Page 3 - Min biografi

07.09.2018 Biografi - Tore Nygaard Side 3

Rasjoneringskorthefte med ulike rasjoneringskort fra 1944. Heftet inneholdt 3 mel- og
brødkort, kaffeerstatningskort, fettkort, sukkerkort, såpekort og ekstrakort. - Mel- og
brødkort fra 1944. - Mel- og brødkort fra 1940 over rasjoneringskort for matvarer
(sukker og kaffe) fra 1952-53. - Nostalgi til høyre: Trikk nr. 2 mellom Gamlebyen og
Frogner fotografert på Grønlandsleiret ved Borggata i 1940. Det var alltid populært for
oss unger å stå ute på «henger'n».
Under krigen var det streng rasjonering av mange varer. Tyske styrker på opptil 400.000 soldater sto i
Norge under hele krigen, og mye av den norske matvareproduksjonen gikk til disse styrkene. Rasjonering i
noen form fortsatte frem til 1953.
For at Per og jeg skulle få tilstrekkelig med melk og mat begynte mor som blodgiver. Det gjorde at hun
fikk ekstra rasjoneringsmerker. Vi var også heldige som hadde en melkebutikk i gården under krigen. Ved
dagens slutt fikk mor kjøpe melk som ble over, da det ikke fantes noe kjøleskap i butikken.
At mor og far skar ned på maten til seg selv, var nok årsaken til at far flere ganger fikk blødende magesår.
Han fikk nesten ikke betalt når han var syk, noe som heller ikke bedret hans helse. Det ble ofte til at mor måtte
handle «på krita», og så betale gjelda ved neste lønning.

Filipstad-ulykken 19.12.1943 var en større eksplosjon og etterfølgende brann i et kullopplag på
havneområdet Filipstad og nærliggende boligområder på Skillebekk i Oslo.
Eksplosjonen skjedde under lossing av ammunisjon fra DS «Selma». Tilsammen 800 kg ammunisjon
eksploderte, og drepte umiddelbart 22 havnearbeidere. Eksplosjonen og den påfølgende brannen ødela mer enn
400 bygninger, og raserte et område på 60 dekar. Tilsammen 45 nordmenn (deriblant fem brannmenn) og
omkring 75 tyskere ble drept. Ca. 400 mennesker ble skadet. Det samlede skadebeløpet ble beregnet til 30
mill. kroner.
«Selma» ble slept fra kai for at resten av ammunisjonen skulle kunne reddes. Imidlertid eksploderte skipet
11.01.1944 og sank.
Årsaken til eksplosjonene kan ha vært sabotasje. Ingen tok imidlertid på seg ansvaret for en slik aksjon.
Tyskerne skal ha hatt mistanke om sabotasje i egne rekker, og iverksatte ingen represalier. Offisielt ble
hendelsen presentert som en ulykke.
Jeg må ha hørt eksplosjonen, men har ikke noe minne av dette i dag. Derimot at jeg sammen med mor og
far var nede i området og så ødeleggelsene når far fikk fri i julen. Pussig nok er det jeg husker best at det
hadde vært frost om natten, og at det var interessant å trå istykker is på vanndammer som hadde dannet seg.
En slektning til min kusine Frøydis - som selv var aktiv i hjemmefronten under krigen - fortalte meg
følgende historie. En kurir skulle transportere dynamitt med trikken opp til Ekeberg og min kilde fulgte med
som observatør for å rapportere om noe gikk galt. Ved Sjømannsskolen kom tyskere inn på trikken for en
omfattende kontroll. Bl. a. stakk de en bajonett gjennom en bløtkake som en kvinnelig passasjer hadde med
seg. Da de kom frem til «vår» mann ble han spurt hva han hadde i sin pakke. Han svarte at det var dynamitt,
tyskerne smilte til denne «spøken», og fortsatte til neste passasjer!