Biografi - Biography

Konge.
Født før 1007.
Død 08.05.1063.

    Konge av Aragón 1035 - 1063.

    Ramiro var en «uekte» sønn til Sancho III den Store av Navarra-Aragón.

    Han ble i 1035 konge i Aragón og etter sin brors død i 1045 også i Suprarbien.

    Aragónslekten, som er en sidegren til Navarraslekten, var konger av Aragón fra 1035 til 1410. Aragón ble skilt ut fra Navarra i 1035, men landene var i personalunion fra 1076 til 1134. Etter Petronilla av Aragóns ekteskap med Ramón Berenguer IV av Barcelona i 1151 ble Barcelona innlemmet i riket, og Aragón la senere under seg det østlige Spania og øyene i det vestlige Middelhavet. Sidegrenen var grever av forskjellige grevskaper i Sør-Frankrike. 1

"

T.. v. Ramiro I. (Ranimirus rex) til venstre og sønnen Sancho Ramírez (Sancius filius) til høyre i en framstilling fra 1200-tallet. T. h. Ramiro I av Aragón i ett manuskript fra 1400-tallet: «Genealogies dels Comtes de Bacelona». (Wikipedia).

    Fra engelsk Wikipedia (oversatt):
  «Ramiro I (* før 1007 - † 08.05.1063) var den første kongen av Aragón fra 1035 til hans død, Han ble noen ganger beskevet som en smålig konge. Han ville utvide det begynnende kongeriket Aragón gjennom ervervelse av territorier som Sobrarbe og Ribagorza og byen Sangüesa. Hans sønn og etterfølger, Sancho Ramírez, var konge av Aragón, men ble også konge av Pamplona.
    Trolig født før 1007, var han en illegitim sønn til Sancho III av Navarra (* 992/996 - † 1035) med hans elskerinne Sancha av Aybar. Ramiro ble kjent for å ha blitt adoptert av farens hustru, Munia Mayor, da han var det eneste av farens barn som hjalp henne når det var nødvendig. Det er ingen skriftlige kilder om forholdet deres, men man kan anta at de stod hverandre nær.

    Under farens regjeringstid framtrådte han som vitne til kongelige "charter" (privilegiebrev, frihetsbrev) fra 1011, og ble gitt mange besittelser i grevskapet Aragón. Ved delingen av Sanchos rike etter hans død i 1035 mottok Ramiro grevskapet Aragón med tittelen "baiulus" (forvalter) Dette var en del av det som skulle vise seg å være en større oppdeling:
- Navarra og Baskerland gikk til hans eldste halvbror, García;
- Grevskapet Castilla ble overtatt av Ferdinand;
- Grevskapene Sobrarbe og Ribagorza til Gonzalo og
- Ramiro mottok besittelser i Aragón som vasall under García.

    Ramiros eksakte status er vag. Han ble kalt konge av sine vasaller, naboer, kirken og sine sønner, men han omtalte alltid seg selv bare som "Ranimiro Sancioni regis filio" (Ramiro, sønn til kong Sancho). På samme måte omtaler han i sine to testamenter sine besittelser som gitt ham som forvalterskap: i det første av García, og i det andre av Gud. Han kalles "regulus" (snarere enn "rex" brukt for García) og "quasi pro rege" (opptrer som en konge) i et "charter" fra Navarra. På grunn av hans økende uavhengighet og den lille størrelsen på hans pyreneiske besittelser, kalles han noen ganger en "småkonge" og Aragon et "lommekongerike".

    Ramiro søkte å øke sine besittelser på bekostning av maurerne og broren, García, kongen av Navarra. Kort tid etter farens død (datoen plassert mellom 1036 og 1043), støttet han emiren av Tudela i en invasjon av Navarra. Selv om han ble beseiret i slaget ved Tafalla, var han fortsatt i stand til å ta territorium, inklusive Sanguesa, og etablerte en tilstand av semi-autonomi. I 1043, tilsynelatende med godkjennelse av García, annekterte han Sobrarbe og Ribagorza, tidligere holdt av hans yngste legitime halvbror, Gonzalo. Denne unionen skapte en pseudo-uavhengig aragónsk stat, med hovedstad i Jaca, og som ga opphav til kongeriket Aragón.

    Etter annektering av Ribagorza og Sobrarbe begynte Ramiro fremrykkingen fra Aragón mot Huesca og Zaragoza. Det første "charter" for kongebyen Jaca tilskrives ham. Det inkluderte veldefinerte beskyttelseslover også for ikke-bosatte, og satt ett eksempel for urbane rettigheter til sent i middelalderen.

    Ekteskap og barn:
    Før han ble gift, hadde Ramiro en elskerinne ved navn Amuña (Amunna).
    De fikk den illegitime sønnen:
Sancho Ramírez, greve av Ribagorza, der han ble betrodd regjeringen i grevskapet Ribagorza.

    Ramiros første hustru var Gisberga, datter til Bernard Roger av Bigorre, gift 22.08.1036. Hun skiftet navn til Ermesinda da hun giftet seg med ham.
    Sammen fikk de fem barn.

    Ramiros andre hustru var Agnes (Inés), kanskje en datter av hertugen av Aquitaine.
    Ingen barn er kjent fra dette ekteskapet.

    Ramiro døde i slaget ved Graus mens han forsøkte å ta byen. Slaget var en del av "Reconquista", som tradisjonelt sies å ha funnet sted 08.05.1063.
    "Reconquista" (spansk og portugisisk for "gjenerobring") er en betegnelse på den kristne gjenerobringen av Den iberiske halvøy fra maurerne mellom 718 og 1492.

    Han ble gravlagt i klosteret San Juan de la Peña, i Santa Cruz de la Serós.» 2