Olav Torsteinsen Forbrigd
-1608?

       
   

Olav Torsteinsen Forbrigd. Død omkring 1608 på Forbrigd, Kvam, Nord-Fron (OP).
Gift ??? Lodvarsdatter Slette.
Østen [Olavsen] Forbrigd. Død omkring 1635 på Forbrigd, Kvam, Nord-Fron (OP).

Biografi - Biography

Levde 1591 på Forbrigd, Kvam, Nord-Fron (OP).

    I 1520 het brukeren av Forbrigd Tosten.

    Det er trolig at Olav Torsteinsen som brukte Forbrigd frem til 1608 var far til Østen som hadde overtatt gården i 1609. Han er vel identisk med Oluf Forbrigd som var med på hyllingen av Christian IV i Oslo i 1591.

    "
«Lodour Sletter» (1591), «Oluff Forbrydt» (1591) og «Estenn Forbrigtt» (1610). Avtegnet i Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt.

    Olavs trolige svigerfar, «Loduor Sletter» var på Vågå tingstue 04.05.1591 med og forseglet allmuens fullmakter fra Vågå tingstue da den 14-årige Christian IV skulle hylles i Oslo. Hans segl inneholder initialene «L G».
    «Oluff Forbrydt» var 16.05.1591 samtidig med og forseglet motsvarende fullmakter fra Fron. Hans segl inneholder initialene «[.] T», antagelig «O T» da første bokstav ser ut til å være øvre del av en «O».
    25.05.1610 var «Estenn Forbrigtt» blant de tolv bøndene i Fron som forseglet fullmakten til representantene ved prins Christians hylling. Hans initialer var «Ø O».
    Østens patronymikon begynner med «O». Samtidig er seglene til Lodvar, Olav og Østen såvidt like - alle tre har to hakker eller sliuler (til korntresking?) i kors innenfor nær identiske skjold - at det er grunn til å tro at vi taler om svigerfar, far og sønn.

    På noen internett-sider oppgis det at Olav var gift med en datter til Østen Jonsen Helle/Vestad (~1535 - < 1611) og Marit Vestad som døde ca. 1627 på Vestad i Ringebu. Dessverre oppgis ingen kilder som kan bekrefte dette.
    Da ville det nok være mer trolig at Olavs sønn Østen var gift med en datter til Østen og Marit på Vestad, slik andre internett-sider oppgir. Vi vet at hans hustru het Marthe. Men heller ikke dette har jeg funnet dekning for i kildene.
    Ifølge Engebret Hougen: «Ættesoge for Gudbrandsdalen», bind III, side 154, er barna til Østen og Marit på Vestad født fra ca. 1560 og utover, ingen av de barna som nevnes her oppgis å hete Marit.

    Olav Torsteinsen bygslet Forbrigd ved fogderegnskapet 01.05.1605 - 01.05.1606.

    "
Fogderegnskap 1605-06. H Gudbrandsdalen fogderi, Froen prestegjeld (Lensregnskap Akershus len, eske 21, legg 1, litra 1, bilde 6).

                                             «Regenschab aff Guldbrandsdallen
        fraa Philippi Jacobj dagh A[nn]o 1605: Och thil Samme Aarß Dag igien Ao: 1606:-».

    «Annammitt och oppeboritt Thill Holding, aff Bøndernne Som huer 3 Aar Udgiffuis aff deris gaarde, aff Huerd Hudt Jordt ½ Daller :-»
        «Froenn
....
«Oluff Thostenßen aff 5 Huder i Faarbrygt
        Penndinge --- 1½ Dlr».

1
    Et av bispestolens dokumenter fra perioden 1581-1612 beskriver en grenseoppgang mellom Forbrigd og nabogården.
    Thiøstøll Nørstegaard, Ammud Kiorstadt, Lasse Hauge, Steiner Berke, Gulijch Kiørstadt og Anders Dalsseg, svorne lagrettemenn i Fron i Gudbrandsdalen, lensmann Gunner Jldtstadt og kongelig majestets fogd over Gudbrandsdalen, Lauritz Gramb, var samlet 17.06.1608 i en jordgang mellom Forbrijgtt og Fraffuerstadt i Kvam i Frons sogn for å skille gårdene fra hverandre «Reenn och steen». Forbrigd er kongelig majestets gård, mens Frostad nylig er kommet til bispen i Oslo.
    Skillet mellom gårdene ble gjort med tre marksteiner. Elland Frostad fikk jordstykket som ligger nord ut fra Forbrigds gård etter det gamle steingjerdet og ned til Joen Wiigs «Hauffeldt» og videre sør til den første marksteinen som ble nedsatt. Tingskriver Niels (?) medbeseglet brevet. [7 segl på rekke].

    "
Oslo stiftsdireksjon, Bispestolens dokumenter, Digitaliserte dokumenter 1, 1581-1612 - Bilde 8 (Utsnitt),

    «Vii Eftterschreffne Thiøstell Nørstegaard Ammund Kiørstadt,Laße Hauge Steiner Brekke Gulyrch Kiørstadt og Anders Dalßeg Suorne Laugrettismend paa Fronn udj Guldbrandzdallen, Kiendis och giøre Vitterligtt, Att Anno 1608. thend 17 Juny Waare vj paa een Jordegang Mellom Forbrygtt och Froffuerstadt i Quamb Ligyendis vdj Forn Froens Sogenn, Aff Lensmanden Gunnar Jldstadt til troffde(?) Kong Maiz. Fougedt Offr før Guldbrandtzdallen, Erlig och Milla.. Mand Lauritz Gramb. Offerveerende samme for Gaarde Att schulle ... Reenn och Steen fra huer Andre Affdele,»

