Ivar Aasmundsen Sandbu
1544?-1634?

    mf
Ivar Gunnarsen Sandbu. Født omkring 1445 på Sør-Sandbu, Sandbu, Vågå (OP). Død før 1515.
mm
Karin Paalsdatter Alme. Født omkring 1445. Død omkring 1520 på Alme, Sør-Fron (OP).
f
Aasmund Harildstad/Sandbu. Født omkring 1500 på Harildstad, Kvikne, Nord-Fron (OP).
m
Synnøve Ivarsdatter Sandbu. Født omkring 1510 på Uppigard Søre, Sør-Sandbu, Vågå (OP). Død omkring 1585 på Uppigard Søre, Sør-Sandbu, Vågå (OP).

Ivar Aasmundsen Sandbu. Født omkring 1544 på Harildstad, Kvikne, Nord-Fron (OP). Død omkring 1634 på Uppigard Søre, Sør-Sandbu, Vågå (OP).
Gift Rønnoug Lodvarsdatter Slette. Død omkring 1596 på Uppigard Søre, Sør-Sandbu, Vågå (OP).
Anne Ivarsdatter Sandbu. Født omkring 1591.

Biografi - Biography

Flyttet omkring 1596 fra Harildstad, Kvikne, Nord-Fron (OP) til Uppigard Søre, Sør-Sandbu, Vågå (OP).

    Ivar var sønn til Aasmund Iversen Harildstad (~1500 - ~1565) og
                                Synnøve Ivarsdatter Sandbu (~1510 - ~1585).
    Hans morforeldre var Ivar Gunnarsen Sandbu (~1445 - <1515) og
                                        Kari Paalsdatter Alme (~1445 - ~1520).

    "
Det er ikke noe vanlig bumerke han har brukt. I tillegg til «I A» inneholder det muligens «J G» [Ivar Gjesling].

    Fra Ivar Kleivens «I Gamle Daagaa», side 304:
  «Han [Aasmund] ha 3 Synni og ei Dotter, den eine Son heitte Iva og fekk baade Sambu og Haarelsta paa Lag 1570. Saamaa-eins som Far'n budde han Iva Ommonson ou for de meste paa Haarelsta ; fyst unkring 1600 tok han se fast Busta paa Sambu. 'Taa eit Brev aat 'om fraa Statholdar Jørgen Friis kan ein sjaa, at han Iva Ommonson va Les'mann i 1607, Utskrifte er "til Konning. Majt.s Lehnsmandt udi Vaage i Guldbrandtsdallen".»

    Ivar var gift to ganger. Hans første hustru het Rønnaug og var antagelig datter til Lodvar Slette.

    Han giftet seg igjen ca. 1597, det er sannsynlig at hans andre hustru het Kari Olsdatter.

    De hadde følgende barn (minst):
Ca. 1598: Rønnaug d. y., født på Sandbu, Uppigard Søre, Vågåmo, gift med Jon Eiriksen Helle,
                                          døde 1659 på Helle.
Ca. 1605: Marit, gift med Ola Toresen Nigard Lunde, død før 1668.
Ca. 1610: Ole, født på Sandbu, Uppigard Søre, Vågåmo,
                        døde før 1692 på Sandbu, Uppigard Søre, Vågåmo.
Ca. 1610: Tore, skal ha vært gift med Johannes Eiriksen Nordigard Sandbu i Fron,
                          død omkring 1706.
Ca. 1610-15: Sønnøve, født på Sandbu, Uppigard Søre i Vågåmo,
                                     gift med Amund Steinarsen Nigard Sør-Sandbu, død ca. 1676 på Sandbu.

