjøpte han Sø-Langnes.

    Han skaffet seg også Henningsmoen, Trøgstad, men fikk mange ergrelser i forbindelse med denne gården. Herr Niels Muus, sogneprest til Trøgstad, skiftet i 1674 med sine barn og barnebarn, og stesønnen Anders Andersen Trøgstad, kjøpmann i Kristiania, fikk Henningsmoen i arv. Han pantsatte gården til Tørris Kvisler i Solør for 132 rd. I 1692 ble Henningsmoen pantsatt til Erich Mysen av Erich Nilsen for 140 rd. Det fantes ennå en pantsettelse av gården, men obligasjonen var ikke tinglest og ble ikke godkjent av retten ved en senere rettssak. I 1696 fikk Erich Mysen såkalt odelsskjøte på Henningsmoen av Anders Andersen Trøgstads barn, Finn Andersen Brennemoen og Torbjørn Andersen Brattvet i Trøgstad. Tørris Kvisler gikk til sak om dette forholdet, og to menn kom med dommen for å forkynne den for Erich Mysen. Ifølge en rettssak om Henningsmoen i 1794 (hundre år senere) ble det hevdet at Erich Mysen hadde skjenket forkynnelsesmennene fulle og kjøpt Overhoffrettens dom av dem. Erich sendte de 132 rd. pluss 20 rd. i omkostninger til Tørris Kvisler, som kvitterte for pengene. (Kvittering 16.09.1699.) Denne kvitteringen lot Erich kunngjøre for retten. Etter en ny sak, som gikk helt til Høyesterett, ble Erich Mysen dømt til å betale Tørris Kvisler kapital, renter og omkostninger på i alt 400 rd. Senere prøvde Anders Andersens etterkommere å ta igjen Henningsmoen gjennom mange rettssaker.

    Erich fikk vanskeligheter med Laslett også, grannegården til Henningsmoen. Det var Asbjørn Slitu og Størker Sletner som eide Laslett den gangen. Sommeren 1695 sørget Erich Mysen for offentlig fredlysning av Henningsmoens skoger, så ingen skulle tillate seg å hogge der uten hans tillatelse. Men våren etter ble det åstedssak mot eierne av Laslett for ulovlig hogst. Laslett-eierne gikk til motsøksmål og førte vitner på at de ikke hadde hogd ulovlig. De to partene i striden ble imidlertid enige om hvor delet mellom gårdene skulle gå. Erich fikk 20 rd. av Asbjørn Slitu og 8 rd. av Størker Sletner, og dessuten fikk han det tømmeret som var hogd på gal side av delet.

    Asbjørn Slitu mislikte nok i høy grad Erich Mysens fremgangsmåte, for like før jul 1696 hadde han «latt falle noen grove ord» som Erich mente gikk ut over hans ærlige navn. Asbjørn hadde kalt Erich for en «fukssvanser» (reverumpe), «tællærkslekkær» og «øvrighetsfislatut». Det ble injuriesak, og dommen sved sannsynligvis verre en noen bot, for Asbjørn ble dømt til «selv at forblive det han haver skjelt Erich Mysen» (HF tingbok nr. 30, folio 41a).

    Henningsmoen fortsatte imidlertid å være et problem for Erich Mysen. Erich Nordbøen på Fredrikshald opptrådte på vegne av Tørris Kvisler, som hadde odelsrett til gården, og Erich Nordbøen hadde bygslet bort gården. Nordbøen opptrådte også på vegne av Asbjørn Slitu, som hadde brukt halve Henningsmoen i 1699. Erich Mysen mente han hadde lidd urett her, og en rettssak førte til at Asbjørn Slitu fikk beholde avlinga for det året han hadde brukt Henningsmoen, men han måtte betale landskyld og skatter til Erich Mysen (HF tingbok nr. 31, folio 58b).

    En søndag før påske i 1695 var Erich Hansen i et barnedåpsselskap på Vesle-Skjøltvet. Det ble smakt på påskebrygget, og Ole Kløntorp kom til å kalle Erich for en «hvælp». Erich merket seg dette, mens Ole etterpå forsikret «at han ikke mintes de ord, formedelst han var i gjestebudet overstadig drukken», og han hadde ikke noe vondt å si om Erich. Denne unnskyldningen godtok Erich (HF tingbok nr. 29, folio 80b-81a).

