Gudrun foreldre var Guttorm Eiriksen (~1285 - ~1349) og
                                      Elin Olavsdatter (~1317 - ~1349).

    Hun var 1. gang gift med Bergsvein Baardsen, nevnt 1344-61, død ca. 1361.

    Gudrun og Bergsvein hadde følgende barn:
Elin, nevnt 1380-99, gift 1. gang med Herr Haakon Eivindsen som døde ca. 1380,
                                  gift 2. gang med væpneren Haakon Munansen [Stumpe], nevnt 1380.
Gunhild, nevnt 1390-1422, gift med ridderen Agmund Berdorsen [Bolt], nevnt 1368/69-1418/19.
Guttorm.

    Deres datter, Fru Elin og Herr Haakon Eivindsen hadde sønnen
Olav, ridder, nevnt 1399-1458, gift med Ingebjørg Jonsdatter av Sørum.

    Gudrun var 2. gang gift med Herr Jon Toraldesen, nevnt 1351-70
                                                     (Han var 1. gang gift med Fru Jorunn Bjørnsdatter).

    Gudrun arvet Nesøygodset setter sin far.

    Fra Geirr I. Leistad: «Nesøya og Nesøygodsets eiere i middelalderen og tidlig nytid»).
  «På 1500-tallet var det Erik Rosenkrantz som eide Nesøy-godset. Hans far og mor var henholdsvis dansk og tysk, men farfaren Holger Eriksen var gift med en norsk adelsdame, Margrete Bosdatter Flemming. som var datter til ridderen Herr Bo Flemming og Sigrid Erlandsdatter av Losna. Sigrid Erlandsdatter hadde en søster, Ingerd Erlandsdatter, som i et brev fra 1526 (DN X 514) kaller Sigurd Jonsen for sin mors morbror.
    Drottseten Sigurd Jonsen på Sørum var sønn til ridderen Jon Martinsen og Agnes Sigurdsdatter fra den gamle Sørum-ætten og etterlot seg i ekteskapet med Filippa Hansdatter av Eberstein en eneste sønn, Junker Hans, som døde ugift og barnløs, antagelig i 1466. Han etterlot seg en enorm godssamling, vesentlig gammelt arvegods fra Sørum-ætten og Giske-Bjarkøy-ætten, og dette godset ble i 1490 skiftet mellom utarvinger (DN VIII 426).
    En tredjedel gikk til ridderen Alv Knudsen av ætten «Tre roser», en annen tredjedel til barna til ridderen Mats Jakopsen av den såkalte yngre Rømer-ætt, farfar til Fru Ingerd på Austrått, og en siste tredjedel til Losnadøtrene Sigrid og Ingerd.
    De egentlige arvtakere var Herr Alvs mor Agnes Alvsdatter og hennes søster Gro Alvsdatter som var Herr Mats Jakopsens hustru, samt moren til Losnadøtrene Sigrid og Ingerd. Denne moren har det vist seg vanskelig å påvise i samtidige kilder, men det er ganske klart at grunnlaget for arven var at Sigurd Jonsen hadde en søster, Katarina Jonsdatter, som var mor til Agnes og Gro og dertil nok en søster Ingebjørg Jonsdatter som må være mormor til Sigrid og Ingerd Erlandsdatter. Dermed blir Ingerd Erlandsdatters utsagn fra 1526 fullt forståelig, og arvegangen følger helt ut de arverettsregler som finnes i Landslovens arvetall.
    Etter en tradisjon som det kan være grunn til å prøve nærmere, het Losnadøtrenes mor Gudrun, og siden hennes mann, Erland Eindridsen av Losna, må ha vært besvogret med Sigurd Jonsen, er det ganske klart at hennes mor var Ingebjørg Jonsdatter, da Sigurd Jonsen bare hadde de to søstrene Katarina og Ingebjørg som nådde voksen alder.
    Det egentlige Nesøygods kom til Rosenkrantz-ætten fra denne Gudrun, og da Nesøygodset ikke var arv fra junker Hans eller Losna-ætten, er det rimelig å tro at Gudruns far var ridderen og riksrådet Olav Haakonsen som er nevnt mellom 1399 og 1460 og etter alt å dømme både eide Nesøya og var bosatt der ved midten av 1400-tallet. Det er med andre ord Herr Olav Haakonsen til Nesøya som er Ingebjørg Jonsdatters ektemake.