    I Norsk Historisk Kjeldeskriftinstitutt er det en avskrift av et diplom fra 01.04.1588 som Jon Harildstad eide og som ble innlånt 19.09.1939.
    Diplomet inneholder et omfattende skifteforlik som ble avholdt på Steig i Sør-Fron og hvor det ble skiftet jordeiendommer som besto av hele 44 huder 4½ skinn, og det er trolig det største jordeie som har blitt skiftet samtidig i Gudbrandsdalen. Eiendommene – som hadde vært eid av Gjesling-ætta på Sandbu i Vågå i minst to slektsledd tidligere – ble nå delt mellom etterslekten etter de de tre søstrene: Synnøve Ivarsdatter Sandbu, Gunhild Torsteinsdatter Nørstegard og en søster som ikke er navngitt.
  «Wy effterschreffne Thiøstell Baardsønn til Blegin laugmandt y Oplanden Moses Stubb Paa Stey kong. Mattz Fougit offuer Gulbrandtzdallen, Knudt Alme Suend Steyberig, Peder Stocke, Iffuer Segulstadt, Mogens Haffuerstadt Och Joenn Thoxenn Svorrne laugrettis mendt y Froens Prestegield y forne Gulbrandtzdallen kiendis Och giør Witterligt for alle Wdj thette Wort obne breff Att Aar, MDLXXXViij thendt Første Aprillis, Paa forne Stey ther Sammestedtz.
    Wore vy Offuer Enn Wenlig forligelsze Och arffue skiffte Emellom Thiøstill Och Iffuer Aasmundtzsønner Och theris Søster Karin Aasmundtzdaather Saa Och Paa theris Broders vegner Niels Aasmundsøns Bevilning Jaa Och Samtycke Sampt alle theris medarffuinger Paa thend Enne,
    Endt Thore Giordsøn Paa Hans quindis Giøde Thorgierdtzdaather Och hindis Medarffuingers wegnne Paa thend andenn Side
    Om Rett Jorde Bythe Oeh arffueskiffte thenum Emellom Paa begge Siider Som Naagen thiid lang Effther theris forældre paa theris Mødernne Side haffuer werit wskifft Och Ey Heller att were thenum Emellom gangit Breff eller Segell Saa the Paa enthenn Siider wijte theris Anparter Huilcke Huer burde Aat fylge. Eller Att were thill faldenn Daa effterdj Samme Arffue goudtz naagen thiidlang haffuer werit wskiifft Och Huer aff thenum Ey wiste Sin Anpart, haffuer werit Venighed thenum Emellom Om samme goudtz Och Paa thedt Att thedt Engang kunde komme Vnnder En goud Venlighed Och arffueskiffte, Giorde the Sig Sielff Inbyrdis, Med Woris thillegelsze, Enn Venlig forligelsze och Jorde bythe Emellom Wdj Saa Maade,
    att forne Thiøstell, Iffuer, Niels, Och Karinn, medt Alle theris Medarffuinge, Arffueligenn thillfalt Vdj theris Skiffte Paa theris loed Och Anpart thuende Hoffuet Boll, Med theris Medfylgendis Jorder Som Wor thuende Søster Parther, fordj the Erffde theris Moder Søster Wed Naffn Gundell Thostensdaather Som Er Disze Effther fylgendis jorder
          Bierche Fem Huder Nørstegaard Sex huder Sandbo halff fierde hud Øe thre huder
          Hollenn En hudt Løckienn thre Huder Renshus En halff hud Galle Halff thredig hud
          Lunde Enn halff hud Røsim siu skind Hougstad Enn hallf hudt Sollim tho Huder
          Handsem halff anden Hud
    Huielke forne thuende Søster Parther, forne Thiøstell Aasmund sønn hans Brødre Och Søster, Med theris Medarffuinger schulle Effther thenne dag frelszelign haffue Nyde Bruge Och Beholde Vnder thenum Och theris Arffuinge thill Euerdelige Eye, Medt Alle the Herligheder Och Eyedeler som ther Nu thilligr Och aff Aarildtz thiidt thilligit haffuer. Inthet Vndir thagendis Vdj naagen Maade,
    Ther emoedt bleff forne Thore Paa hans Hustruis forne Giøde Thorgierdtsdaathers Wegnne Som Er komme Aff thend thredig Søster Och hindis Medarffuinger thill skifft Paa theris Loedt Och Anpart Ett hoffuedt boell Med Sinne Medfylgendis Jorder Som er
          Alme Fem Huder, Hegenn En Hudt Qualle firre huder Handsem halffandenn hud
          Quiderød ni skindt Backe tho huder Reffshelle Och Grøflestad halff-femthe skindt
          Røsim thu skindt
    Huilcke forne Jorde Parther forne Thore och Hans Quinde thenum Och theris Medarffuinge: skulle frelszeligen haffue Nyde Bruge Och Beholde thill Euerdelige Eye Med alle Sinne Rettighed: Och thilligelszer Som thill forne Jorder Nu ligge Och aff Aridz thiid thil liggit haffuer Jnthet Wnder thagendis naagen Maade.
    Och her vdoffuer Bleffue forne Medarffuinger Well Och Venligenn forligte, Och thoge Huer Andenn y hand ther med Thackendis hin Andenn for gott Skiiffte Effter Som Huer Paa Sin loed Och Anpart Wor thillfaldenn Effther theris Egit Goude Nøye Och Samtycke. End Beuiliget forne Arffuinger Samplighen Att ther Som Her Effther kunde findis Naagit goudtz Som burde Att haffue kommit thill Samme Skiffte Were Sig Enthenn att were glembt eller wdj Andre Maade Were Bort Kommit Som icke Nu opregnit Er:
    Thaa skulle the Alle Huer Effther Sin Anpart were Om Att Jndløsze Samme goudtz Och Sidenn thedt Att Skiffte Paa Alle Sider. Sammeledis ther Som Sig Saa skede. Att naagen aff thenum mistet Naaget aff Sin loed Och Anpart Som [thenum] Nu retteligenn thill skifft Er Eller thed kand hende wfrelst Att Bliffue. Thaa skall alle the Andre medarffuinger for huis Brøst ther findis were forpligtig Att Wederlege thenum Som wfrelst Bliffue fore aff theris Loedt och Anpart Jemt gott goudtz vdj begge Maade Huer nu Er thill skifft Inden halfft aars dag ther Nest Effther Och Wdj alle Maade Holde huer Anden Skadis løsz Att Saa Wbrødeligen Holdis Skall wed alle Sinne pungter Och Artickle Som forschruitt staar.
    Thill ydermere widnisbyrd haffuer wij hengt Woris Zignetter Her Neden vnder.
            Datum vt Supra.»
(8 hengende vokssegl i bretten. Nr. 3 er borte. Original på skinn).

