Page 6 - Min biografi

07.09.2018 Biografi - Tore Nygaard Side 6

Kartutsnitt over Enerhaugen før husene ble revet. Pilen øverst viser Sørligata
(«Sørlibakken») opp fra Tøyengata ved «Nr. 28» med svingen ved steingjerdet. -
Enerhauggata med den lille løkka nede til høyre og «Berget» noe lenger bort på venstre
side. - Johannesgata fra Langeleiken ned mot steingjerdet ved «Sørlibakken» og
Tøyengata (ca. 1960) - Steingjerdet i 1942.
Enerhaugen var en viktig tumleplass for oss unger innen de begynte å rive denne gamle bydelen.
Vi bodde rett nedenfor «Haugen» med sin gamle bebyggelse, stort sett fra midten av 1800-tallet. Her var
det smale, slingrende og bakkete «gater», vannposter og åpne områder.
Fra leiegården vi bodde i, Tøyengata 28 - eller «Nr. 28» som familien kalte den - gikk Sørligata -
«Sørlibakken» på folkemunne - skrått opp mot høyre, for så å gjøre en skarp sving mot venstre opp til Sørli
plass. I svingen var det et steingjerde på høyre side som beskyttelse mot en bratt bakke rett ned til Tøyengata
ved Fløysvik kolonihandel. Rakt opp fra svingen gikk Johannesgata, som også var meget bratt. De modigste
gutta fylte på snø mot steingjerdet, og vips hadde de en flott hoppbakke med start på toppen av Johannesgata,
hopp på steingjerdet og unnarenn ned til Tøyengata. At man der nede bare hadde et par meter frem til
trikkeskinnene var det ingen som tenkte på.
Sørover fra svingen gikk Enerhauggata, en smal og svingete gate med en ubygd tomt ett stykke bort til
høyre og vannpost med trapp opp på «Berget» til venstre noe lenger bort. Den ubygde tomta var full av
tornebusker og høyt ugress. For oss barn var tomta en jungel og «Berget» et fjell.
Vinterstid var Sørlibakken en fantastisk akebakke. Jeg var så heldig å få en rattkjelke av en kamerat i gata
som het Svein, noe som gjorde meg meget lykkelig. Nå kunne vi ta fart på toppen av Sørlibakken, kjøre
«speedway» gjennom svingen ved steingjerdet, og fortsette ned til plassen foran huset vi bodde i. Dette var vel
heller ikke alltid så bra, Brynjulf kom, som så ofte før, i faresonen. Han landet delvis under en trikk, men det
gikk heldigvis bra!
Enerhaugen fikk sitt offentlige bad på slutten av 1800-tallet. Sammen med bestefar og far gikk jeg ofte hit
for å bade badstue. Badet lå på den andre siden av Enerhaugen, nær Grønland kirke.
Ekstra spennende var det et år da det ble arrangert sykkelritt i de smale gatene på Enerhaugen. Min
firmenning Arne Nygaard fra Askim var en fremragende sykkelrytter og deltok i dette rittet!
Den gamle trehusbebyggelsen ble revet i 1960 og erstattet av OBOS med fire høyhus. Datidens direktør i
OBOS ble sitert følgende:
Vi har et stenk av dårlig samvittighet, men jeg tror at glass og betong passer for vår tids mennesker.
Personlig anser jeg at rivningen i kombinasjon med bygg av store, høye blokker på toppen av Enerhaugen
var en stor skandale!
Enerhauggata, Sørligata og Smedgata eksisterer enda, mens Langleiken, Stupinngata, Johannesgata og
Flisberget er gatenavn fra gamle Enerhaugen som i dag er borte.

Sammen med Frøydis på «Solhøgda» 17. august 1948 - Vestasol feriekoloni på
Larkollen.
Etter at vi måtte gi fra oss «Solhøgda», var jeg to somre, antagelig i 1949 og 1950, på feriekoloni sammen