Biografi - Biography

Konge.
Født mellom 992 og 996.
Død 18.10.1035.

    Sancho III benevnes også «Sancho III el Major de Pamplona».

    Da Sancho «den Store» i år 1000 ble konge i Navarra og Aragón, forenet han distriktene Sobrarbien og Ribagorza. Han viste å dra fordel av muselmennenes svakhet etter Almanzors død i 1008. Sancho utvidet sine grenser mot syd og forberedte sin intervensjon i det kristne Spaniens affærer. Han forstøtte derfor sin første hustru, Sancha, for å kunne ekte Nuña av Castilla.

    Da Nuñas far døde i 1017 eller 1721, ble han etterfulgt av hennes bror Garcia Sanchés. Han ble imidlertid myrdet av sønnene til greve Vela av Alvada i 1028, hvoretter Sancho tok herredømmet over alle castillanske land.

    Deretter angrep han Bermudo III, konge av León, men prestene fremtvang fred. Sanchos eldste sønn ble gift med en datter til Bermudo. Straks etter brøt imidlertid krigen ut igjen. Sancho tok hele León og lot Bermudo kun beholde kongeriket Galicien.

    Han antok nå titelen konge over de spanske land, men ved sitt testamente ødela han det spanske enhetsrike han hadde skapt. Hans sønn Garcia fikk Navarra og Vascongades. Fernando fikk Castilla, Gonzalo fikk Sobrarbien og Ramiro fikk Aragón. Hvem Ramiros mor var er ikke helt på det rene. Noen mener det var hans første hustru, doña Urraca, andre at det var en illegitim forbindelse.

    Sancho var gift 1. gang med Urraca som ble forstøtt. 1

"

T. v. Konge av Navarra og Aragon 1000 - 1035 og konge av Castilla 1026 - 1035 (som Sancho I). I midten: Sancho den eldste (Verk fra det syttende århundre av Juan Ricci. Klosteret San Millán de Yuso). T. h. Gravstenen til Sancho III «El Mayor» av Navarre (Leóns museum). (Wikipedia(.

    Fra tysk Wikipedia (oversatt):
  «Sancho III den Store (baskisk: Antso Nagusia, spansk: Sancho el Mayor) (* 992/996 - † 18.10.1035) fra Jiménez-huset var konge av Navarra fra 999 til 1035. Under hans styre fikk Navarra en kort tid overherredømme blant de kristne imperiene i Spania.
    Sancho var sønn til kong García II (* ca. 964 - † ca. 1000) og Jimena Fernández. (* ca. 970 - † ca. 1045). Han etterfulgte sin far, men stod under en vergemålsregent til 1004. I sine tidlige og knapt dokumenterte regjeringsår måtte han gjenoppbygge sitt rike etter de ødeleggende plyndringstoktene av maurerne i Al-Andalus under Almansor († 1002). Fra 1017 begynte Sancho en kraftfull ekspansjonspolitikk som ga ham og hans dynasti hegemoni over de kristne imperiene i Spania. I det året annekterte han først grevskapene Sobrarbe og Ribagorza i Pyreneene som grenser mot Navarra i øst, etter at det regjerende og nær beslektede grevehuset der hadde dødd ut. Begge grevskapene tilhørte opprinnelig det frankiske rikets "Marca Hispanica", lik Aragón, som hadde blitt annektert tidligere. Samme år døde hans svigerfar, greve Sancho García, hvoretter han kunne utøve en dominerende innflytelse i Castilla, vest for Navarra, som verge for sin unge svoger, García Sánchez.»

"

Imperiet til Sanchos III av Navarra (mørk oransje) i begynnelsen av 1000-tallet. "Taifa"-rikene til al-Andalus i grønt. (Wikipedia).

