Sancho I Garcéz av Pamplona
0860?-0925
Konge.
Gift |
Toda Aznárez av Pamplona.
Død 15.10.958.
Dronningkonsort. |
||
Sancha Sánchez av Pamplona.
Prinsesse, grevinne.
Født omkring 910. |
|||
Garcia I Sanchez av Pamplona.
Konge.
Født omkring 913. Død 22.02.970. |
|||
Urraca Sánchez av Pamplona.
Grevinne, dronningkonsort.
Født omkring 915. |
Konge.
Født omkring 860.
Død 10.12.925.
Konge av Pamplona (Navarra) 905 - 925.
Navarraslekten var konger av Navarra (Pamplona) fra 810 til 1134. Slekten etterfulgte Castillaslekten som konger av Castilla fra 1026 til 1230 og Leonslekten som konger av Leon fra 1037 til 1230. Deretter var slekten konger av Castilla-Leon fra 1230 til 1516. Sidegrenen var grever av Aragon fra 809 til 922. Aragon ble fra 970 et eget kongerike i union med Navarra, men ble i 1035 skilt ut som eget kongerike under Aragonslekten.
Det er usikker hvem som er Sancos foreldre. Mogens Bugge angir i «Våre forfedre»:
Han far, Garcia Jimenéz, var greve av Aragon og døde i 882-84. Han kalles også Garcia
Iñigués. Disse navnene er ofte feilaktig tillagt to forskjellige personer. Han var gift med Urraca
som var av kongelig byrd og mor til Fortun Garcés, bror til Sancho. Det oppgis at hans farfar,
Iñigo Arista, var den første konge av Pamplona og at han døde så sent som i 880.
Bent og Vidar Billing Hansen angir i «Rosensverdslektens forfedre»:
Den videre rekkefølge angir tradisjonelt at hans far, Garcia I Iñigues, døde i 880 og at
hans farfar, Iñigo Arista, døde i 851 (29 år tidligere enn angitt av Mogens Bugge). Det
oppgis at en kilde, «Nouvelle Larousse illustré» av Claude Augé, angir at hans far var Garcia
Jimenez som døde i 883 og at hans farfar var Jimeno Garces, født ca. 800.
Sancho etterfulgte sin bror Fortun Garcéz og utvidet sitt territorium til Tudela.
I 905 antok han kongenavn, men nedla regjeringen i 919 og gikk i kloster. Landet ble imidlertid i 920 truet av invasjon av maurerne. Han allierte seg med Ordoño III, men de kristne armeer led et fullstendig nederlag ved Valjunquera. Muselmennene trengte helt frem til Frankrike, men led ved tilbaketoget delvis nederlag ved Roncevaux.
I 924 foretok sarasenerne en ekspedisjon helt frem til Pamplona som de dog måtte
oppgi.
1
" |
T. v. Sancho Garcés I de Pamplona. T. h.. Kongeriket Pamplona ved Sancho I død (Wikipedia). |
Sancho avsluttet Pamplonas tradisjonelle allianse med emiratet Banu Qasi og startet en utvidelsespolitikk mot kalifatet i Cordoba (Al-Andalus) i allianse med kong Ordoño II av León. Fram til 918 underla han seg området rundt Logroño, Nájera og Tudela. 26.07.920 ble de allierte slått i slaget ved Valdejunquera av kalifen Abd ar-Rahman III, men Sancho klarte å erobre slottet Viguera etter at han trakk seg tilbake til Cordoba i 921, og dermed sikret han Río Iregua-dalen og vant et brohode sør for Ebro. Ordoño II hadde erobret Nájera i 923, men provoserte dermed fram en ny straffeekspedisjon fra kalifen, som gjenerobret Nájera i 924 og deretter brannskattet Pamplona. Sancho ventet ut at kalifen skulle trekke seg tilbake til fjellene, hvoretter han våren 925 kunne erobre Nájera som han klarte å sikre permanent. Navarras nyvundne land motsvarte dermed områdene i øvre ("Alta") og sentrale ("Media") Rioja. I de erobrede områdene bosatte han kristne grupper og munker for å stabilisere sitt styre der. Deretter grunnla han klosteret San Martín de Albelda 05.01.924.
Sancho døde 11.12.925. Han ble gravlagt i kapellet i San Estebán slott nær Villamayor de Monjardín. Da sønnen García ikke var myndig ved den tiden, overtok hans bror Jimeno styret.
Sancho var gift med Toda Aznárez, som, i motsetning til ham, var en direkte
etterkommer til Íñigo Arista. Det er åpenbart at han legitimerte sitt styre gjennom dette
ekteskapet.»
2