Biografi - Biography

Bergsgesell.
Født omkring 1647.
Død 1723 på Røros (ST).

Levde 1701 på Røros (ST).
    Ellend var sønn til den kjente «Spell-Ola» og Anne Erichsdatter.

    Han anføres i 1701 å være 54 år, altså født i 1647. Manntallet det året viser:

"

Manntallet i 1701, 13 Gauldal fogderi, Røros kobberverks prestegjeld, gruvefolkene, folio 150..

        «Røraas Kaaber Werckis Præstegield - Grube Folchene.
Deris Stand:
    Berg seller.
Mændenis Nafne:
    Ellend Olsen Spell.
Deris Alder:
    54.
Deris Sønners Nafne og hvor de findes - Deris Aar og Alder:
    Ellend Ellends: - 7.
    Olle Ellends: - 5.
    N..t Olle Ellends: - 24.
    Albret Ellends: - 1».

    Ellend bodde som sin far i Mørkstugata.

    Han må ha vært gift to ganger da han har to sønner som heter Ole. Antagelig var han første gang gift med en datter til Kjeld Hermansen som i 1688 bruker vollen ved Langen. Med henne hadde han sønnene Ole, født i 1677, Kjeld, født i 1678, Lars og Kirsten.
    Manntallet for 1701 viser at «Kiell Ellends: 23» er oppført som «bergknegt» under rubrikken «Tieniste Karle eller Drenge» hos «Ole Gundersens Encke».

    Det ble avholdt skifte etter Ellend ved Røros Bergrett 41.20.1723

"

Skifteprotokoll Røros bergrett 3A nr. 03, 1706-23, folio 289b.

    «Anno 1723 dj 17de April Blev af Directeur Bredahl Holdet og Ordnet schiffte efter afgangne Bergselle Ellend Oelßen Spell, Jmellem hans efterlade Huustrue Sigrj Oelsdatter, og Deres felles aflede Børn, Namnlig Ellend, Ole, og Albert Ellendsønner, Saa og dend Sal. Mands med første Huustrue avlede Børn, Ole, Kiell og Lars Ellefsønner.»

    Om forholdene i Bergstaden under den store nordiske krig heter det at bøndene ved Røros i 1711 var opptatt med kjøring for de militære, og det nevnes spesielt at mange var beordret til arbeid på Korthaugen Skanse. Den ble bestykket med fire tolvpunds kanoner, og satt under kommando av en «Fyrverker».
    I desember 1718, da en svensk dragonstyrke nærmet seg Røros sørfra, ble Skansen rasert av garnisonen, og kommandanten marsjerte nordover til Ålen med sine soldater og væpnete bergmenn.
    10.12.1718 red en svensk dragonstyrke på 700 mann under generalløytnant Reinhold Johan de la Barre inn i Bergstaden. Hans raid fra hovedarméen ved Trondheim til Oppdal, og derfra om Innset og Kvikne til Røros var en karolinsk kavaleribragd, og den har sysselsatt folkefantasien i høyeste grad. I Bergstaden beslagla han våpen, forråd og noen tonn kobber, og svenskene beordret bønder og bergmenn til å trampe opp veien til grensen over Brekken. 24 kløver kobber ble fraktet til Långå Skanse i Härjedalen, og etter krigen ble Røroskobberet brukt til utbetaling av gratifikasjoner til Armfeldts høyere offiserer. Om kvelden 25. desember brøt de la Barre i all hast opp fra Røros med sine dragoner. De sprengred nordover til Haltdalen, der de sluttet seg til hovedarméen under generalløytnant Carl Gustaf Armfeldt, og fulgte den under tilbakemarsjen over Tydalsfjellene. Kavaleriavdelingen til de la Barre lå 11 dager innkvartert i Oppdal og 14 dager på Røros, og man må si at svenskene fôr rimelig fram på disse stedene. De la Barre blir karakterisert som en human offiser i norsk lokalhistorie. Armfeldts karoliner var veldisiplinerte soldater. 4