Vilhelm VIII av Aquitania
1025?-1086
Hertug.
ff
Vilhelm IV «Sterk arm» av Aquitania. Født omkring 937. Død 03.02.995 i St. Maxient. Hertug/greve. |
fm
Emma av Blois. Født omkring 950. Død etter 27.12.1003. Hertuginne. |
mf
Otto-Vilhelm av Burgund. Født mellom 955 og 962. Død 21.09.1026. Greve. |
mm
Ermentrud av Roucy. Født omkring 958. Død 05.05.1005. Grevinne. |
f
Vilhelm V den Store av Aquitania. Født omkring 969. Død 31.01.1030. Hertug. |
m
Agnes av Burgund. Født omkring 995. Død 09.11.1068. Hertuginne/Grevinne. |
||
Gift |
Hildegard av Burgund.
Hertuginne.
Født omkring 1050. Død etter 1104. |
||
Vilhelm IX den Unge av Aquitania.
Hertug.
Født 22.10.1071. Død 10.02.1127 i Poitiers. |
Hertug.
Født omkring 1025.
Død 25.09.1086 i Chizé.
Hertug av Aquitania og greve av Poitou fra 1058 til 1086.
Vilhelm VIII «den Unge» (VI av Poitou) kalles også Guido Gotfred. Han var allerede hertug av Aquitania da han ved sin bror Wilhelm V's død i 1058 fikk grevskapet Poitou.
Han erobret Saintonge i 1063 og kjempet i Spanien mot sarasenerne.
Vilhelm var gift
1. gang ca. 1044 med en datter til Alderbert II av Perigord, forstøtt i 1058,
2. gang ca. 1058-59 med Matilde, forstøtt i 1068,
3. gang ca. 1068-69 med Hildegard (Alderade) av Burgund.
Hans ekteskapelige ulykker og hans sammenstøt med kirken er berømte. Paven tvang ham til å skille seg fra sine to første hustruer på grunn av for nært slektskap i 1058 og 1068. Hans tredje hustru fant heller ikke kirkens bifall.
Vilhelm døde i Chizé og ble begravet i Montierneuf i et vakkert gravsted som han
hadde latt bygge for de cluny'ske munker.
1
Fra tysk Wikipedia (oversatt):
«Wilhelm VIII (* ca. 1025 - † 25.09.1086), døpt Guido, kalt Guido-Gottfried fra
Huset Ramnulfiden var hertug av Gascogne (1052-1086), hertug av Aquitaine og greve av
Poitou (1058-1086).
Han etterfulgte Bernard II Tumapaler i Aquitaine og Gascon og sin bror Wilhelm VII i
Poitou.
Guido var yngste sønn til hertug Wilhelm V og hans tredje hustru, Agnes av Burgund.
Han var svoger til keiser Henrik III, gift med hans søster Agnes av Poitou.
Han ble hertug av Gascogne under styret til sin bror William VII i Aquitaine. Gascony
kom under Ramnulfidens styre gjennom William V's ekteskap med Prisca av Gascogne, datter
til hertug Guillaume Sanche. Guido ble hertug, selv om han ikke var etterkommer til Prisca.
William VIII var en av lederne for de allierte som kom Sancho I Ramirez, konge av Aragón, til unnsetning ved beleiringen av Barbastro i 1064. Dette var den første krigstog organisert av paven, her pave Alexander II, mot en muslimsk by - en forutanelse om de senere korstogene. Barbastro ble erobret, innbyggerne ble drept og et enorm bytte ble tatt. Byen gikk imidlertid tapt igjen etter noen år. Ekteskapene som Wilhelms døtre inngikk med herskere på den iberiske halvøya, indikerer hvilken prioritet han ga til politikken sør for Pyreneene.
Wilhelm VIII giftet seg tre ganger og hadde minst fem barn. Etter å ha skilt seg fra sitt første hustru (uten barn) og andre hustru (en datter), giftet han seg med en meget yngre kvinne som han var i slekt med. Dette ekteskapet ga en sønn, og William VIII måtte reise til Roma tidlig på 1070-tallet for å få pavens godkjennelse av sine barn fra dette tredje ekteskapet som legitime.
1. ekteskap ca. 1044 med Anna von Périgord, datter til greve Aldebert II, skilt i
1058.
2. ekteskap 1058/9 med Mathilde von La Marche, datter til greve Audebert, skilt i
1068.
De hadde datteren
Agnes (ca. 1059-1078), gift med Alfons VI. Konge av Castile (Huser Jiménez).
Ekteskapet forble barnløst og ble annullert.
3. ekteskap 1068/9 med Hildegard of Burgund († etter 1104, sannsynligvis 1120),
datter til Robert I hertug av Burgund (Eldre huset Burgund).»
2