??? Gudleiksdatter

       
f
Gudleik ???.
 

Biografi - Biography

Levde mellom 1350 og 1364.

    Peders søster var gift med Sigurd [Sjugurd] Pedersen fra Aukrust-ætten (født ca. 1325, nevnt til 1376). Sigurd var sønn til Peder Niculassen «i Rusten».

    "
Tore H. Vigerust: «Adelsnytt», Genealogen nr. 1 1999, side 47.

    De hadde følgende barn (minst):
Ca. 1340: Sigurd, overtok Aukrust, døde uten arvinger lenge før 1444.
Ca. 1350-60: Siglod, arvet Ellingsbø, Steinfinnsbø og Harildstad i Heidal etter Baard Trondsen.
Ca. 1364: Lucia, arvet Skidaker etter Baard Trondsen, døde ca. 1444, 80 år gammel.

    Sigurd Sigurdsen Aukrust må være født ca. 1340, og døde uten tvil lenge før 08.11.1444. Han kan ikke ha hatt barn, for da måtte de ha arvet Lucia Sigurdsdatter.
    Det er ikke utenkelig at han er den Sigurd Sigurdsen som ble drept før 16.05.1381 da det på Kvarberg i Vågå av 6 menn ble fastsatt de bøter Sigurd Finnsen skulle betale for drapet. Det var 6 øresbol i Bjørke på Tretten, som Cecilia Haareksdatter godkjente. Om hun var gift med drapsmananen eller den drepte er uklart (DN VI 303, «Regesta Norvegica» VII, nr. 947):
  «Domsbrev utst av Sigurd Alvsson, Jon Olavsson, Nikulas Toresson, Torstein Håvardsson, Asle Sigurdsson og Gudbrand Håkonsson:
     De var på Kvarberg hallvardsmesse [15 mai] 1381 for å fastsette bøter for Sigurd Sigurdsson, som Sigurd Finnsson drepte uforsettlig.
    Bøtene ble satt til 23 stikker godt klede og 6 øb i Børke i Tretten til Cecilia Håreksdatter, med ja og håndslag fra henne, i innløsning for 5 mark gull.
    Beseglet av utst.»

    Siglod Sigurdsdatter solgte gårdene Ellingsbø, Steinfinnsbø og Harildstad i Heidal som hun arvet etter Baard Trondsen til Torstein Paalsen [List]. Restoppgjør for dette salget mottok Peder Gudleiksen d. y. 19.03.1439 (DN XXIII 92):
    Sammendrag:
  «Lagrettemennene Andres Jonsson og Torstein Tjostolvsson vitner at Torstein Pålsson List gav Peter Gudleiksson 45 kyrlag i gode penger i farsarv, dessuten resten av jordverdien for Hareldstad, Ellingsbø og Steinfinnsbø i Heidalen i «Holledhene» i nordre delen av Gudbrandsdalen, som Siglod Sigurdsdatter, Peters slekning, hadde solgt til Torstein. Torstein gav dessuten Peter 4 kyrlag i overgave.»

    Lucia Sigurdsdatter på Skidaker hadde en underlig hisorie. Så lenge hun levde var det ingen som fant noe spesielt ved henne, ikke før hun var gammel og lå for døden, men da var det stort fremmøte.
    Hun var, sammen med sin bror, Sigurd, arving ette storbonden Baard Trondsen, den rikeste bonden i Gudbrandsdalen.
    Lucia var antagelig over 80 år da hun gikk bort engang i 1444, før 8. november. En får en følelse av at arvingene ikke lot gresset gro under føttene deres. Det gikk nemlig ikke mange dager etter at hun kom i jorda, før arvestriden var i full blomst.

    Det ligger 4 diplomer på Bjølstad som sammen med 2 diplomer i Riksarkivet som kan være av interesse:
    Det første diplomet – original i Riksaarkivet – er skrevet på på Blakararf (Blakar) 07.04.1432, kunngjør lagrettesmennene sira Svein prest (på Skidaker), Halldor Sigurdsen (Blakar) og Arnbjørn Tordsen at Lucia Sigurdsdatter ga sin slektning, velborne mann Olav Haakonsen, hele Vik i Kvam og det hun eide i Mytting i Ringebu og at hun tok ham til ombudsmann for alt sitt gods (DN II 711).

    I et andre diplom, skrevet på Skidaker 10.01.1435 og som ligger på Bjølstad, kunngjør lagrettesmennene Thorald Berdorsen og Haavard Jonsen en erklæring av Lucia Sigurdsdatter om at hennes søster, Siglod, hadde sagt, da Torstein Paalsen ville kjøpe det Baard Trondsen hadde eid i Bjølstad, at «fyrnæmd iord Bølestadh kom ekki til mik», (den hadde hun ikke fått i arv og derfor ikke kunne selge). Videre hadde Lucia sagt at hun hadde holdt Bjølstad utenfor da hun fikk betaling av Torstein (for jord som Siglod hadde solgt, men som Lucia hadde mottatt betaling for) (DN III 728).