    Det eksisterende kildemateriale gjør det mulig å trekke en rekke slutninger om Olav Haakonsens forfedre som viser at han må ha arvet Nesøya etter sin mor, Fru Elin Bergsveinsdatter. Hans far, ridderen Haakon Eivindsen som i hvert fall levde til ca. 1380, synes å ha tilknytning til Vestfold og Båhuslen. Elin Bergsveinsdatter var datter til en Bergsvein Baardsen som opptrer i Asker i 1350-årene. Nå stammer Bergsvein Baardsen fra en annen kant av landet, idet han trolig var sønn til gudbrandsdølen Baard Olavsen, og det må da være fra hans hustru – mor til Elin Bergsveinsdatter – at Nesøya senere kom til Olav Haakonsen.
    Av kildene fremgår det at Bergsvein Baardsens hustru må ha vært datter til stormannen Guttorm Eiriksen, ridder, riksråd og sysselmann, hvis våpenmerke viser den samme rose som vi finner hos Sørum-ætten på 1300-tallet. Herr Guttorm tilhørte således trolig landets desiderte høyadel. Hans hustru, Fru Elin Olvsdatter, arvet på skifte etter sin far Olav i 1317 (DN VIII 49) sammen med broren Hallvard Olavsen, en rekke gårder i Østfold og Sverige, herunder en part i det gamle stormannssetet Tom i Råde, og det kan ikke være fra henne at Nesøya kommer. Gården må derfor være Herr Guttorms og var trolig hovedgården i hans gods som i stor utstrekning lar seg rekonstruere på basis av yngre kildemateriale.
    En gang i 1445 ble ridderen Benkt Harniktsen, som var sysselmann i Søndre Gudbrandsdalen, drept av sørdølene. Et vitneutsagn fra 1460 (DN II 832) om skiftet av arven etter Herr Benkt viser at arvingene var Herr Olav Haakonsen, Herr Torgaut Benktsen, Henrik Jensen og en søstersønn til sistnevnte. Henrik Jensen er sikkert far til ridderen Herr Nils Henriksen, Norges siste rikshovmester, som var gift med Fru Ingerd til Austrått. I tillegg tok Herr Benkts enke, Fru Magnhild Oddsdatter som senere ble gift med Alv Knutsen, tiendegave i Benkts faste gods og fjerdingsgave i løsgodset, dvs. løsøre og kjøpt eiendom.
    Etter arverettsreglene må det ved siden av Olav Haakonsen og Torgaut Benktsen være far til Henrik Jensen – trolig en vepner ved navn Jens Olavsen som hørte hjemme i Østfold eller på Follo – som var den egentlige arving etter Herr Benkt. Han føres samme våpenmerke (en gående fugl) som Henrik Jensen, den tredje av Herr Benkts arvinger, opprinnelig gjorde. Jens Olavsen må altså ha vært i live da Herr Benkt ble drept.
    Det interessante er nå at arvegangen synes å ha sitt opphav i at Herr Olav Haakonsen, Herr Torgaut Benktsen og Jens Olavsen, som naturligvis alle stod i samme slektskapsforhold til Herr Benkt, i likhet med Herr Benkt nedstammet nettopp fra Herr Guttorm. Benkt Harniktsens mormors mor var trolig en Gyda Guttormsdatter, som var gift med en Alv Paalsen som i årene før 1350 opptrer som en av Guttorm Eiriksens ombudsmenn og klienter i Søndre Gudbrandsdalen. Torgaut Benktsen stammet fra Herr Guttorm gjennom datteren Gjertrud som var gift med fehirden Torgaut Jonsen. Torgaut Jonsen var Torgaut Benktsens morfar. Tilsvarende var Bergsvein Baardsen morfar til Olav Haakonsen og følgelig også gift med den tredje datteren til Herr Guttorm. Dermed er det klart at både Herr Olav Haakonsen og Herr Torgaut Benktsen er tremeninger til Benkts mor (neppe til hans far), og da må det samme være tilfelle med Jens Olavsen, dvs. at hans mormor eller farmor må være en fjerde datter til Herr Guttorm. Den mest sannsynlige løsning er at denne fjerde datteren, som for tiden er helt ukjent, er mor til Jens Olavsens far Olav Pedersen.
    .....
