Ellev Yset Oppgaarden
Festebonde.
Gift |
. | ||
Bjørn Ellevsen Yset Oppgaarden.
Festebonde.
Født omkring 1616 på Oppgaarden, Yset, Haltdalen, Haltdalen (ST). Død før 1670 på Oppgaarden, Yset, Haltdalen, Haltdalen (ST). |
Festebonde.
Levde fra 1611 til 1645 på Oppgaarden, Yset, Haltdalen, Haltdalen (ST).
Her som i andre grender i bygda var det først kun en gård. Det er grunn til å tro at det
også her er to brødre som har delt gården, i alle fall har Ysetgårdene like stor matrikkelskyld
hele tiden. Første gang gården nevnes er i et skattemanntall fra 1520. Det er da kun en gård,
og mannen heter «Haldor paa Iesetter». I erkebisp Olav Engelbrektssons jordebok i 1530 er
gården også med. Den er da bygslet for ˝ spann, og er altså ikke blandt de største gårdene i
bygda. Gården heter da Øieseter. Den er også med på en liste over gårder som skatter til
Elgeseter gods i 1590. Her står det Indset, men det er sikkert samme gård.
I et lensregnskap over avgifter til Stenviksholm i 1548 er det Halvard (Haluordtt) som har gården. Den er fremdeles på ˝ spann og det er betalt «˝ thunne thierrre» (1 tønne tjære) i avgift. Det var altså tjærebrenning på gården, som på de fleste andre gårdene. Denne Halvard har nok vært en drivende kar, for noen få år senere er gården kommet opp i 3˝ øre, altså dobbelt så mye som før. Han betaler nå ˝ tønne tjære i landskyld til Holm, antagelig Stenviksholm.
Men i 1557 har Halvard gitt fra seg styringen. Det er nå to brukere som nevnes: «Øffuind paa Ysted, Wegliich i bidem», altså Øyvind og Veglich (Eyluff eller Oluf). Dette er antagelig sønnene til Halvard som fikk halvparten hver, men man vet ikke sikkert. Det er lite trolig at gården er delt, antagelig drev brukerne den sammen. Øyvinds part ble senere Nordstuggu, Wegliich hadde Oppgården.
" |
Landskatt Mikkelsmesse 1611. 2 Gauldal og Herjedalen len (Lensregnskap Trondheims len, eske 8, legg 4, litra 2, bilde 29). |
" |
Koppskatten i 1645, Trondheims Len, Gauldal fogderi, (Lensregnskap, Trondheims len, eske 86, legg 2, folio 13). |
Hvem som er barn og hvem som er tjenere av disse er ikke godt å si. Men trolig er i alle fall Bjørn hans sønn og det var nok han som fikk gården. Den eldste, Tharild [Tarald], kan antas å være død eller inngift på en annen gård. Det er ikke utenkelig at Eyluff var bror til mannen på nabogården, eller i alle fall i nær slekt.
Skattematrikkelen fra 1647 viser for «HoldtAallenns Tinglaug»:
1
" |
Kontribusjonsskatt 1647. Trondheims lehn, Gauldal fogderi (Lensregnskap Trondheims len, eske 91, legg 1, litra 1, folio 57). |