    I en avskriftsbok etter Ivar Kleiven er det gjengitt et diplom som ikke er kjent fra andre kilder, og som viser at det ble foretatt en omarbeidning av skiftet etter protester fra datteren Anne:
  «24 okt 1598. Hans Glad og lagret fra Ringebu og Fron paa Listad Ting i Fron, ....
    Kom udi Rette Anne Asmundsdatter og fremlagde en R. Stevning, som ho stemde Brødrene sine Nils, Tjøstel og Iver Asmunds. med til at svare te fyst, at Tjøstol som no bur paa Nørstegard, hadde trøngt ho fraa den Garden og som ho hadde budt paa i 29 Aar, rødt upp Garden, bygd og vølt um paa det bedste.
    Den tidi ho kom der, vilde ingen utav Brørom ha Nørstegaard som sin arvelot, og no lout ho med Folk og Fe og Buskap fara upp i ville Skog og Mork og lide stor Skade,
    Dette paastod Tjøstol var ikke saa og at han ikke hadde trengt ho fraa med urett, og la fram ein 6 Mans dom fraa Listad Tingstugu 8/3 98 lydandes at efterdi han Tj. var ein Bror og Besteman i forn Nørstgard og heile tide sidte før site (?) paa Øidegarde og Utgarder og ikkje nogaa Hugubøle aatte te Aasæte honom tedømt. Vidare etter di Semjun i godt Folks yviverande som er gaatt imilom dei derte at ho i Tid var lovleg tesagt, saa var Aasete honom teldømt. Og um Ryddungje og Byggingi hennar trudde han heller ho hadde let Garden øydast og forfalle og aabodt hadde ho heller ikke gjort som ho burde etter Aarmaale hennar de han prova med eit 6 Mans Brev Dagset Nørstegard 10/8 98. Likesaa førde ho Tetal aat honom for 1 Hud Skyld ho ha kjøpt av syster sin (fire søstre er med blyant skrevet til i avskriften: ? mor-) i Nørstgard og som han no vil forholde hende. Herpaa svaraa han og minde
    .... (resten er borte av denne siden. men så kommer et nytt avsnitt:)
    Saa blef her opregnit aldt der is goudtz –
  først thue huder i Harilstad efter fader derris –
    efter Moder Deris faldt alt dette efterskrevne godtz som var:
  Bjerce 5 huder, Sullem 2 huder Løkren 3 huder, Øye 3 huder, Quinderudt ½ hud.
  Lunde ½ hud Renshus ½ hud 3 skindt, og
    efter moder Søster tilfaldt Disse 3 brødre –
  først Udi Nørstegaardt 6 huder. Udi Sandbo 4½ hud. Galde 2 huder. Hollen l hudt.
   Høystad ½ hudt. udi Røisem 9 skindt, og udi Reinshus 4½ skind .t.
    Saa efter thilholt giensuar och denne Sags Legelighed Och offer de brefue som Udi rette lagdes skal forene (d. e. fornevnte) Anne Amundtzdotter igen Annamme Aff forschreffne Sine Brødre i Alle huis peninger som hun haffer giiffuidt sin Modersøster for forschrevne hudt skyldt udi Nørstegaard och efter Lang Akurdering och forhallig blev hende tilloddet efter hendes eget valg och begjæring efter fader och moder 2 hele huder 2 huder ij Sullem paa Lumb Liggendis och half fjerde schindt i Røisem der Sammestads.»

