Biografi - Biography

Konge.
Født omkring 913.
Død 22.02.970.

    Pamplona var det primære navnet på riket frem til dets forening med Aragon (1076-1134). Den territoriale betegnelsen Navarra kom imidlertid i bruk som et alternativt navn motslutten av det tiende århundre, og navnet Pamplona ble beholdt langt ut i det 12. århundre.

    Garcia drev en lang og vanskelig beleiring av maurerne under Abd-er-Rahman III i Pampelona, og slo dem i 921 ved Roncal-passet. Han bidro til seieren ved Simancas, og lå i stadig strid med Castilla.

    Garcia var modig og mild. 1

"

Konge av Pamplona 925 (919?) - 970.

    Fra engelsk Wikipedia (oversatt):
  «García Sánchez I (* ca. 919 - † 22.02.970), var konge av Pamplona fra 925 til sin død i 970. Han var den andre kongen i "Jiménez"-dynastiet.

    Han var sønn til Sancho I Garcéz og Toda Aznárez og etterfulgte sin far i 925 da han bare var seks år gammel. García Sánchez regjerte under tilsyn av sin onkel Jimeno Garcés og sin mor, Toda.

    Tre av Garcias søstre giftet seg med konger i León:
Urraca giftet seg med Ramiro II,
Oneca var hustru til Alfonso IV og
Sancha Sánchez ble først gift med Ordoño II.
    Etter Ordoños død giftet hun seg 2. gang med Álvaro Herraméliz, greve av Álava, og etter hans død 3. gang med Fernán González, greve av Castilla.

    En 4. søster, Velasquita, giftet seg med Munio Vélaz, som var Álvaro Herramélizs forgjenger som greve av Álava.

    I følge historikeren Gonzalo Martínez Díez ble "de intime familiebåndene til Navarra-dynastiet med monarkene i León og grevene i Castile og Álava reflektert på slagmarken der soldater fra Pamplona ofte kjempet side om side med tropper fra Leon og Castilla mot en felles fiende, islam ". Takket være dette nettet av allianser konstruert av dronning Toda, var Pamplona i stand til å øke sin makt og spille en nøkkelrolle i anliggender til de kristne kongedømmene på den iberiske halvøya.

    Etter at hans onkel og veileder, Jimeno Garcés, døde 29.05.931, forsøkte en annen onkel, Íñigo Garcés, halvbror til Garcias far, å bli regent i kongedømmet og kanskje til og med å tilrane seg tronen, til skade for sin nevøs rettigheter. Både García og hans mor Toda forekommer 09.03.933 i et "charter" (privilegiebrev, frihetsbrev) ved klosteret San Pedro de Siresa uten kongelige titler. Et år senere, i mai 934, ledet kalifen i Córdoba, Abd-ar-Rahman III, en militær ekspedisjon mot kong Ramiro II av León. Kalifens opprinnelige intensjon var å trenge gjennom Castilla, men han endret sine planer da Tujibid-guvernøren i Zaragoza, Muhammad ibn Hashim, nektet å delta. Hans hærer angrep først festningen i Maluenda og deretter ibn Hashims festning i Rueda de Jalón. Da Abd-ar-Rahman var i ferd med å trenge inn i Kongeriket Pamplona, mottok han et sendebud fra Toda som ba ham om å trekke tilbake sine tropper, og påminnet ham også om de familiebånd som bant dem. Målet med Todas sendebud til sin nevø Abd-ar-Rahman III kunne også ha vært å søke hans beskyttelse for seg selv og sønnen og å få kalifen til "uttrykkelig anerkjenne sin sønn, den unge monarken García Sánchez I". Dette ville sikre García kronen i møte med mulige motkrav (som Íñigo Garcés).

    Abd-ar-Rahman, som aldri hadde møtt sin tante, satt som betingelse at hun skulle møte ham i hans leir i Calahorra "som bevis på oppriktigheten i hennes motiver". Hun takket ja og reiste for å møte ham. Som beskrevet av historikeren Ibn Hayyan, som en del av "pakten om underkastelse og vasallstatus", skulle hun underkaste seg ham og løsrive seg fra de andre kristne herskere, allierte og slektninger, avstå fra å støtte dem og ikke gjøre noe for å skade muslimer. Hun skulle også tillate fri gjennomfart for hans hærer gjennom kongeriket Pamplona og hun måtte frigjøre de muslimske gislene som hun hadde som pant for en gjeld til henne. Hun samtykket til alle hans krav, og han aksepterte på sin side sønnen Garcías herredømme over Pamplona og alle dets regioner. Hun reiste hjem samme dag og tok med seg de rike gavene han hadde gitt henne. Kort tid senere krysset de muslimske hærene raskt Pamplona-monarkiets territorium for ikke å forårsake skade, og angrep de nærliggende byene Álava og Castile og festningen i Grañón. De brente avlinger, hugde ned frukttrær, ødela vingårder og bygninger underveis.

    I 937 allierte kong García seg med kong Ramiro II av León og Muhammad ibn Hashim, guvernøren i Zaragoza, noe som førte til at Abd-ar-Rahman III foretok et militært felttog via Calatayud og Zaragoza inn i Garcias områder. Han deltok i juli 939 i slaget ved Simancas sammen med Ramiro II og Fernán González og de kristne arméer som beseiret kalifalstyrkene. Etter dette tilbakeslaget planla Abd-ar-Rahman III et nytt felttog i mars 940, men suspenderte alle planer da han mottok en budbringer fra Ramiro II for å forhandle om våpenhvile. Kalifen på sin side sendte også som svar en utsending til hoffet i Léon for forhandlinger. Omtrent ved samme tid eller noe tidligere hadde han også begynt samtaler med Sunyer, greven av Barcelona, og resultatet av dette var en to års våpenhvile. Avtalen som var meget fordelaktig for de kristne i kommersielt henseende, inkluderte flere forhold, hvorav et var kansellering av kong Gacias planer om ekteskap med greve Sunyers datter (eller annullering av dette). Fredsforhandlingene mellom kong Ramiro II og Abd-ar-Rahman III, som ikke ble avsluttet før sommeren 941, inkluderte "alle grensesamfunn mellom kongedømmene Leon og Pamplona, fra Santarém til Huesca. Dette fordi Ramiro hadde stor interesse av å inkludere García Sánchez I i avtalen da han styrte skjebnene til det pyreneiske riket, i stedet for å la ham være i hendene på Abd-ar-Rahman som var den eneste kristne herskeren som var i krigstilstand med Córdoba-kalifatet ".

    Etter at Ramiro II og hans etterfølger Ordoño III i León døde, ga Pamplona-riket sin støtte til den avdøde kongens yngre bror, Sancho I av León, som var Garcías nevø. Da Garcias svoger, senere også hans svigersønn, og hans allierte, Fernán González fra Castilla, byttet side og installerte sin egen svigersønn Ordoño IV av León, i stedet for Sancho, ble Fernánns forhold til García anstrengt. Da Fernáns hustru, Garcias søster Sancha, døde året etter kom det til brudd. García grep direkte inn i León, fanget Fernán og gjeninnsatte Sancho. Fernán ble tvunget til å gi Garcia territoriale innrømmelser for å bli løslatt, og deres allianse ble ikke fullstendig gjenopprettet før i 964, da Fernán giftet om seg, denne gangen med Garcias datter Urraca.