Biografi - Biography

Hertug.
Født omkring 915.
Død 03.04.963.

    Vilhelm «Stryhode» var greve av Poitou 935 - 963 (som Vilhelm I) og hertug av Aquitania 951 - 963.

    Aquitaniaslekten var grever av Poitou ca. 800 til 1199, grever av Auvergne fra 839 til 928 og hertuger av Aquitania fra 893 til 1199. Deretter ble Aquitania en del av kongeriket England, men senere gjenerobret av Frankrike.

    Vilhelm fortsatte sine forfedres politikk. Vilhelm fikk grevskapet Auvergne og i 951 titelen hertug av Guienne (Aquitanien), en titel som hans etterfølgere senere førte. Han forsvarte med hell Poitou mot Hugo «den Store» og Lothar i 955.

    I 962 trakk han seg tilbake til klosteret St. Maxient og døde som munk der i 963. 1

    Fra tysk og engelsk Wikipedia (oversatt):
  «William III (913 - 03.04.963), den Lyshårede (fransk: Tête d'étoupe, latin: Caput Stupe, engelsk Towhead) av hårfargen, var greve av hertugdømmet Aquitaine fra 959 og hertug av Aquitaine fra 962 til hans død. Han var også greve av Poitou (som William I) fra 935 og greve av Auvergne fra 950.

    De primære kildene fra hans regjeringstid er Ademar av Chabannes, Dudo av Saint- Quentin og William of Jumièges.

    William var sønn til Eblas Mancer og Emilienne. Han ble født i Poitiers. Han krevde hertugdømmet Aquitaine ved farens død, men det kongelige kanselliet anerkjente ikke hans hertugtittel før året før hans egen død.

    Kort tid etter kong Rudolfs død i 936 tvang Ludvig IV ham til å avgi land til Hugo den Store. Han gjorde det frivillig, men forholdet til Hugh forverret seg. I 950 forsonet Hugo seg med Ludvig og tildelte ham hertugdømmene Burgund og Aquitaine. Han forsøkte å erobre Aquitaine med Ludvigs hjelp, men William beseiret dem.
    Lothar, Ludvigs etterfølger, fryktet Williams styrke. I 955 forenet han seg med Hugo og marsjerte med en kongelig hær mot Poitiers som imidlertid ble vellykket forsvart.
    Etter Hughs død i 956 ble sønnen Hugh Capet utnevnt til hertug av Aquitaine, men han forsøkte aldri å overta hertugdømmet, da William hadde forsonet seg med Lothair. Wilhelms styre i Aquitaine var ikke lenger truet. Først nå var han den ubestridte "hertugen av Aquitaine".

    Han fikk klosteret Saint-Hilaire-le-Grand, som ble værende i hans hus etter hans død. Han bygde også et bibliotek i palasset til Poitiers.» 2