    Ivar var den yngste av brødrene, men han er den vi finner mest om. Han kunne skrive og førte regnskap, og det finnes flere skriv fra før 1600 fra hans hånd. Han var lagrettesmann, lensmann var han også en tid. Han hadde tydeligvis kunnskap om loven, så folk har søkt hans råd.
    Han ble sittende med begge de to store gårdene, Sandbu og Harildstad. Sandbu med en part av Skjedsvoll var på 5 huder, men av disse eide hans mor bare 3½ hud. Det har derfor blitt skiftet ut jord i et eldre ledd. Harildstad med Sperstad var på 5 huder, og av disse eide hans far 2 huder. Da hans far hadde en søster, må en tro at hun hadde fått en hud. Det blir da igjen 2 huder i smålotter på andre hender, og disse ble for det meste samlet av sønnen Paal Harildstad.

    Ivar bodde på Harildstad i 1585. Han hadde da vært kirkeverge i 3 år. Hans bror Tjøstolv var på Melby. De to brødrene var kirkeverger i de følgende årene, i 1586, 1587 og 1588. I kvitteringen for denne tiden er det nevnt utlegg «for en ny kirke at opbygge». Det kan derfor se ut til at Ivar har stått for kirkebyggingen i Kvikne før han flyttet til Sandbu. Dit har han kommet i 1596 eller noe tidligere, for i et diplom fra det året (i samlingen etter Jon Harildstad) står det at «Iver Asmundsen Sandbu» vinner en sak om Skedsmo i Ase (Ose?) i Vågå.

    Overlærer Per Berg, Hamar, skriver i «Omkring jordskiftet på Steig 1588» i N.S.T. XV (1955-56), side 82.:
  «Ivar Sandbu var gift to ganger, – fyrste kona hans heitte Rønnoug, den andre Kari. Hr. Hougen meiner at den fyrste kona "uten tvil het Rønnoug Sjugurdsdatter" (N.S.T. XIII, s. 308). Enn om han var gift med Rønnoug Lodvarsdatter Slette? Ein lyt mest tru det etter det som ligg føre i Harildstadarkivet. I dei notatane Ivar Harildstad har ført over det han hadde ståande ute, står det: "Anders Boerstad 1 dr. som Lodver Slette Lonthe hannom och fech Iffuer Harildstad for:n dall paa bytte effter Sallig Lodvers død.".»

    I Riksarkivet i Oslo er den en avskrift av et brev fra Sandbu. Det er skrevet på Øy tingstue 23.03.1626:
  «Knut Holbø, Ole Valle, Thore Sandbu, Guttorm Hammer, Anders Viste og Ole Øverøy, lagrettesmann i Vågå gjør vitterlig at de bedagede menn Iver og Stener Sandbu avgav forklaringer til efterretning for deres efterkommere om deres odelsgårde, gården Sandbu. Det var oprindelig en gård, der beregnedes til 10 huder innbefattet Heimdal fiskevann samt Skjedsvold. Den mann som allene eiet Sandbu [d.e. Søre-Sandbu] het Gunnar Iverson. Han efterlot to sønner, Amund og Iver Gunnarsønner, som skiftet i to gårder. Amund hadde en søn, Gunnar, som hadde en datter Gunhild, som var Steners mor. Iver Gunnarson hadde en datter Synnøve og hun var «Iver Sandboes Moder som Endnu lever og besidder Sandboe.»
    Det var selvfølgelig ikke Synnøve Iversdatter som fortsatt levde i 1626, men sønnen Iver.

    I 1607 var Ivar lensmann i Vågå, et ombud han trolig da hadde hatt noen år. Han bodde på Harildstad til ca. 1600. Da flyttet han til Sandbu og leide bort Harildstad til sin slektning, Amund Engebretsen Fougner. Hans mor var fra Uppistugun Harildstad, og datter til hans søskenbarn.

    Landskatten til Martini i 1610 viser:


    "
Landskatt Martini 1610. 6 Gudbrandsdalen fogderi, Vågå sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 26, legg 5, litra 1, bilde 235).

            «Waaghe sogenn
             Oudals Bønder»
    «Jffuer Sandböe haffuer till Jndkumst
Jordeguodzs udj Sandböe – 5 huder
Vdj Öffueröe paa Waaghe – 3 huder
Vdj Harrildstad paa Quickenn – 3 huder 3 schind
Vdj Ongstad ibidem – ½ hud
Vdj Lund paa Lumb – ½ hud
Vdj Huole paa Lesßöe – 3 schind
Vdj Guttoff i Ringeböe – 3 schind
Vdj Skiedzswold paa Waaghe – ½ hud
            Er – 13 huder 3 schind.
Der aff tilkommer Kongl: Maitz: thend fierde part, som er 4½ daler 1½ mark 6 ß.»

