Biografi - Biography

Konge.
Død 994.

    Konge av Panplona 970 - 994.

    Sancho ervervet grevskapet Aragon ved sitt ekteskap.

    Pamplona var det primære navnet på riket frem til dets forening med Aragon (1076-1134). Den territoriale betegnelsen Navarra kom imidlertid i bruk som et alternativt navn motslutten av det tiende århundre, og navnet Pamplona ble beholdt langt ut i det 12. århundre. 1

"

Sancho II av Pamplona i Codex Vigilanus (Wikipedia).

    Fra engelsk Wikipedia (oversatt):
  «Sancho Garcés II (baskisk: Antso II.a Gartzez) (* ca. 938 - † 994), også kjent som Sancho II, var konge av Pamplona og greve av Aragon fra 970 til sin død i 994. Han var den eldste sønnen til García Sánchez I av Pamplona og Andregoto Galíndez. Han anerkjente kongeriket Viguera under sin regjeringstid.
    Noen ganger kalles han Sancho Abarca i moderne kilder. Denne betegnelsen ble først brukt om Sancho II av krønikere århundrer etter hans tid som "slo sammen" to herskere i Pamplona og skapte en enkelt hersker av Sancho II og hans bestefar Sancho I av Pamplona. Alt tyder på at dette kallenavnet opprinnelig ble brukt om Sancho I.

    Sancho Garcés ble født omkring 938. Han var sønn til García Sánchez I av Pamplona, den andre kongen av Pamplona fra Jiménez-dynastiet, og hans første hustru Andregoto Galíndez, datter til Galindo Aznárez II, greve av Aragon. Hans morfar døde uten legitime mannlige barn, dermed ble rettighetene som greve av Aragon overført til Sanchos mor som i sin tur ga dem videre til ham. Han ble greve av Aragon i 948, mens han fortsatt var mindreårig. Han hadde opprinnelig greve Fortún Jiménez som verge. Etter farens død i 970 ble han konge av Pamplona og ble kjent som Sancho II.

    Han ser ut til å ha blitt nevnt i anledning en donasjon til klosteret San Juan de la Peña i 987, da han titulerte seg selv som "konge av Navarra", og var den første som brukte nevnte tittel. Denne tittelen kom imidlertid ikke i vanlig bruk før mot slutten av det 11. århundre.     Under Sancho styrket kongedømmet noen av framgangene til sin forgjenger, men han led også flere betydelige militære tilbakeslag mot Umayyad-tropper. Navarra var knyttet til kongeriket León og grevskapet Castile ved familiære bånd, og rikene samarbeidet ofte, hvor Navarra-monarkiet støttet den unge Ramiro III i León.
    I 972 grunnla han klosteret San Andrés de Cirueña. I 976, ved klosteret Albelda, det kulturelle og intellektuelle sentrum i hans rike, ble "Codex Vigilanus" fullført. Det er et av de viktigste illuminerte manuskriptene fra middelalderens Spania, som inneholder kanonene til konsilene fraToledo, en kopi av "Liber Iudiciorum", og den første vestlige presentasjon av de arabiske tallene (0123456789, som alternativ til de gamle romerske I, II, III, IV), blant mange andre tekster. (Et opplyst manuskript er et manuskript der teksten suppleres med dekor som initialer, marginaler og miniatyrillustrasjoner.)

    Da kalifen i Cordoba, Al-Hakam II, døde i 976, og ble etterfulgt av sønnen Hisham II, som hadde blitt undervist av Al-Mansur Ibn Abi Aamir, virket utsiktene til de kristne kongedømmene svake. Truppene til Al-Mansur beseiret de kristne ved Torrevicente, sør for Soria. Deretter vendte muslimene tilbake og triumferte ved Taracueña, nær Osma. I 975 ble Sancho beseiret av maurerne i San Esteban de Gormaz, og det har blitt antydet at han ble tatt til fange i slaget ved Estercuel det året.
    I slaget ved Rueda i 981, et dusin kilometer fra Tordesillas, led de kristne nok et ydmykende nederlag.

    Da han ikke kunne beseire Al-Mansur med våpen, dro Sancho til Córdoba som utsending for sitt eget rike, og brakte mange gaver til den seirende Al-Mansur. Han inngikk en pakt med ham og gikk med på å gi muslimen sin datter Urraca i ekteskap. I dette ekteskapet ble Abd al-Rahman Sanchuelo født, den andre etterfølgeren til Al-Mansur som forsøkte å berøve kalifatet i Córdoba fra umayyad-arvingen. Han møtte ytterligere angrep fra Almanzor i 989, 991 og 992, hvorav det siste resulterte i en ny underkastelse av Córdoba, og året etter sendte han sønnen Gonzalo som utsending til kalifatet. I 994, året for hans død, opplevde kongedømmet nok en inntrenging av en hær fra kalifatet.

    Etter sin død i 994, ble han gravlagt i San Estebán de Monjardín, og senere ble han gravlagt i klosteret San Juan de la Peña.

    Sancho Garcés var gift med Urraca Fernández, datter til greven av Castilla Fernán González.» 2