Berengária av Portugal
1198?-1221
Dronningkonsort.
ff
Alfonso I Henriquez Erobreren av Portugal. Født 15.06.1109. Død 06.12.1185. Konge. |
fm
Mathilde av Savoye. Født omkring 1125. Død 04.11.1157. Dronningkonsort. |
mf
Ramón Berenguer IV den Hellige av Barcelona. Født omkring 1114. Død 06.08.1162 i Genova. Greve/Fyrste/Konge. |
mm
Petronilla av Aragón. Født 1136. Død 15.10.1173. Dronning. |
f
Sancho I Kolonisatøren av Portugal. Født 11.11.1154. Død 27.03.1211. Konge. |
m
Dulce av Aragón/Barcelona. Født omkring 1160. Død 01.09.1198 i Coimbra. Dronningkonsort. |
||
Gift |
Valdemar II Valdemarsson Sejr av Danmark.
Konge.
Født 28.06.1170. Død 28.03.1241 i Vordingborg. |
||
Erik IV Valdemarsson Plogpenning av Danmark.
Konge.
Født 1216. Død 10.08.1250 på Slien. |
Dronningkonsort.
Født omkring 1198.
Død 27.03.1221.
Dronning av Danmark
" |
Berengaria kom utvilsomt til Danmark fra Flandern. Hennes bryllup med kong Valdemar omtales av en nederlandsk kilde, Valdemars årbok kaller henne uttrykkelig ved samme anledning «Grev Ferrand of Flanderns Søster». Ekteskapet hadde vistnok politiske motiv. Den portugisiske kongesønn Ferrand ble ved Philip Augusts innflydelse i 1212 grev av Flandern, men viste seg snart som en urolig vasal. Han hadde nektet sin lensherre hærfølge og sluttet forbund med Frankrikes fiender, Johan av England og Otto IV av Tyskland. At Berengaria ble ektet med Valdemar, synes å være et drag i disse års diplomatiske spill, et forsøk til å binde Danmarks konge til alliansen mot Philip August. Ved bryllupet skjenket kong Valdemar etter samråd med rikets stormenn Berengaria en morgengave hvis slag og omfang er ukjent, men gavens betydning fremgår ved den merkelige omstendighet, at man søkte pavelig stadfestelse.Såvel Innocens III som Honorius III har bekreftet den.
Berengaria (portugisisk: Berenguela) fødte sin mann sønnene Erik, Abel og Christoffer, og datteren Sophie. Hennes ekteskap faller sammen med Valdemars største politiske maktutfoldelse, men hun nevnes aldri ved hans side. Kun en gang forekommer hun som vitne ved et brev utstedt i kongsgården på Samsø i 1216, og ingenting fremgår som forteller om hennes personlighet og innflytelse. Overfallet på Lyø, kongens fangenskap og rikets sammenbrudd opplevde hun ikke, men i løsesummen ved Valdemars frigivelse inngikk alt det guld som hadde tilhørt dronningens pryd. Unntatt er kun kronen og det hun før sin død hadde gitt til kirker og klostre.
Hun etterlot seg et rykte om stor skjønnhet, men også om hovmod og strenghet.
Dette har fabeldiktningen benyttet til å gi henne navnet «Bengjærd». Da man i 1855 åpnet
kongegravene i Ringsted, fant man i Berengarias grav rester av en kvinne av statelig høyde,
vakker legemsbygning og fine trekk. Men den ufred som var tilføyet graven, viser også hatet
mot henne. Det bør bemerkes at ingen av hennes sønner oppkalte noen av sine døtre etter
henne.
1
" |
T. v. Dronningkonsort Berengária av Portugal. Oppe t. h. Antagelig Valdemar og hans andre hustru, Berengária. Detalj fra Ribe domkirkes sydportals gavlrelieff. Nede t. h. Berengarias hårflette i St. Bendt's kirke, Ringsted (Wikipedia). |
Berengaria ble introdusert for kong Valdemar gjennom sin søster Ingeborg, hustru til kong Filip II av Frankrike, en annen av hennes fettere. Hun var ved den tiden ved det franske hoffet, etter å ha forlatt Portugal med sin bror, Ferrante, i 1212.
Gamle folkeballader sier at Dagmar av Böhmen, Valdemars første hustru, på sitt
dødsleie ba kongen om å gifte seg med Kirsten, datteren til Karl av Rise og ikke den "vakre
blomsten" Berengaria. Med andre ord spådde hun at Berengarias sønnes kamp om tronen
skulle gi Danmark problemer, selv om dette bare er legende og det ikke er noe historisk bevis
for dette.
Valdemars første hustru, Dagmar of Bohemia, hadde vært utrolig populær, blond og
med nordisk utseende. Dronning Berengaria var det motsatte, beskrevet som en mørkøyet,
ravnhåret skjønnhet.
Danskene diktet folkesanger om Berengaria og beskyldte henne for de høye
skattene Valdemar påla dem, selv om skattene gikk til hans krigsinnsats, ikke bare til hans
hustru. Den tidligere dronningens popularitet gjorde det vanskelig for den nye dronningen å
oppnå popularitet i Danmark. Hun er kjent for å ha gitt donasjoner til kirker og klostre.
Berengaria var den første danske dronning kjent for å ha hatt en krone, noe som er nevnt i
oversikten over hennes eiendeler i 1225.
Berengária og Valdemar hadde barna:
Erik Plogpenning (* 1216 - † 1250).
Sofie av Danmark (* 1217 - † 1247).
Abel av Danmark (* ca. 1218 - † 1252).
Kristoffer av Danmark (* ca. 1219 - † 1259).
Dronning Berengaria døde i 1221 etter ¨ha født tre fremtidige konger. Hun er gravlagt i
St. Bendts kirke i Ringsted, Danmark, på den ene siden av Valdemar II, med dronning
Dagmar begravet på kongens andre side.
Da Berengarias grav ble åpnet i 1885, fant de hennes tykke hårflett, hennes
finformede hodeskalle og finbygde kroppsben, noe som beviser legender om hennes
beskrevne skjønnhet. Det ble laget en portrettegning for å vise hvordan hun kunne ha sett
ut
Kong Valdemars to hustruer spiller en fremtredende rolle i danske ballader og myter -
Dronning Dagmar som den myke, fromme og populære ideelle hustru og dronning Berengaria
(Bengjerd) som den vakre og hovmodige kvinnen.»
2