Page 7 - Min biografi

07.09.2018 Biografi - Tore Nygaard Side 7

med Brynjulf, det andre året også med Per. Vestasol feriekoloni ble drevet av Grønland menighet og lå ved
fjorden på Larkollen. Da Per og jeg skulle dit det andre året skulle jeg først ta med Per til frisøren. Jeg hadde
tenkt vi skulle ha en moderne frisyre med yenkee-sveis (tror jeg det het), som da var populært. Jeg husket
ikke navnet og krevde av vi skulle klippes «barbus». Etter sterk tvil gjorde frisøren som jeg ønsket, og når vi
kom hjem nesten uten et hår på hodet, brast mor ut i gråt. På kolonien ble vi naturligvis kaldt «Store-Barbus»
og «Lille-Barbus». Men det var flotte somre, vi badet mye og bygde flåter av ved vi fant i skogen. Selv fikk
jeg et ufrivillig opphold i sengen etter at en brennmanet først hadde glidd langs bryst og mage, og deretter, da
jeg gjorde en brå bevegelse, også langs ryggen. Jeg ble smurt inn med vaselin og helbandasjert. Det tok flere
dager før feberen jeg fikk gikk ned i varmen.

Familietreff på Nygaard sommeren 1949 - Fra stua hjemme med radioen i sentrum
(1954) - Sjøbad I til Hovedøya.
Etter krigen reiste hele «Oslo»-familien til Nygaard i Askim for slektstreff med etterkommere etter mine
tipp-oldeforeldre, Christen Olsen Nygaard (1813-90) og Mari Christensdatter (1812-1904). Reisen gikk med
lastebil, sjåfør var Gunnar Feiring. På Nygaard ble det dekket i haven og dagen fordrevet med sang og leker.
Samlingen på Nygaard fant ofte sted etter at høyet var bragt inn på låven, og vi unger fikk lov å hoppe ned i
høyet fra avsatsen innenfor for låvebrua.
Våre foreldre tok oss ofte med ut i skog og mark. På vinteren gikk turene som oftest inn i Østmarka mot
Guldsmeden nær Søndre Elvåga. Om høsten gjaldt «matauke» i form av bærturer. Dette ga tidlig en interesse
for friluftsliv.
Mor og far var medlemmer av hvert sitt sangkor, mor i «Oslo Damekor» sammen med tante Andrea og
tante Solveig, far i «Mannskoret Samklang» sammen med onkel Kaare og andre venner. Hver vinter hadde
Samklang utflukter med skirenn for barn og voksne, vi hadde medbrakt mat og så var det sang og dans.
Hjemme var familien alltid samlet ved radioen på lørdags- og mandagskveldene. Lørdager hørte vi på
underholdningsprogrammene fra «Store Studio» i NRK med Rolf Kirkvaag, og mandager var ønskekonserten
eller meloditimen kveldens høydepunkt. Så vi klarte oss bra uten TV! I ett par år var jeg med i
kringkastingens guttekor, og fikk være med i underholdningen i «Store Studio» en 2. juledag hvor Alf Prøysen
deltok. Og der satt jeg på scenen bare ett par meter unna!
Jeg ønsket meg lenge en sykkel, men jeg forsto at vi ikke skulle ha råd til det. En sommer, jeg tror det var
i 1951, arbeidet jeg derfor med å sette sammen merker til «Røde-Kors» for en venn til en nabo. Prisen pr.
stykk var lav, og det tok meg hele sommeren å spare sammen den nødvendige kapitalen. Óg stolt var jeg når
jeg kunne gå til sykkelhandleren på Torshov for å kjøpe en DBS-sykkel med Tornado-gir! Det gikk fint å bade
også, ferjene fra Bispekaia nederst i Akerselva ut til Hovedøya eller Langøyene var gratis.
Far hadde lært meg å svømme på Hovedøya. Kvaliteten på vannet var her neppe den beste, så de offentlige
badene ble lagt ned og flyttet til Langøyene.
Nær nedre del av Akerselva var det en rangerstasjon for jernbanevogner. En av vognene var bygd som et
hus med skråtak forsterket med tunge jernbjelker. Vognen innholt vel søppel av noe slag, og jeg måtte
selvfølgelig åpne «taket» for å se om her var noe av interesse. Det gikk ikke bedre enn at en vindkule slo
igjen det tunge taket som traff meg i pannen. Jeg kan ikke huske hvordan jeg kom meg hjem, med huslegen sa
at jeg hadde fått en kraftig hjernerystelse og at det var utrolig at jeg hadde overlevt. Området rundt øynene
hovnet kraftig opp og de ble så gjenklistret at jeg knapt kunne se. Så 17. mai kort tid senere valgte jeg å
skjule elendigheten ved hjelp av store motorsykkelbriller.