    Med Bergsvein Baardsen, som aldri ble ridder, hadde Gudrun foruten de to døtrene Elin og Gunhild en sønn, Guttorm Bergsveinsen, som døde ung. Det fremgår av biskop Øysteins jordebok (RB side 113) at Guttorm Bergsveinsens arvinger ga hele Koia i Asker, ett markebol, til evig årtidhold og at denne jorden ble avhendet av en Haakon og Fru Elin. Elin Bergsveinsdatter var gift to ganger. Fruetittelen må hun ha fått i ekteskapet med ridderen Herr Haakon Eivindsen som nevnes i flere brev fra 1370-årene og siste gang i 1380, da han med samtykke av sin hustru, Fru Elin Bergsveinsdatter, solgte 4½ øresbol i Bondi i Asker (DN V 318). Herr Haakon Eivindsen må ha fått ridderslaget tidlig i 1370-årene og døde trolig ikke lenge etter at han siste gang er nevnt, for senere ble Fru Elin gift med vepneren Haakon Munansen [Stumpe].
    Fru Elins sønn og trolig eneste barn var Olav Haakonsen som arvet Nesøya etter sin mor. Vi ser da også av biskop Øysteins jordebok at Olav Haakonsen ga gaver til kirken, for Herr Haakon og Fru Elins årtidhold, mens Fru Elin er alene om å gi en sjelegave i Leikvoll i Asker for Haakon Stumpes årtidhold (RB side 97 og 113).
    Den andre datteren til Bergsvein Baardsen og Gudrun Guttormsdatter var Gunhild Bergsveinsdatter som ble gift med ridderen og riksrådet Agmund Berdorsen [Bolt]. Herr Agmund var en av de fremste stormenn i Norge omkring 1400, mangeårig høvedsmann på Akershns og som samlet et stort jordegods både gjennnom kjøp og arv.
    Olav Haakonsens far, ridderen Haakon Eivindsen, var bror til ridderen Herr Lodvik Eivindsen som var høvedmann på Tønsberghus i alle fall fra 1369. Herr Lodvik førte nemlig som våpenmerke «oksehode i rosenkrans», og det gjorde også Olav Haakonsen. Beviset for slektskapet får vi imidlertid av et brev fra 1373 (DN XXI 146), utstedt i Tønsberg av Herr Haakon Eivindsen som kaller seg ridder. Brevet nevner uttrykkelig «Herr Lodvik, min bror». Opphavet til disse to brødre er foreløpig ukjent, men kildene gjør det nærliggende å tro at de hadde sin hjemstavn i Vestfold eller i Bohuslen.
    Fru Elins sønn Olav Haakonsen er første gang nevnt i et brev utstedt i Oslo 30.01.1399 (DN III 545) som bevitner at Fru Elin oppga sin odelsrett til sin eiendom i Nordre Tom til Herr Agmund Berdorsen [Bolt] og hans hustru, sin søster Fru Gunhild. I dette samtykket Olav, hennes fullmyndige sønn. Da Olav var fullmyndig i begynnelsen av 1399, må han ha vært minst 20 år, altså født senest 30.01.1379 og helst litt tidligere, men ikke meget, for han ble etter datidens forhold en svært gammel mann. Det siste brev som nevner ham i live, er utstedt på Nesøya i februar 1458 (DN XII 226) av hans frende, ridderen Torgaut Benktsen som vitner om at han da var på Nesøya og hørte at «ærlig mann og velbåren Herr Olav Haakonsen ridder» på den ene side og Henning Guttormsen på den annen side avsto til Peder på Skidager to gårder som Olav hadde arvet etter Lucia som satt på Skidager. Henning var brorsønn til Torgaut Benktsen og var visstnok sysselmann i Nordre Gudbrandsdal hvor han hadde giftet seg til gården Blakar i Lom. Herr Olav Haakonsen var Lucias frende og arving. Hennes fulle navn var Lucia Sigurdsdatter, og det bevarte brevmateriale fra Gudbrandsdalen gjør det mulig å trekke slutninger om hennes slektskapsforhold. Brevene viser at frendskapet med Olav Haakonsen må gå gjennom den ovenfor nevnte Baard Olavsen, slik at det blir et indisium på at Bergsvein Baardsen var Baards sønn.
    Olav Haakonsen må som arveforholdene i etterslekten viser, ha fått et fornemt gifte. Han datter Gudrun var nemlig en av de tre kvinner som arvet junker Hans Sigurdsen da han døde i 1466. Junker Hans var sønn til Sigurd Jonsen på Sørum og Filippa Hansdatter av Eberstein. Da Gudruns mor var søster til Sigurd Jonsen, må hun være identisk med Ingebjørg Jonsdatter som var datter til Herr Jon Martinsen på Sørum og fru Agnes Sigurdsdatter,» 1