    Ivar var med og skrev stadfesting på et brev om Vik i Kvam 25.04.1611. Han møtte på tinget i 1626 og var lagrettemann så sent som i 1631, da han 5. november satt sitt segl under et brev på Øy tingstue i en sak om Rottem.

    Landskatten til Martini i 1612 viser:


    "
Landskatt Mkkeklsmessei 1612. 25 Gudbrandsdalen fogderi, Vågå sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 31, legg 5, litra 1, bilde 226).

            «Waage sogenn
            Oudals Bönnder»
    «Jffuer Sandbo haffuer thill Jndkombst Jordeguotzs
Wdj Sandbo i Vaage sogen – 5 huder
Wdi Øe i Waage sogenn – 3 huder
Wdj Harrilstad i Fronn sogenn – 2 huder
Wdj Onngstad i Fronn sogenn – 1 hud
Wdj Lunde paa Lumb – ½ hud
Wdj Huolle i Lesßöe sogenn – 3 schind
Wdj Gutloff i Riingesogen – 3 schindt
            Ehr tilsammen – 12 huder.
Derudaff Tillkommer Konng Mayttzs enn fierde part beregnit wdj peninge 4½ dlr.»

    Det meste av dette store gods på 44 huder 4½ skinn finner man samlet på noen få hender i odelsmanntallet fra 1615, det første brukbare man har. Selvfølgelig kan man ikke vente å finne alle gårdene, det har rimeligvis funnet sted makeskifter og salg i de mange år mellom 1558 og 1615. Det blir heller ikke nevnt i hvilket prestegjeld gårdene lå, hvilket i noen tilfelle gjør det vanskelg å vite hvilken gård det gjelder, f.eks. Lunde (Lund i Skjåk?), Sollim (Suleim i Lom?), Handsem (Harsheim i Bøverdalen?), Qualle, Bakke og Græfflestad (Grøvelstad i Skjåk?). Røsim må være Røssum i Kvam og ikke Røiseim i Bøverdalen.
    De eierne man kan være sikker på i 1615 er disse:
Erland Tofte i Fron:
  5 huder i Bjørke, 2 huder i Sandbu,
  3 huder i «løckienn», dvs. Lykre i Skjåk,
  ½ hud i Haugstad, Ringebu,
  ½ hud i Kvitrud, Venabygd (3 skinn vantar).
Tjøstolv Nørstegard i Fron:
  6 huder i Nørstegard, 1½ hud i Holen (økt med ½ hud),
  ½ hud i Renshus, 2 huder i Galde, Lom,
  (1½ hud mindre, men Trond Olufsen Aukrust eide samme år 1 hud).
Ivar Sandbu i Vågå:
  3 huder i «Øie», (Øverøy i Vågå),
  ½ hud i Lunde, «Lom» o.m.m.
Paul Alme i Fron med sine medeiere:
  5 huder i Alme.
    Alme var på den tid to bruk. Det andre hadde i 1588 lagrettemann Knut Alme, og i 1615 var det Endre Hågå på Lesja som eide det.
    I tillegg til ovennevnte eide selvfølgelig Ivar Sandbu jord fra farsætta, dvs. Sandbu i Vågå og jord i Harildstad, Kvikstad og Gutu. Erland Tofte eide jord i Tune, Vikle, «Wolle ødegrd? og Børkhage i Gausdal.

    Ivar var i 1615 den største jordeieren i Vågå. Det var bare få i hele Gudbrandsdalen som eide mer: Mikkel Blakar, Rike-Erland Tofte og Endre Hågå i Lesja, mens Trond Aukrust eide like mye, 12 huder.

    Register og manntall på alle odelsbønder i Gudbrandsdalens fogderi, 17.02.1615.
    Denne serien av jordebøker er utarbeidet etter ordre i Krigsordinansen 1614. Hovedformålet med denne jordebokserien var å kartlegge hvem som var odelsbønder, med sikte på å velge blant dem til den nyopprettede ståede norske hæren. Dernest skulle det kartlegges det odelsgods disse odelsbøndene eide og hvilket krongods de i tillegg brukte utenom odelsgodset, og Kronens inntekter av dette krongodset. Jordebøkene skulle ikke inneholde alt odelsgods, men kun odelsgodset som var eid av en odelsbonde.

    "
Gudbrandsdalen fogderi 1615 (RA Danske Kanselli, Skapsaker, skap 9 pakke 351 A, litra G), side 172.

