Biografi - Biography

Festebonde.
Død omkring 1693 på Ustgården, Flatberg, Haltdalen (ST).

Levde 1650.
Levde 1680 på Ustgården, Flatberg, Haltdalen (ST).
    Iver brukte Flatberg Ustgården i 1680. Hans svigerfar – Erich Iversen – hadde Nordgården.

"

Stiftamtstueregnskap Trondheim stiftamt og Nordland amt - Gauldal len - B Matrikkel 1680, Upaginert, bilde 45.

  «Flatberg = Erich Eier Sielf – 1 Spd.
Erich Bøxl:
    Flatberig = Ifuer til Berigmester – 1 øre 12 ml:
                       Her Berßuend – 1 øre [tilsammen] 2 øre 12 ml:
Berigmester Bøxler».

"

Fogderegnskap Gauldal fogderi 1690-91 - A Matrikkel Gauldal 1690 - Holtaalen tingsted - Bilde 219.

    Matrikkelen i 1690 viser at bergmester Irgens eier 1 øre |2 ml. i gården og at hans svigerfar – Erich Iversen på Nordgården – har overtatt hr. Bersvends del i Ustgården på 1 øre. Selv eier Iver intet.
        (1 spann = 3 øre (= 9 ertuger) = 72 marklag (ml)).

"

Skiftekort, Trondheim stiftamt, 1690-1715, side 181 - Skiftedesignasjoner for Gauldal fogderi, pakke 131.

    I «Haltdalen og Haltdalingen» antas det at Gudbrand var sønn til Erich Iversen på Nordgården (bind 2, side 70):
    «I 1690 er bygselen overgått til bergmester Irgens, som da har overtatt den delen som Bersvend åtte. Det er og komen ny eigar, Ifuer (Iver). Dette er truleg sonen til Erik, som da hadde Nordg., og Erik eig og ein del av denne gården. Bergmesteren eig 1 øre 12 ml., og Erik 1 øre. Iver sjølv eig altså ingen ting i gården. Gården er nemnt som ødegård, altså middels stor, heller liten.»

    Skiftet etter Ifuer som ble avholdt 11.05.1693 viser imidlertid at han het Ifuer Gulbrandsen. Han var gift med Magnild Erichsdatter som rimeligvis var datter til nevnte Erich Iversen.

    Begge Flatberggårdene er blandt de eldste i bygda. I 1450 var det trolig kun en Flatberg-gård. Den betalte avgift til erkebispestolen i Nidaros med jern. Men alt i 1520 var det to gårder. Det er trolig at mannen på denne gården het Torgerd. Han hadde betalt 2 skilling i en 10% ekstraskatt som da ble utlignet. Denne gården er da en god del mindre enn Nordgården, så den er forholdsvis ny. Det er mulig at den var nedlagt en tid. I alle fall er det kun nevnt en Flatberggård i Olav Engelbrektssons jordebok i 1530.

Under utregningen av skipsskatten i 1557 er det igj    en nevnt to Flatberg-gårder, og da er det antagelig Ingeborg som eier denne gården. Det er mulig at hun var enke etter Torgerd som hadde gården i 1520.

    I 1611, i en liste over skatt til krigføring, er det trolig Anders som har denne gården. Ellers er det nok samme slekt på begge gårdene i den første tiden utover. Anders hadde også gården i 1630. Gården er da odelsgods og på 2 øre.

    I 1645 har det antagelig kommet ny slekt på begge gårdene, og de nye eierne er ganske sikkert i slekt med hverandre. Brukeren på denne gården var da rimeligvis Erich. Han hadde kona med seg, og en Kari, deres datter eller en taus.

    Under kvegmanntallet i 1657 heter brukeren Esten Ingebrigtsen. Dette er muligens svigersønnen til Erich. Erich hadde antagelig kun døtre, og Kari var da kona til Esten. På gården hadde de 21 hester og kyr, 4 sauer og 6 geiter og svin. I 1665 bruker Esten fortsatt gården, han er da 41 år. Han har sønnen Anders som er 19 år. Det er ikke «knekter» og husmenn på gården som har økt til 2½ øre. I 1667 er det fremdeles samme bruker. Han er lagrettesmann, og bygsler gården, han eier kun 1 øre selv i gården. Resten, 1½ øre, er det Bersuend som eier. Dette er troligvis kapellan Bersvend på Heksem. Skatten var da:
«Leding ½ rd. 16 sk. Tiende, biuget korn (bygg) 1½ td. Smaa tiende 1½ ort. For 2 engesletter 1 ort. 1 kvernsted 6 sk.» Ellers er det «ingen anden wilchor uden schoug under werchet». 1