    I et tredje diplom skrevet på Mo i Lom 08.11.1444 og som ligger på Bjølstad, kunngjør lagrettesmennene Steinar Østensen, Eirik Alvsen og Gisbrikt Guttormsen et tingsvitne som Haldor Sigurdsen hadde tatt opp. Gisbrikt Guttormsen, Sigrid Pedersdatter, Gjertrud Eilivsdatter og Sunniva Olavsdatter hadde opplyst at Sigurd i Aukrust var samboren bror både til far og mor til Lucia Sigurdsdatter og f.... (noe har falt bort) til de to brødrene Baard og Arnald Jonssønner, ektefødte. Videre sa de at Peder Gudleiksen var bror til Lucias mor og var farfar til Peder Gudleiksen (d. y.). På dette satt også Haldor Sigurdsen sitt segl til bekreftelse. Dette diplomet var opprinnelig bundet til de to neste (DN III 782).
    Nå er dette diplomet – som skulle fortelle om forbindelsen mellom Sigurd Sigurdsen Aukrust og Baard og Arnald Jonssønner – skadet. En ser bare at han var «f....» til dem. «Faderfader» kan det ikke være, som brors sønnesønner måtte de stått langt fremfor morbrors sønnesønn i arverekken. Professor Gerhard Schøning så diplomet da han var på reise i 1775. Han gjengir det i utdrag, men han nevner ikke dette punktet. Slik vitnemålet er utformet, må Sigurd Sigurdsen Aukrust være død før 1444. Deres søster Siglod hadde ikke barn og ble ikke nevnt. Når Sigurd nevnes, må det være fordi Baard og Arnald var arvinger på en eller annen måte.

    I et fjerde diplom datert 28.11.1444 – uten stedsangivelse (men trolig på Blakar) – kunngjør Haldor Sigurdsen at han på Hove i Nordherad i Lom, etter anmodning fra Peder Gudleiksen, hadde opptatt vitnemål av Tord Olavsen og Peder Tordsen om at de hadde hørt Lucia Sigurdsdatter, som hadde «fenget sinæ hæælsothi» [fått sin helsot, et gammelt uttrykk for dødelig sykdom], opplyse at hennes slektning Peder skulle arve alt løst og fast gods etter henne. Sigurd Olavsen og Ragnhild Erlingsdatter hadde vidnet at Lucia hadde benektet at det var utskrevet et noe eldre brev om hennes arv. Tilstede ved dette vitnemålet var Thorvald Berdorsen, som Baard og Arnald Jonsen «halfda befælt hono(m)», dvs. som ombudsmann for dem. Dessuten hadde de selv vært nærværende. Sigurd Bjørnsen og Eirik Alvsen var sannhetsvitner (DN III 783).
    Lucia kom – ifølge vitnene – med denne erklæringen «sancte Pedhers dagh nest war». Nå har vi Pedersmesse om våren, 22, februar, men også en Pedersmesse om høsten, «Vincula Perri», eller Peters lenker, forvansket til Pøvinkel eller noen steder til Per Vinfælds dag. Den er 1. august, og det er vel da kort tid etter denne dagen Lucia gikk bort.

    På Hamar 18.12.1444 skrev Ravald Nilsen, lagmann på Oppland, en kunngjøring om at Peder Gudleiksen og Baard og Arnald Jonssønner hadde møtt for ham på Hamar, og at han hadde dømt til Peder all arv etter Lucia Sigurdsdatter i løst og fast (DN III 784).

    Det siste diplomet ligger i Riksarkivet. Det er skrevet på Nesøy i Asker 04.02.1458, muligens 1. februar, og er en erklæring fra ridderen Thorgaut Beinktsen om at herr Olav Haakonsen, ridder, sammen med Henning Guttormsen [Munk] hadde vedgått å ha unnet og gitt Peder av Skidager 1½ gård Viker i nordre delen av Gudbrandsdalen og ½ gård Mytting i søndre delen, som Lucia Sigurdsdatter på Skidaker tidligere hadde overlatt ham uten avgift. Dette siste diplomet har noen tinglesningskommentarer av en viss interesse. Den første er fra 25.04.1611, da lagrettesmennene herr Christopher Eiriksen, sogneprest i Vågå, og Ivar Sandbu vidner at de hos Stener Sandbo har lest brevet. 05.09.1612 vidner Johannes «Gesser», Eirik Andvord og Haavard Andvord at de har lest brevet hos herr Jon Lauritsen, sogneprest i Lom. Originalen finnes ikke lenger. Det som ligger i Riksarkivet er to avskrifter med de bekreftelser som er gjengitt ovenfor, innkommet fra Lom prestearkiv i 1847 (DN XII 226).

    Engebret Hougen anser at forbindelsen mellom den gamle kvinnen på Skidaker og den kjente ridder og riksråd, herr Olav Haakonsen til Nesøy, må ha vært slik at Gudleik Endridsen, sysselmannen i Gudbrandsdalen tidlig i 1300-årene har vært gift med en datter til Baard Olavsen. Hun hadde en bror, Bergsvein Baardsen. Hans datter var Fru Elin Bergsveinsdatter, som var mor til herr Olav Haakonsen. Fru Elins mor var datter til sysselmannen i Gudbrandsdalen til 1349, herr Guttorm Eiriksen og Fru Elin Olavsdatter.