            «Guldbrandtzdalls Fogderij.
Lit: G. – r. 166.
    Register och Mandtall paa alle Odelsbönderne, som wdj fornefnte Guldbrandzdalls fougderie, med samptt deris Odells godz, Wdj huilke gaarder dett findis att werre beligendes, som effter Kongelig Mayestets war Allernaadigste Heris Strenge och Aluarlige befalling, paa ditt fligtigste er Opschrefuen och Ahntegnidtt, med huis widere Höigbetroede Kongelig Maytestets och Norgis Cronne derhosß fölgendes ehr, werre sigh Landschyld foring wisöre och leding som Aarligenn deraff wdgiues, vdj lige maade hoß Odells böndernis Naffne findis anteignedt.
    Beregnid Wdj bönndernis Odell 12 kalschind paa 1 hud eller Ett hudelaug.»
«Woge Sogenn»
«Juer Sandboe
  ½ daller foring,
  8 alb. leding,
  4 schind visöre.
Bondens Odell er
  5 huder i samme gaard,
  vdj Øe 3 huder, vdj Haraldstad paa Froenn 2 huder,
  vdj Ongstad 1 hud, vdj Lunde paa Lomb ½ hud,
  3 schind i Hollen paa Leßö och vdj Gutte i Ringeboe 3 schind.»
    Skatten var 10 daler. Han hadde det samme i 1611.

    I 1624 er noe ombyttet. Da oppgis det at han eide 3½ hud og hadde 1 hud i pant i Sandbu, men rådde bygsla for 5 huder. Jorda i Øverøy og Harildstad var uendret, men nå eide han 1 hud i Skjedsvoll, 1 hud 4 skinn i «Wiigstad», 3 skinn i Liden (Lium) i Gausdal og ½ hud i Lund, Lom. Noe må være skrevet feil her, for i en skatteliste fra 1620 står det «Wuengstad» «på Fron» i stedet for «Wiigstad», og det skal nok være Ångstad, som han arvet en part i i disse årene.

    Stattholderarkivet odelsjordebøker fra 1624 – «Waage Præstegieldt» – viser:


    "
Stattholderembetet 1572-1771, D IX Jordebøker, nr. 8.2: Jordebøker til utlikning av rosstjeneste, Akershus len 1624-1626. Odelsjordebok Gudbrandsdalen, «Waage Præstegieldt», side 181.

            «Gulbrandtzdals
    Odelsmends Jordebog, som effter Erlig och Welbyrdig Mand Jens Juel thill Kieldgaard, Danmarckes Riges Raad Stadtholder vdi Norge och Höffuidtzmand paa Aggerßhuus hans Welbyrdigheds schrifftlige Befalning ehr forfatted ANNO 1624.»
    «Waage Præstegieldt.
     Jordeigendes Bønder
Jffuer Sandboe ehr Eigendes
    J bemeldte Sandbo 3½ hudder. Böxel aff 5 huder
        Noch pantegoeds ibidem 1 huud.
    J Skeedswold 1 huud. Böxel
    J Øffre Øe 3 hudder. Böxel
    J Horelstad paa Fron 2 hudder. Böxel
    J Wngstad 1 huud 4 skind. Böxel
    J Liden i Gudsdal 3 skind
    J Lund paa Lumb ½ huud. Böxel».

    Landskatt 4 terminer i 1627 viser for Sandbu:


    "
Landskatt 4 terminer 1627. 1 Gudbrandsdalen fogderi, Vågå sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 82, legg 5, litra 1, bilde 243).

    «Waage Soggenn - Jordeigende och pantebønder».
....
«Iffuer Sanndboe er Eigendis
        ibd - 4½ Huder
        wdj Skidsuold - 1 Hud
        wdj Øffuerøe - 3 Huder
        wdj Haralldstad paa Fron 2 Huder
        wdj Weegstad - 1 Hud 4 schind
        i Lekomb - 3 schind
        wdj Lund paa Lom - ½ Hud --- [Sum:] 12½ Huder 1 schind
            deraff giffued
        Penninge - 10 Dr 21 ß».

    Landskatt jul 1628 og påske 1629:
«Iffuer Sandboe Aff - 12 Huder 3 schind - Penge - 6 Dr ½ ortt».

    Han slapp forholdsvis rimelig fra sølvskatten i 1630, bare 70 lodd, mens f.eks. svigersønnen Jakop Kvarberg ga 150 lodd, likeledes Ola Valle og Ola Slette, 125 lodd. Ellers er det spesielt for Ivar at han i alle skattelister og andre steder hvor han nevnes sammen med andre, alltid står som første mann blandt bøndene, også etter den tid da han var lensmann.

