Biografi - Biography

Hertug.
Født omkring 969.
Død 31.01.1030.

    Vilhelm «den Store» (le Grand) var greve av Poitou som Vilhelm III og hertug av Aquitania som Vilhelm V fra 990 til 1029.

"

    Etter at hans fiende, Robert den Fromme som var konge av Frankrike, døde, giftet han seg i 1006 med hans enke og oppnådde herredømme over La Marche og Perigord. Han beskyttet kunst og literatur.

    Vilhelm var gift
1. gang i 1006 med Almodis av La Marche,
2. gang ca. 1011 med Brisca av Gasgogne.

    I 1029 trakk han seg tilbake, som også hans to forgjengere hadde gjort, og endte sin dager i klosteret Moillezais. 1

"

Benedikterklosteret Maillezais i departementet Vendée i Pays de la Loire-regionen. Ruinen sett fra sørøst. (Wikipedia).

    Fra tysk og engelsk Wikipedia (oversatt):
  «Vilhelm V, kalt den store ("Guillaume le Grand") (* ca. 969 - † 31.01.1030 i Maillezais kloster) fra familien Ramnulfiden var hertug av Aquitaine fra 995 og (som Vilhelm III) greve av Poitiers.
    Han var sønn til Vilhelm IV (II) av Aquitania († 995/995) og hans hustru Emma av Blois (* ca. 950 - † 1003).
    I Tyskland er Vilhelm V først og fremst kjent som far til keiserinnen og regenten Agnes av Poitou.

    Han var en kultivert og from hersker, venn med Fulcher av Chartres, som gjorde det velstående hoffet i Aquitaine til et intellektuelt senter i Sør-Frankrike.
    Hans hoff var et sentrum for kunstnerisk bestrebelse og han dets sikreste beskytter. Hans fromhet og kultur brakte fred til hans enorme territorier.
    Han forsøkte å demme opp for føydalkrigføringen som ødela integriteten til mange europeiske nasjoner ved å støtte bevegelsene for "Guds fred" og våpenhvile initiert av pave og kirke.
    Han grunnla klosteret Maillezais i 1010 og klosteret Bourgueil. Etter en brann i Poitier gjenoppbygde han katedralen og mange andre religiøse strukturer.
    Han reiste mye i Europa, og besøkte årlig Roma eller Spania som pilegrim. Overalt ble han møtt med kongelig prakt. Hans hoff var av internasjonal smak, og mottok ambassadører fra keiser Henrik II, Alfonso V av León, Knud den Store av Danmark, og til og med fra hans lensherre, kong Robert II av Frankrike.

    På grunn av sine manglende militære ferdigheter møtte han en rekke tilbakeslag.
    Han ba kong Robert II den Fromme av Frankrike (regjerte 996-1031) om hjelp til å få sin vasall, greven av La Marche, under kontroll, men det felles felttoget endte i fiasko.
    Han ble beseiret av Fulk III, greve av Anjou, hvoretter han måtte gi fra seg området omkring Loudun og Mirebeaul.
    Vikingene påførte ham et nytt nederlag i 1006.
    Han forminsket også sitt territorium omkring Confolens, Ruffec og Chabanais for å belønne sin vasall, greven av Angoulême.

    Etter Henrik II's død uten en åpenbar arving, søkte noen av de adelige i kongeriket Italia etter en separat kandidat de kunne velge i stedet for å opprettholde sin union med Tyskland ved å akseptere valget av Konrad II. En ambassade ledet av Ulric Manfred, markisen av Susa, kom til Frankrike i 1024 og ble værende i et år. De forsøkte å interessere Roberts sønn Hugo Magnus og deretter (etter at Robert nektet å tillate dette) Vilhelm, hvis karakter og hoff imponerte mange. Vilhelm vurderte forslaget alvorlig, men da han selv besøkte Italia, fant han den politiske situasjonen så ugunstig at han ga avkall på kronen for seg selv og sine arvinger. De fleste av hans seks i dag eksisterende brev omhandler det italienske forslaget.

    Kronikøren Adémar av Chabannes skrev en lovsang til Vilhelm, en av de viktigste kildene som omhandler hans regjering.

    Vilhelm var gift tre ganger.

    Han var gift 1. gang med Adalmodis (Aumode) av Limoges, enke etter Aldebert I, greve av La Marche.
    De hadde sønnen
Vilhelm VI (IV) den Fete ("Guillaume le Gros") († 1038), hertug av Aquitaine og
                                                                                                 greve av Poitiers 1030-1038.

    Han var gift 2. gang med Prisca (Brisque) av Gascogne († før 1018), datter til Vilhelm II, hertug av Gascogne (Huset Gascogne).
    De hadde barna:
Odo (Eudes) (* ca. 1000 - † 1039), hertug av Gascogne 1032-1039,
                                                            hertug av Aquitaine og greve av Poitiers 1038- 1039.
Adelais, gift med Géraud I Tranacléon († 1020), greve av Armagnac.
Theobald (Thibault) († ung).

    Han var gift 3. gang med Agnes av Burgund († 10.11.1068), datter til Otto-Vilhelm, greve av Burgund (Huset Burgund-Ivrea).
    Etter at Vilhelm døde 31.01.1030 giftet hun seg med Gottfried II, greve av Anjou.» 2