Biografi - Biography

Greve.
Død 15.10.950.

Levde 897.
    Greve av Barcelona 912 - 954.

    Ved sin fars død arvet han antagelig brevskapet Besalù og senere, ved sin bror Wifred II's død, også grevskapet Barcelona i 912. Det sies at han styrte grevskapet i 40 år.

    Enkelte forfattere forveksler Sunyer med hans bror, Sunifredo, greve av Urgel, og med hans sønn, Borrell II.

    Sunyer lot bygge borgen Olérandulo (Olérdola) i 929. Av en donasjon han gjorde i 934 til kirken i Gerona, fremgår det at han også var greve av Gerona på den tid.

    I 945-46 overlot han regjeringen til sine sønner Borrell og Miron, og gikk i kloster. 1

"

Sunyer av Barcelona (Slektsbok fra klosteret i Poble). (Wikipedia).

    Fra tysk Wikipdia (oversatt):
  «Sunyer I (spansk Suñer I, katalansk Sunyer I) († 15.10.950) var greve av Barcelona, Girona, Urgell og Osona fra 911 til 947.
    Han var sønn til Vilfred den Hårete († 897) og Guinidilda av Empúrie.
    Sunyer var en yngre bror til hans forgjenger som greve av Barcelona, Vilfred II Borrell.
    Sammen med sine brødre arbeidet han i forvaltningen av de besittelsene som ble etterlatt av deres far i 897, men styrte ikke uavhengig før broren Vilfred II døde i 911.

    Da hans onkel Radulf I, greve av Besalú, døde, sannsynligvis i 920, kom han i konflikt med sin bror Miró II, greve av Cerdanya, om overtagelsen av dette grevskapet. Tvisten ble løst ved at Miró frafalt alle krav på Barcelona og Sunyer på Besalú.

    Sunyer gjorde en stor innsats i sine grevskaper, spesielt i bosettingspolitikken i Ausona. Han styrket kirkens stilling, ga den jord og dermed inntekter.
    Utad ga han opp sine forgjengers defensive holdninger og angrep maurerne i sør. Han utkjempet slag ved Lleida og Tarragona. Samtidig tok han opp diplomatiske forbindelser med emiren av Córdoba, som stort sett hadde mistet kontrollen over sine nordlige provinser. I 912 ble hans hær angrepet og ødelagt i Tàrrega-dalen av maureren Wali av Lleida. Sunyers motangrep i 914 kastet maurerne tilbake. Deretter befolket han Penedès-området, som tidligere ofte hadde vært åsted for sammenstøt mellom frankerne og muslimene, helt ned til Olèrdola.
    I 936/937 ledet han nok et felttog mot muslimene. Han beseiret kongeriket Valencia inklusive den germanske stammen Quadi. Maurerne ga da opp Tarragona, som nå ble ingenmannsland, mens byen Tortosa ble tvunget til å betale trubutt til greven av Barcelona.

    Han var gift 1. gang med Aimilda, som sannsynligvis døde i 920.
    De hadde antagelig en datter,
Guinidilda, som ble hustru til Hugo av Rouergue, herre av Quercy.

    I 920/925 giftet Sunyer seg 2. gang med Richilda av Toulouse († etter 954), muligens en datter til greve Armengol av Rouergue, alternativt Raymond II, greve av Toulouse.
    De hadde fire sønner og en datter:
Ermengol, Miró, Borrell, Adelaide (også kalt Bonafilla) og Wilfred.

    I 947 overlot han regjeringen til sønnene Borrell og Miró, og trakk seg tilbake til et kloster.

    Han døde i 950 i La Grasa-klosteret i Conflent.» 2