    1630: Landskatt 14 dager etter Martini:
«Iffuer Sanndboe aff 11 hud: 2 schind - Penninge 8 Dr 1½ ort».
    1632: Landskatt Martini:
«Iffuer Sanndboe aff 13½ Huder Gods - Penninge 10 Dr ½ ort».
    1633: Landskatt Martini:
«Iffuer Sandboe aff 12 Huder 3 schind - Pendinge - 10 Dr 9 ß».

    Siste gang Ivar betaler skatt av Sandbu er ved landskatten til Martini i 1634:


    "
Landskatt Marini 1634. A Gudbrandsdalen fogderi, Vågå sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 119, legg 5, litra 1, bilde 217).

«Vaage Sogenn - Odels och Pantegodz
    ...
    Iffuer Sandboe Aff 12 Huder - 3 schind
            Penning - 5 Dr 9 ß».

    I følge et «Epitaphium» (en minnetavle) I Folldal kirke døde Iver på Lesja i 1634 og ble begravet der. Han var da 90 år gammel.

    Det ble avholdt skifte etter Iffuer Sandboe 11 og 12 januar 1635 (Orginal iHarildstadarkivet, avskrift i RA).
    Der møtte alle hans barn opp, 3 sønner og 7 døtre. Den 3. datteren var Anne Walberig, hun arvet 1 hud i Sandbu. Der nevnes også deres mor og stemor, Karen Sandboe.

    Fra 1635 hadde sønnen Siffuer overtatt gården.

    1635: Landskatt Martini:
«Siffuer Sandbo aff 3½ Huder 5½ schind - Penninge - 5½ ort 10½ ß».
    1637: Unionsskatt (landskatt) jul:
«Siffuer Sandboe aff 3½ Huder 5½ Schind - Penge - 3 ort».
    1640: Unionsskatt mikkelsmesse:
«Siffuer Sandboe Aff 3½ Huder 5½ Schind - Penge - 1 Dr 1½ ort 10½ ß».

    Engebret Hougen drar følgende sluttsatts når det gjelder de arveforhold som omtales her:
    «Kva er no meininga med «theris forældre paa theris Mødrenne side»? At dette diplomet gjeld Ivar Amundsson Sandbu og syskena hans, er heilt visst, for det fyrste var det Jon Harildstad som hadde diplomet, dessutan åtte Ivar Sandbu på ein prikk så mykje i «Øe» som fall på ættegreina hans. men no har me hans eigne ord for at mor hans var Synnøve Ivarsdotter, i 1626, og då må Gunhild Torsteinsdotter, som dei ervde, berre ha vore halvsyster åt Synnøve. Når så Ivar og Steinar i vitnemåla sine i 1626 ikkje nemner at Synnøve hadde nokon syster, må ein rekne med at mor hennar Gyda Torgjersdotter og har vore halvsyster åt Synnøve, og fullsyster åt Gunhild. Ei stadfesting på det får ein av at Pål Alme, som utan tvil har vore son åt Gyda Torgjersdotter og Tore Gyrdsson, kalla sønene sine Karl, Torstein og Tore. Ein Pål var det visst og, for på Listad levde i 1675 Tore Pålsson, som åtte 1 hud 8 skinn i Alme saman med Pål Pålsson. i 1624 åtte Karl og Torstein Alme 1 hud 8 skinn kvar i garden, resten, ein brorlut, hadde futen Lars Gram på Steig i pant.
    Tore er oppkalling etter farfar, Torstein etter farmors morfar, og Karl venteleg etter morfar som me ikkje kjenner.
    Me laut og freiste å verta klår over det rettslege grunnlaget for at Tjøstolv, Ivar, Nils og Kari skulle ha to systerluter, medan Gyda Torgjersdotter berre fekk ein. I 1588 var det enno landslova åt kong Magnus Lagabøter som galdt. Men nokon paragraf i denne lova som samsvarar heilt med dette skiftespursmålet, finn ein ikkje. Det går og fram tå det at ein måtte ha saka fram for lagmann, fut og 6 lagrettesmenn, at ho har vore vanskeleg å løyse, ikkje så mykje av di det har vore ufred mellom ervingane - at det hadde vore "uenighed" mellom dei kan like mykje ha grunn i at ein ikkje visste kva som var rett - men av di arvebolken i landslova ikkje hadde klåre reglar i dette høve.
    Så mykje tykkjest å vera klårt: Mor åt Gyda Torgjersdotter må vera avliden føre fullsystera Gunhild Torsteinsdotter, medan halvsystera Synnøve Ivarsdotter då enno har vore i live, og difor var det berre borna hennar som hadde arverett etter Gunhild. Men elles må alt godset ha vore arv etter mor deira. Det er den einaste moglege tyding når det står «forældre paa mødrene side».
    Gunhild Torsteinsdotter må vera den same kvinna som ho som etter to innlånte diplom i Riksarkivet, 20. november 1514 fekk Hamarbispens tilgjeving for leiermål med "en fadder og frende" Jens Kolbjørnsson, og seinare var gift med ein Hallvard og med honom hadde sonen Pål Hallvardsson, som i 1547 skreiv åt henne frå Hjelmsøy i Finnmark om farsarven sin. Her står det tilmed Gunhild Torsteinsdotter Bjerke. Bjørke var og ein tå dei gardane som i 1588 kom til skiftes, og Pål Hallvardsson må såleis vera død utan livservingar.
    Kven var så denne Torstein, far åt Gunhild og systera, som hadde enkje gift med Ivar Gunnarsson Uppigard-Sør-Sandbu? Å byggje bru over siste delen tå 1500-åra er svært vanskeleg, då papir kom i bruk i den tida i staden for pergament. Det vart snart øydelagt. Mange diplom frå den tida er ikkje funne fram og avskrivne, men ligg enno på gardane. Dei få skattemanntal ein har, er og lite nyttbare. Mange nemner berre garden, men ikkje brukar og eigar. Det vert då berre gisning dette, men ein må tenkje på mag. Torstein Olsson, sokneprest i Fron, 2. presten etter reformasjonen, som forpakta kongetienda på Fron i åra 1557-61 og døydde føre 1564. Han må ha vore ein mann med handelsvet, ein som ikkje var nøgd med berre presteembetet. Forpaktinga tå kongetienda har utan tvil gjeve han gode innkomer og kunne og ha gjeve høve til å slå til seg gardar. Det var no eit overlag stort gods som vart skifta, og ein må rekne med at det hadde drygt mange år frå arven fall til skiftet vart gjort i 1588. Ein kunne og nemne sume som laut ha hatt samband med ætta utan at det er råd å seia korleis det har vore: Gunhild Nestegiordt (Nørstegard), Tostenn Alme, Gjord Kjorstad og Giord Odenn står i skattelista frå 1557.» 1

