Biografi - Biography

Greve.
Død 11.08.897.

    Wilfred (Wifred) «den Lodne «el Velloso» var den første greven av Barcelona 873 - 898.
    Han var også marquis eller generalguvernør over den spanske mark (la Marche d'Espagne) og var følgelig en meget mektig mann.
    Det er mulig at han var nevø til Aylòn, sønn til Aznar Galindèz.

    Han regnes som den første greve som var uavhengig av de frankiske konger. Vi vet lite eller intet om de første år av hans regjering.

    I 874 trer han imidlertid frem som greve av Barcelona. I 873 hadde han en del av grevskapet Resez sammen med Miron og to andre. Sammen med sine brødre Miron og Rousillon (Rudolf, Raoul), greve av Conflant, ga han i 888 rikelig til klosteret la Graffe. Disse kaller seg da sønner til Sunifred og Ermessinde. Emessinde levda enda i 898.

    Han var i 888 gift med Widimilde.

    Wilfred stiftet klostrene San Juan de las Abadesas og Santa Maria de Ripoll.

    Barcelonaslekten var grever av Barcelona fra 873 til 1162. Grevskapet Barcelona var da en del av Frankrike, men ble siden en del av kongeriket Aragon. Slekten ble også konger av Aragon fra 1137 og grever av Provence fra 1144. Salernoslekten var fyrster av Salerno fra 983 til 1075 og Hautevilleslekten var hertuger av Apulia fra 1043 til 1127. Deretter grunnla de kongeriket «De to Sicilier» i Syd-Italia og på Sicilia. Bohemund av Otranto grunnla fyrstedømmet Antioka i Syria etter det første korstoget.

    Hans sønn, Wilfred II, sies i 905 å ha etterfulgt ham nylig. Ved sin død hadde det lykkes Wilfred å forene under seg grevskapene Barcelona, Gerona, Ausona, Urgel, Cerdaña, Besaù og Conflant. 1

"

T. v. Wilfred den Hårete (Ukjent kunstner i Genealogia dels reis d'Aragó). I midten: Legenden om de katalanske farger. T. h. Statue av Wilfred den hårete i Madrid (L. S. Carmona, 1750- 53). Innfelt: "Senyera" (det katalonske flagget). (Wikipedia).

    Fra norsk Wikipedia:
  «Wilfred den Hårete av Barcelona (katalansk: Guifré el Pilós, spansk: Wifredo el Velloso; (formodentlig født i eller nær Prades - † 11.08.897) var en katalansk adelsmann som var greve av Barcelona fra 878.
    Han var, og har forblitt, et viktig symbol for dagens katalanske nasjonalisme.
    Wilfred stammet fra regionen Carcassonne, et område som i moderne tid er del av Frankrike. Det formodes at han ble født i området omkring Prades i grevskapet Conflent.
    Han ble greve av Urgell i 870, og av Cerdanya samme år. Karolingerne overdro ham grevskapene Barcelona, Girona og Besalú fra 878, samt Osona i Marca Hispanica ("Den spanske mark").
    Han forente disse grevskapene og dertil bispedømmet Osona og Montserrat til et rike som i stor grad var autonomt fra Frankerriket, og forvaltet det fra Barcelona.

    Wilfred var den siste greve av Barcelona som ble innsatt av frankerne. Av Karl den Skallede fikk han retten til å la tittel og territorier gå i arv. Fra dette tidspunkt ble dette en varig ordning, og frankerkongene fortsatte å respektere dette. Slik ble han det første i et dynasti av grever i Barcelona, og slik ble grunnlaget for et uavhengig Katalonia skapt. Ved hans død i 897 skulle da også hans sønn Wilfred II arve disse katalanske grevskapene.

    Det var antagelig også ved denne tid at de katalanske farger – som blant annet gikk igjen i dets flagg – ble til. Ifølge legenden besøkte Karl den Skallede Wilfred ved sykesengen etter at han var blitt såret i kamp. Der dyppet han sine fingre i den såredes blod, og strøk så fire streker over Wilfreds foreløpig helt blanke skjold. De ble til de såkalte "quatre barres", som er å se på den katalanske fanes gule duk ("senyera").

    Wilfred opprettet i 880 eller deromkring klosteret Santa Maria de Ripoll, senere kalt "Katalonias vugge" og i 885 det nærliggende kvinneklosteret Sant Joan de les Abadesses, der også hans krone oppbevares. Han innsatte sine barn som abbed og abbedisse i disse klosterne. Hans barnebarn Oliva skulle som abbed av Ripoll bli Katalonias åndelige leder.

    Fra 884 hadde muslimene blitt mer og mer urolige over hvordan de kristne i riker i nord ekspanderte. Wilfred hadde etablert forsvarsverk eller borger i området Ausona ved Cardona, Bergueda og Vall de Lord, noen var til og med sønnenfor elven Llobregat i Vall de Cervelló. Wilfreds rike hadde nå ekspandert så langt sørover at muslimene ikke lenger kunne neglisjere det som foregikk.
    Som svar på dette befestet den muslimske hersker Isma'il ibn Musa ibn Qasi byen Lleida (Lérida). Wilfred følte seg utfordret av dette, og angrep Ismail ved Lleida. Angrepet var en katastrofe. historikeren Ibn al Athir beskriver hvordan byens forsvarere massakrerte angrepsstyrken fra Barcelona.

    Fremgangen gav Ismails etterfølger Lubb ibn Muhammad ibn Qasi blod på tann, og i 897 rykket han frem mot Barcelona. Wilfred døde i kamp 11.08.897. Han ble begravet i klosteret i Ripoll.» 2