Biografi - Biography

Greve.
Født omkring 1004.
Død mellom 1061 og 1063.

    Greve av Provence 1052 - 1060.

    Gotfred døde mellom 15.02.1060 og 07.02.1061. 1

"

Geoffroi I av Provence (Antoine de Ruffi: «Histoire des comtes de Provence: enrichie de portraits, sceaux, monnoyes»). (Wikipedia).

    Fra engelsk Wikipedia (oversatt):
  «Geoffroi I (Geoffrey I eller Josfred) († februar mellom 1061 og 1063) var greve av Provence sammen med sine eldre brødre Villiam IV og Fulk fra 1018 til hans død.
    Han var den tredje sønnen til Villiam II av Provence († 1018) og Gerberga av Burgund (* ca. 985 - † 1019/1024) og en del av familiens yngre linje. Det er mulig at han ikke hadde tittelen "greve" før etter at hans eldste bror Villiam IV døde ca.1032.

    Han ble greve av Arles i 1032, og ga sammen medsin bror, Fulk, en donasjon til klosterkirken i Cluny 26.05.1037. Mens Fulk levde var han underordnet ham. Med brorens død ble han ensom greve med tittelen "Marchyo sive comes Provincie". Tittelen "Marchio" (markgreve) antydet at han var overhodet for dynastiet.

    Han var en stor kirkebygger i sin region som hadde blitt ødelagt i forrige århundre av sarasenernes plyndringstokter. Han restaurerte klosteret i Sparro, som de hadde ødelagt, og ga det til erkebiskopstolen i Aix. Som de fleste av hans forfedre, var han skytshelgen for Saint Victor i Marseille. I 1045 godkjente han en donasjon fra en av hans visegrever til klosteret og i mars 1048 en overføring av eiendom fra Raimbaud, erkebiskop av Arles, til kirken. I juli 1055 og igjen i 1057 donerte han selv eiendom sammen med sin hustru, Etiennette, og sønnen Bertrand til St. Victor. Hans støtte overgikk langt hva forgjengerne hadde gitt. Han frafalt sine rettigheter til alt land som Fulk, visegreven av Marseille, ønsket å donere til klosteret i 1044, mens han i 1032 hadde samtykket i å overdra land til kirken som allodialgods.
    Allodialgods (tysk: Allod) var hos germanerne, og senere i Det tysk-romerske rike, gods som personlig eiendom til lensinnehaver, og som kunne gå i arv etter fri vilje. Dette i motsetning til lensgods, som måtte gå til nærmeste ektefødte mannlige slektning.

    I 1038 overtro han samfunnsrettigheter som hans familie hade vært i besittelse siden hans farfar Villiam Frigjørerens regjeringstid til sine vasaller, og mistet derved kontrollen over mange slott og festninger. Den kongelige "fiscus", som hadde vært under kontroll av grevene i Provence siden Villiams tid, ble stort sett gitt som allodialgods til vasallene under Geoffrois embetsperiode og svekkelsen av grevskapet Provence som en samlet politisk enhet kan dateres til hans regjeringstid. Selv da Rudolf III av Burgund, hans herre, solgte gjenværende rettigheter over noen kongelige villaer, ga Geoffroi disse bort som allodiale eiendommer.» 2