  «Kong Alfonso V av Leóns død i 1028 var avgjørende for Sanchos oppstigning til hegemoniet over de kristne imperiene i Spania, da han nå var den eneste regjeringsdugelige herskeren blant dem. Den nye kongen av León, Bermudo III, var ikke bare et barn på elleve år, men var også under veiledning av stemoren Urraca, som igjen var Sanchos søster. Da García Sánchez fra Castilla ville gifte seg med søsteren til den nye Leonese-kongen, Sancha, i 1029, ble han myrdet like før bryllupsdagen. I hvilken grad Sancho var involvert i dette overfallet er fortsatt uklart. Han utnyttet imidlertid svogers død og tok kontroll over Castilla på vegne av sin hustru. Dette grevskapet skulle en dag tilfalle deres yngste sønn, Ferdinand, som arv, og som Sancho påtvang ekteskap med Infanta Sancha i 1032 og dermed sikret kravet på Leónese-tronen. Senest fra dette tidspunkt overtok Sancho også vergemålsregjeringen til Bermudo III i León, som han så på som "imperiets krone" (imperiali culmine), slik han uttrykte det i tittelen i et dokument fra det året. I følge hans påstand omfattet dette imperiet hele Spania, Han beskrev seg allerede i et dokument datert 27.06.1017 som konge, det vil si mens Alfonso V i León fortsatt levde, som i det minste var hans likemann.
    Det som er bemerkelsesverdig, er ikke bare at tittelen "Spanias konge" her ble brukt her for første gang, men at Sancho også var den første herskeren sør for Pyreneene som krevde "guddommelig rettighet" for seg selv, helt etter frankerkongenes forbilde. I tillegg var han også den første trans-pyreneanske kongen som tok direkte kontakt med de vest-frankiske og franske hoffene da han møtte kong Robert II og hertug Vilhelm V av Aquitaine i Saint-Jean-d'Angély for et diplomatisk møte ved et uspesifisert tidspunkt. Senest etter Alfonso V's død i 1028, ble det "spanske kongedømmet" til Sancho en realitet, noe som kom til uttrykk ved økt bruk av denne tittelen i hans dokumenter. Han ble anerkjent som "Iberias konge" i et brev fra abbeden Oliba. I hans myntpregning brukte Sancho tittelen "IMPERATOR / NAIARA", som til da bare hadde blitt brukt av Leónese-kongene for å underbygge deres krav på arven etter de vest-gotiske kongene som hersket over den iberiske halvøy. Imidlertid ble denne tittelen ikke brukt i hans dokumenter, bare i et dokument fra klosteret i San Juan de la Peña som ble avslørt som en forfalskning.

    Sanchos omfattende maktpolitikk må forstås på bakgrunn av den samtidige oppløsningen av den politiske enheten al-Andalus. Kalifatet i Córdoba ble utsatt for en serie ødeleggende kamper om tronen og i den gamle motsetningen mellom berber og arabere. I stedet kom flere delkongeriker ("taifa") som, på grunn av deres rivalisering med hverandre, ikke utgjorde noen umiddelbar trussel mot de kristne statene i Spania.

    I tillegg til sin maktutvidelse, fortsatte Sancho å utnytte muligheten til strukturelle reformer av klostersystemet i sitt imperium ved å fremme omorganisering av klosterorganisasjonen i henhold til reglene for St. Benedict av Nursia. Allerede i 1022 foreslo han at klosteret i San Salvador de Leire skulle vedta benediktinerregelen og tok samtidig kontakt med Cluny-klosteret under abbeden Odilo og åpnet det spanske klostersystemet.for hans reformbevegelse. I løpet av hans levetid ble klostrene til San Juan de la Peña, San Millán de la Cogolla og San Salvador de Oña integrert i Clunys klostersystem.

    Fram til våren 1034 regjerte Sancho fremdeles som verge for Bermudo III i León, og i hans navn restaurerte han "Bustim Palencia" og deretter giftet han Bermundo med sin datter, Jimena. Men samme år tvang han Bermudo III i eksil i Galicia, overtok enestyre i León og nådde dermed høyden av sin makt. Imidlertid hadde han aldri tittelen Konge av León.

    Sancho giftet seg før 27.06.1011 med Munia Mayor.
    De hadde seks barn.

    Før han giftet seg med Munia Mayor hadde han med sin elskerinne, Sancha av Aibar, en illegitim sønn:
Ramiro I Sánchez († 1063), konge av Aragón.

    Sancho døde bare litt over et år senere. Han ble gravlagt i klosteret i San Salvador de Oña, senere ble hans kropp overført til klosteret i San Isidoro de León.»