    "
Oslo stiftsdireksjon, Bispestolens dokumenter, Digitaliserte dokumenter 1, 1581-1612 - Bilde 8 (Utsnitt),

    «Haffuer Wi da forn Gaarder Forbrygtt som er Kong Maiz Gaardt och Fraffuerstadt som Nyligenn er kommen til Bispenn y Oslo, Adschildt och fraschifft Med trej schellige Markstener, som huer Aff de mend for Gaarder Besidder meedt och kiender deris Leyemaal, Med l.i.kedt schiffte och Ey Anderledis Runde tyrkis, ... Att parterne Oeluff Forbrigtt och Elland Fraffuerstadt Joe m.r holdenn paa Baade sider, End her forudenn Mend Nennlig Contract och Forligelse, schede dett saa, Att for Ellendt Fraffuerstadt Bleff Epter Londz och sambtyke ett styeke Jordt som ligger Noer udfra Forbrigtz Gaardt, Epter dett gamble steengierde och Neder y Joen»

    "
Oslo stiftsdireksjon, Bispestolens dokumenter, Digitaliserte dokumenter 1, 1581-1612 - Bilde 9,

«Wiigs Hauffeldt, och ligger Ende søeder Lige til dend første Marksteenen der bleff Nedersatt. Och dermedt kand Begge Parter derom N... Adeøye Menn derfor dem ydermere kand findis Breffue eller Leffuendis Widtne, Hoer Medt forschrefne Gaarder Kunde Anderledis fradelis. Da der epter Ett ... Hvis Rett er ... fyll vidtnißbyrdt haffuer ... Mannd Thingschriffuer Niels ... [medbeseglet brevet]».

    Det er trolig at Olav døde ca. 1608.

    Det er ikke gitt noen fullgod tyding av gårdsnavnet Forbrigd. Rygh mener at det siste leddet er brekke, bakke, og skulle da tyde at gården lå i skrånende terreng. Begrunnelsen er noe tvilsom.
    Forbrigd var erkebispegods, og er oppført i jordeboka til Olav Engelbrektson med 20 alner vadmel, som svarer til 4 huder.
    Vadmel, dialektalt også kalt vadmål, vømmøl og annet, er grovt, kypervevd ullstoff, mer eller mindre valket eller stampet. Vadmel ble svært mye brukt til klær blant norske bønder og allmuesfolk tidligere. Vadmel ble som regel produsert av bøndene selv av ull fra gårdens sauer.
    Forbrigd er fullgård i 1604. I 1668 har Forbrigd en skyld på 20 alner vadmel, 6 skinn og 18 merker fisk. Det motsvarer 5 huder. Gården er kongens eiendom, han slo til seg erkebispegodset ved reformasjonen. Vetl-Klevstad med skyld 2 skinn brukes i 1668 under Forbrigd, av dette eier brukeren på Forbrigd ½ skinn og Halvor Bilben 1½ skinn.
    I 1723 har Forbrigd blitt selveiende. Under gården ligger nå «Baasøen og Engeberg». Skylda er 10 skinn, 18 merker fisk og 20 alner vadmel. Økningen på 4 skinn skriver seg vel fra de underliggende «Baasøen og Engeberg». Forbrigd er gjestgivergård i 1723. Alt tyder på at den gamle allmenveien på den tiden gikk «øvreframt» i Kvam.
    Forbrigd har kvern i 1668 og 1723. I 1723 heter det at det til gården ligger fiske i Furusjøen «som herefter skal blive taxeret». Forbrigd setrer på Tjønnsetra i 1668 som idag.

    Med en skyld på 5 huder var Forbrigd blandt de større gårdene i Gudbrandsdalen. Den slekt som først på 1600-tallet kom til gården hadde nær tilknytning til toppsjiktet innen bondearistokratiet i dalen, og sist på 1600-tallet og først på 1700-tallet hørte brukerne på Forbrigd til de virkelig store jordeierne i dalen. Det fantes tilgjengelige midler som dyktige folk i ætta visste å forvalte, slik at velstanden holdt seg. Slektshistorisk er ætta på Forbrigd av stor interesse. Til Forbrigd kom det gifte fra de største gårdene i dalen, og jenter fra Forbrigd ble gift til de beste gårdene. På 1600- og 1700-tallet dannet de øverste lag av bondearistokratiet i dalen en avgrenset slektskrets. Innen denne slektskretsen spilte Forbrigd-ætta en viktig rolle, og ikke minst innen bondearistokratiet i Fron. 2

 

  1. Oslo stiftsdireksjon, Bispestolens dokumenter, Digitaliserte dokumenter 1, 1581-1612 - Bilde 8 og 9. Fogderegnskap 1605-06. H Gudbrandsdalen fogderi, Froen prestegjeld (Lensregnskap Akershus len, eske 21, legg 1, litra 1, bilde 6). Engebret Hougen: Ættesoge for Gudbrandsdalen, bind III (1974), side 154. Einar Hovdhaugen: Gardar og slekter i Fron, bind II, Nord-Fron, side 494-496. Per Berg: «Omkring jordskiftet på Steig 1588», N.S.T. XV (1955-56), side 82. Norsk Slektshistorisk Forening: Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610 - 118 Allmuen i Vågå (1591), side 140 og 233, segl 3 - 119 Allmuen i Fron (1591), side 141 og 233, segl 9 - 342 Allmuen i Fron (1610), side 305 og 421, segl 12.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2020-11-29