    Åsgård er Sø-Mysens grannegård i sørøst, og heller ikke her var oppmerkinga av delet særlig god. Det ble åstedssak med delegang høsten 1695. Allerede i 1639 opplyser Sten Villumsen Rosenvinges jordebok at Hans Mysen betalte ½ skpd. mel i landskyld av damstokken på Åsgårdlandet. Kvernhuset lå også på sør-sida av fossen en tid, og Sø-Mysen har eiendom på denne sida av elva. Nå kom Claus Worm i Kristiania, som forpakter av Åsgård, med krav om delegang og skikkelig oppmerking. Lensmann Lorens Jakobsen Bjørnstad opptrådte som Worms prosessfullmektig. Blant vitnene var Jon Rånås, som var født på Åsgård og hadde bodd der til 1670. Han kunne fortelle at delet mellom gårdene gikk fra ei myr, rett ned i bekken, der det stod både gard og grind. To gamle kvinner, som i sine yngre år hadde tjent på Mysen, fortalte også om delet. Barbra Torsdatter på Jarsholen hadde hvert år i 30 år gjett dyra i Mysenskogen, og hennes tid der (fram til 1661) hadde Mysens eiendom gått til den haugen som ligger mellom Bamsrud og Mysen, opp i åsen og ned i ei myr, langs myra ned i bekken, og sønnafor myrkanten og ned i bekken sto det en risgard og ei grind over veien. Sør for gjerdet var Åsgård, og nordafor lå Mysen. Ved delegangen fant retten det vanskelig å avgjøre hvor delet gikk helt ned imot elva. Ut fra denne tvilen var det lensmannen hevdet at Erich Mysen ikke hadde rett til «noen eiendeler sønnenfor den store bro». Det ble lagt fram en lagmannsdom av 17.09.1634, og Erich Mysen sa at han ville nekte å svare om han ikke fikk delet etter lagmannsdommen. Dermed gikk han hjem, og rettssaken måtte utsettes (HF tingbok nr. 29, folio 99a-101b).

    Midt i november ble retten satt igjen. Gunder Narvestad og Bård Vandogg, som begge husket 60 år bakover i tiden, kunne fortelle at det var ei bru over elva ovenfor kverndammen, og herr Christen Stud, kapellanen, som bodde på Åsgård, innrømmet at denne brua fremdeles sto da han kom til gården, men at han hadde latt den forfalle. Dermed var ordlyden av den gamle lagmannsdommen oppklart. Dommen i 1695 gikk ut på at «rette dele skal være mellom Åsgård og Søndre Mysen fra det sted som Åsgårds eiedeler ender og Randum vedtar (begynner), like nordnordvest etter veien og tvert over veien, under berget, like i en fjellnabbe som går i åen midtstrøms nedenfor fossen, og Åsgård ei efterdags at komme over tverrveien søndenfor allfarveien og Søndre Mysen ei nordenfor, og skal begge parter (for) videre trette og irring i sin tid at forekomme, opprette en delesgård og grind.» Claus Worm, som mente delet gikk ved den store brua, måtte ut med 16 rd. til Erich Mysen for å ha forårsaket prosessen. Dom ble avsagt 19.11.1695 (HF tingbok nr. 29, folio 114b-116b).

"

Eidsberg sogn, Folkenborg annex, Heggen og Frøland fogderi - Ekstraskatt 1711.

    I 1711 står Sø-Mysen for følgende skattepålegg, den såkalte skoskatten:
«Erich med sin Hustrue oc 3 børn hvor af en er dragun», regnet som 8 par sko.
Dragonsønnen slapp å betale skatt.
«1 tienstedreng», 2 par sko samt 32 Skilling i skatt beregnet til 1/6-del av drengens årslønn på 2 Dlr.
«2 tienstepiger», 4 par sko samt 72 Skilling i skatt beregnet til 1/6-del av deres samlede årslønn
                           som utgjorde 4 Dlr. 48 Skilling.
«1 Husmand med sin Hustrue», 4 par sko.
«1 Husmand Soldat med sin Hustrue».
    Dette ga to par sko for hustruen, husmannen slapp skatt da han var soldat.
Tilsammen ga dette 20 par sko, og en skoskatt på 60 Skilling,
dertil 104 Skilling i skatt for tjenestefolkene.
    Hans samlede skatt ble derfor 1 Dlr. 68 Skilling.

