Biografi - Biography

Gårdbruker.
Død før 1723 på Ustbjørgan, Bjørgan-gårdene, Haltdalen, Haltdalen (ST).

Levde 1700.
Levde 1719 på Ustbjørgan, Bjørgan-gårdene, Haltdalen, Haltdalen (ST).
    Vi vet ikke hvor Jørgen kom fra.

    Han giftet seg med Marit Sivertsdatter på Ustbjørgan senest i 1714, det året deres eldste sønn, Ole, ble født.
    Marit var enke etter Ole Andersen Ustbjørgan. Skiftet etter Ole ble avholdt 24.10.1712,

   Gårdshistorien for «Haltdalen og Haltdalingen» skriver om Jørgen under «Ramnan Nordgården»:
    «Ved denne tiden kommer det en ny slekt hit. Hvor den første Jørgen Olsen kom fra kan ikke sies sikkert, Jørgen-navnet er lite kjent i bygda. Man finner en Jørgen Olsen på Selbyggrommet på denne tiden, men slektssammenheng er ikke påvist.»
    Det var imidlertid hans sønn, Ole, som kom til Ramnan Nordgården. Han giftet seg med Marit Pedersdatter Høen som var enke etter Johannes Rasmussen. Det var Johannes som hadde kjøpt Nordgården, og Marit arvet gården etter ham.

    Det er vel trolig at familien bodde på Ustbjørgan. Her bodde hans hustru i sitt første ekteskap og her bodde hun når hun døde i 1780, 103 år gammel.

"

Fogderegnskap Gauldal fogderi, Fogderegnskap 1718 - Matrikler, bilde 317.

    I 1701 og senere var det 2 brukere på Ustgården.
    Brukerne i 1701 var Anders Olsen, 70 år, og Even Erichsen, 42 år gamle. Sønnen til Anders, Ole, var soldat og 23 år gammel. Han ble senere gift med Marit Sivertsdatter i hennes første ekteskap.

    Fogderegnskapene, som er digitalisert fram til 1718, nevner ikke Jørgen under Ustgården, den av Bjørgan-gårdene hvor kirken var bygseleier.
    De to brukerne oppgis i 1718 å være «Encken og Efwen». «Encken» må være Marit Sivertsdatter og Even samme bruker som i 1701. At Jørgen ikke nevnes, kan skyldes at regnskapene ikke ble justert årlig.

    I skadeoversikten etter den svenske generalen Arnfeldts tilbaketrekning etter angrepet mot Trondheim i 1718 oppgis brukerne på Ustgården å være Even og Jørgen.
    Gårdshistorien nevner at navnet Jørgen er skjeldent i Haltdalen. Dette sammen med hans hustrus tilknytning til Ustgården gjør at jeg er overbevist om at den Jørgen som oppføres med krigsskader på Ustgården i 1719 er identisk med «vår» Jørgen!

3

"

Rentekammeret inntil 1814. Realistisk ordnet avdeling, Ki/L0012 8S10]: Kommisjonsforretning over skader påført allmuen nordafjells i krigsåret 1718. Taksering av skader i Haltaalen sogn iHoltaalen prestegjeld og,Gauldal fogderi, side 664-65.

    På gården tll Even hadde svenskene brent opp en høybod, tatt 1 tønne havre, 40 lass høy, 1 ku, 5 sauer, gårdsredskap og sengeklær. Tilsammen skade for 34 rdl. 3 ort 12 skilling.
    På Jørgens gård hadde de brent opp 3 små høybuer, tatt 3 tønner blandkorn, 40 lass høy, 8 lass halm, 1 ku, 4 sauer, og gårdsregnskaper, sengeklær og annet, for til sammen 49 rdl. 2 ort.

    Matrikkelprotokollen til matrikkelforarbeidet i 1723 viser for Bjørgan-gårdene:

"

Matrikkelforarbeidet i 1723, Gauldal fogderi, Holtaalen tinglag, Holtaalen sogn - Matrikkelprotokoll, folio 76b-77a - Utdrag.

    At enken – og ikke Jørgen – nå igjen er oppført som bruker i marikkelforarbeidet kan bety at Jørgen er dod. 4