    Fra Engebret Hougens «Ættesoge for Gudbrandsdalen», bind II, side 132:
    29.06.1367 kunngjør Sigurd i Aukrust og Peder Sigurdsen at Peder ga sin far, Sigurd Niculassen sitt ombud med hensyn til det gods han eide i Lom (DN XV 24, «Regesta Norvegica» VI, nr. 1209).
    Videre vet vi at Sigurd Pedersen levde på Aukrust og var ombudsmann for kirken i 1376. Det fremgår ikke tydelig at Sigurd da bodde på Aukrust, men diplomet er skrevet der og inneholdet er at han som ombudsmann kunngjør at Baard Trondsen har avstått til sira Steine og ham ½ kuleie i øvre Helgestad (Helstad) for den halve del av kirketienden som biskop Magnus hadde solgt til Baard.
    1½ kuleie i samme gård hadde han på visse vilkår avstått til kirken og presten. At Sigurd var tilstede i 1367 var neppe en tilfeldighet, det må skyldes slektskap, og da han levde på Aukrust må han ha vært sønn til Peder i Rusten. Den sistnevnte må være født ca. 1290 og sønnen Sigurd ca. 1325. Det passer godt med at han var voksen og kirkeverge i 1376.

    På Moen i Lom 31.01.1380 kunngjorde presten på Mo, Steine Pedersen, Einar Greipsen og Bjørn Alvsen (Stamstad) at Baard Trondsen hadde ført vitnene Torgils Silvestersen og Sigurd Berdorsen om at de hadde vært på Listad i Fron torsdag nest etter Antonsmesse nest føre, og vidnet om at Baard Trondsen hadde stevnet Tora Einarsdatter eller hennes ombudsmann til Mo for å høre vitnesmål om når Magnhild (Aasmundsdatter) på «Hamre» (Hamar i Vågå) døde. Videre vidnet Erlend Østensen og Ivar Eilivsen at Magnhild Aasmundsdatter på Hamar døde Alle helgens dag i den store Mannedøden noe som også Niculas Andersen, Erlend og Ivar bekreftet og satt sine segl på. Magnhild døde altså 31.10.1349. Dette diplomer er på Valbjør (DN III 425, «Regesta Norvecia» VII, nr. 835).
    Når det var viktig for Baard å få fastslått når Magnhild døde, er det selvfølgelig fordi han mente å ha rett til arv etter henne. Hvilket jordegods det gjaldt er ikke nevnt, men det er heller ikke viktig. Hovedsaken er at vi vet at hun døde før det barnet Baard var arving etter. Om Tora Einarsdatter også var arving, eller om det barnet hun skulle arve, døde før moren, vet vi ikke.
    Magnhild Aasmundsdatter var antagelig gift tre ganger, først med en Eiliv, så med Guttorm Lauranssen. Disse må begge være døde før 1343, for da var hun gift 3. gang, med Steinfinn Hamar. Med Eiliv har hun hatt to barn, Ottar Eilivsen, som fikk Bjølstad og Helga Eilivsdatter. I det andre giftet med Guttorm var det en datter som ble gift med Baard Trondsen og med Steinfind hadde hun ingen barn.
    Tora Einarsdatter var datter til Einar Pedersen og Helga Eilivsdatter og gift med Guttorm Haldorsen av Hundorp-ætta.
    26.03.1343 ble det skrevet et domsbrev på Bjølstad av Sigurd, prest på Mo, Ogmund, prest i Vågå, Trond på Steine (far til Baard Trondsen), Guttorm Paalsen, Fridrek Arnesen og Sigurd Stamme. De var samme dag på Bjølstad i Heidal og dømte i en sak mellom Ottar Eilivsen og Steinfinn på Hammer som handlet i ombud for Guttorm Lavranssens barn. Guttorms barn skal ha 9 kyrleier jord i søndre Bjølstad og Ottar 3 kyrleier. Dertil skal Ottar betale Steinfinn 6 kyr til Hallvardsmesse. Beseglet av utstederne (DN III 213, «Regesta Norvegica» V, nr. 617).
    Man ser at Magnhild Aasmundsdatter var odelsarving til søndre Bjølstad, og når vi vet at Paal Alvsen ikke kom hjem fra sin Roma-ferd, må det være søsteren Ragnhild Alvsdatter som arvet gården. For da gården ble delt mellom Guttorms datter (gift med Baard Trondsen) og Ottar Eilivsen, kan hverken Guttorm eller Eiliv ha vært odelsmenn, derimot deres «felles» hustru Magnhild. Derfor var antagelig Magnhild datter til Ragnhild Alvsdatter. Men man kan ikke være sikker på dette, for aldersforskjellen mellom de synes å være noe liten. 1

 

  1. Engebret Hougen: Ættesoge for Gudbrandsdalen, bind II, side 69-75, 129-130, 132, 135, 139 og 159. Tore H. Vigerust: «Adelsnytt», Genealogen nr. 1 1999, side 47.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2020-11-29