    Men det var ikke nok med dette. «Sø-Mysen med underliggende ødeplads Jaren» var dragon-gård med en samlet skyld på 2 skippd. 12½ bsm. Det militære tok derfor godt for seg:
«Leilending skatt - 10 Dlr. 48 Skilling
Proviant skatt - 1 Dlr. 30 Skilling
Rostiening skatt af 2 skippd. 7½ lispd. - 95 Skilling
Ledingspenge - 2½ Skilling
Smør 15 bsm. - 45 Skilling
Ledingkorn 5 spand - 1 Dlr. 4 Skilling
Foering - 72 Skilling
Arbeidspenge - 1 Dlr. 24 Skilling
tilsammen 16 Dlr. 32½ Skilling».

    Under den svenske invasjonen i 1716 mistet Erich Mysen hester, korn, mel, klær, husgeråd, matvarer og høy for 74 rd. 1 mrk. 12 skl.

    Året etter døde hans kone, Tore Evensdatter, som kom fra Haraldstad, Rakkestad.

    Erich døde i 1719:
«Dom Reminíscere (2. søndag i fasten) d 5. Martü Begraven Eric Hanssøn Søndre Mysen 77 aar gl:».

    Skiftet etter Erich ble avholdt 23.05.1719 og viste en nettoformue på 325 rd.:

"

Skifteprotokoll Heggen og Frøland nr. 1710-22, folio 303a-303b.

    «Janus Colstrup Sorenskriver over Heggen og Frølands Fogderie Bjørn ...stad og Trugels Moen Dragun ... ... og Bo..ild ... ... Legs Bønder alle edsvorne Laugrettis Mend udj Eidsberg Sogn Giør vitterl. at Ao 1719 d: 23 Martj Er efter begiering paa Dragun Qvarteret Syndre Mysen her udj Edsberg Sogn beliggende holden Registering Vurdering samt Arveskifte og Dehle efter den Salige Mand Erich Hansen som boede og døde ibid, og det imellem hams efterladte børn saasom
    Even Erichsen død hans efterladte søn Christen Evensen umyndig,
    Peder Erichsen Ligeledes ved døden afgangen hans efterladte barn
        Amund Pedersen Ligeledes umyndig,
    Marthe Erichsdatter givt Lars Tharaldsen Hotvet,
    Randj Erichsdatter givt med Lars Størkersen Sletner,
    Anne Erichsdatter er givt med Amund Olsen Lysager,
Overværende Arvingene Savel paa ...
....».

    Eksaminasjonsprotokollen ved matrikkelforarbeidet i 1723 viser for
«Eidsberg Præstegield - Fulde Gaarder»:¥

"

Matrikkelforarbeidet fra 1723 - Eidsberg - Eksaminasjonsprotokollen - Folio 140b-141a.

«No:
    104.
Gaarde Navne:
    SørMysen med Bæckeqværn efter gl: Matr: Taxerit for 2½ Lispd.
    Drag: Qvart:
Opsiders Tall:
    Christen Eriksen.
Proprietairs og Bøxel-Raadig:
    Opsideren og med Arvinger.
Huusmænds Pladser:
    1 gl: Plads. Aase Olsdaater, Saar ½ tønne.
    Beregnet under Gaarden.
Skoug og Sæter:
    Skoug til Brændewed og Gierdesfang.
Qværn og Fiskerie:
    Qværne Huuset bestaaer af 2 Qværner,
    Maller for Sig Selv og andre.
Situation og Beleilighed:
    I Sørlien og meddels Wint.
    Ageren uviss for meddels Brændesand.
Sæd:
    1 tønne Bl: Korn - 16 tønner Hafre - 2 Settinger HommelK: - 1 Skjeppe Lin og Hamp.
Høe-avling:
    32 Læs.
Hæster og Creaturer:
    3 Hæster - 12 Creat: - 8 Souger.
Taxt efter Gammel Matricul:
    2 Skippd 2½ Lispd.» 3