 

  1. ,Landskatt Martini 1610. 6 Gudbrandsdalen fogderi, Vågå sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 26, legg 5, litra 1, bilde 235). Landskatt Mkkeklsmessei 1612. 25 Gudbrandsdalen fogderi, Vågå sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 31, legg 5, litra 1, bilde 226). Register og manntall på alle odelsbønder i Gudbrandsdalens fogderi, 17. februar 1615 [Gudbrandsdalens odelsjordebok]: «Fron Soggenn». Stattholderembetet 1572-1771, D IX Jordebøker, nr. 8.2: Jordebøker til utlikning av rosstjeneste, Akershus len 1624-1626. Odelsjordebok Gudbrandsdalen, «Waage Præstegieldt», side 181. Landskatt til 4 terminer 1627. 1 Gudbrandsdalen fogderi, Vågå sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 82, legg 5, litra 1, bilde 243). Landskatt Marini 1634. A Gudbrandsdalen fogderi, Vågå sogn (Lensregnskap Akershus len, eske 119, legg 5, litra 1, bilde 217). Ivar Kleiven: «I Gamle Daagaa, Forteljingo og Bygda-Minne fraa Vaagaa» (1907-08, side 303-04. E. A. Thomle i NST II (1929-1930): «Den saakaldte familie Bratt i Gudbrandsdalen», side 99-100. Engebret Hougen: Dølaringen og Gudbrandsdal Historielag I, side 135. Engebret Hougen: «Nogen nye opplysninger om bondearistokratiet i Gudbrandsdalen, (Harildstad-Sandbu-ætten)», NST XII (1949-50), side 225-245. Engebret Hougen: «Nogen nye oplysninger om bondearistokratiet i Gudbrandsdalen. Tillegg og rettelser», NST XII (1949-50), side 409-414. Engebret Hougen: Ættesoge for Gudbrandsdalen, bind I (1953), side 68, 109-114, 133-135. Engebret Hougen: Ættesoge for Gudbrandsdalen, bind II (1968), side 176 (rettelser til bind I). Per Berg: «Omkring jordskiftet på Steig 1588», N.S.T XV (1955-56), side 82. Tore H. Vigerust: «Adelsnytt», Genealogen nr. 1 1999, side 47-48.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2020-11-29