Biografi - Biography

Født omkring 1588.
Død 1670 på Digre, Singsås, Haltdalen (ST).

Levde mellom 1623 og 1666 på Digre, Singsås, Haltdalen (ST).
    Barna til Jens Villmann var:
Ca. 1628: Hans, som fikk et barn med Kirsten Jespersdatter før 1650.
Ca. 1631: Per, gift med Gjartrud Elevsdatter Kirkvold, bodde på Hammer i Børsa.
Ca. 1634: N Ingebrikt, nevnes hjemme som «knekt» (soldat) i 1660-årene.
Ca. 1635: Ola, stemt for skyssforsømmelse i 1668, må da ha vært bruker.
Ca. 1637: Jon, han overtok gården.
Ca. 1647: Jens, gift med Guri Persdatter Talsnes.
Ca. Anne, gift med Jakob Bersvensen Hov i Ålen.

    Sønnen Hans var verksarbeider på Røros, og blandt førerne i opptøyene mot direksjonen omkring 1670, bl.a. i Spell-Ola-opprøret.

    Jens nevnes så tidlig som i 1623 med tilnavnet Villmann, som også flere av sønnene fikk som familienavn. Vi finner mye av bakgrunnen for navnet i sakefallsregnskapet. Det er kun småsaker at Jens slo Anders Fjeset med en staur, og i 1613 slo ned drengen i Øya «mens hand stod och lod sit wandt». Et ti-år senere er dimensjonene større. For «mytteri og opprør» i byen ble han sendt til slavearbeid på Bremerholm i Danmark, men var heldig og ble frikjent.

"

Fogderegnskap 1623-24, Orkdal og Gauldals len (Lensregnskap, Trondheims len, eske 25, legg 1, litra 3 bilde 22).

    Samtidig som han ble sendt dit i 1623, fødte to kvinner, Ingeborg Olsdatter og Sigrid på Vinsnes, barn som Jens ble oppgitt som far til. Det var en oppreisning å slippe fri, og frifunnet ble han også etter en sak mot Knut på Singsås, en mann Jens slett ikke likte. Lagmannen dømte han til 4 mark i sølv for «ærerørige» ord, men da bevisene ikke var gode nok, måtte de gi Jens oppreisning, slik at han «herefter maa være gild og gjæv, søge laug og gildehus med gilde mænd og gjæve og ei være mand des værre for den sag i nogen maade». Vi ser at Jens Villmann til sist er vinneren gang på gang.

    Jens overtok garden etter sin far senest i 1630.

    Koppskatten i 1645 skulle betales for alle som hadde nådd en alder på 12 år.

"

Koppskatten i 1645, Trondheims Len, Gauldal fogderi, (Lensregnskap, Trondheims len, eske 86, legg 2, folio 18).

        «Singsaasz Sogen
    113 Jenns Digre
Hans Gørstrud(?)
Hans ibdm.
Ingbore ibdm.»

    Skattematrikkelen fra 1647 viser for «Sinngsaas Sogenn»:

"

Kontribusjonsskatt 1647. Trondheims lehn, Gauldal fogderi (Lensregnskap Trondheims len, eske 91, legg 1, litra 1, folio 44).

«Jenns Diger 2 øre 8 mkl.
    Till Kong. Ma. 8 mkl.
    Til h. Anders i Holtaallen 2 ørre.
H. Anders bøxlenn».

    Lokalt ble han skrevet Villmann først i 1652.

"

Fogreregnskap 1652-53. Trondheims lehn, K Orkdal og Gauldal fogderi (Lensregnskap Trondheims len, eske 108, legg 3. litra 2, bilde 160).

    Da måtte «Jennz Wilmand Digere» bøte for at han sammen med to av sønnene, Hans og Per, hadde vært på Singsås og banket opp Ingebrikt og kona og Ola Malum og Jon Kosberg, «som Ware gansche ilde med fahren och endnu iche haffuer bekommedt hans Helbred igien».

"

Fogreregnskap 1656-57. Trondheims lehn, L Gauldal fogderi (Lensregnskap Trondheims len, eske 125, legg 6. litra 1, bilde 277).

    En av de mer alvorlige sakene var fra 1655, da sønnen Hans ble oppgitt som far til et barn som Kirsten Jespersdatter, født «syndenfields», hadde født. Året etter sto Jens ved tingbordet på Vinsnes og forsvarte sønnen fordi han «uforwarendes haffde ihelschut et Quindfolch, naffnlig Kiersten Jespers Datter». De hadde ryddet henne av veien, men Jens fikk det til vådeskudd. Etter forlik med slekten hennes søndenfjells, betalte Jens 7 rdl. og 12 skl. for å få saken ut av verden. Tidligere hadde det kostet 10 rdl. og overfalle folket på Singsås!

    Det var ikke bare vold som opptok Jens og hans sønner. I 1650 svarte Jens tiende av en avling på 8 tønner bygg og 14-15 tønner havre.

"

Kvegskatt 1657. Trondheims lehn, Y Gauldal fogderi (Lensregnskap Trondheims len, eske 130, legg 7, bilde 379).

I 1657 betalte han kvegskatt for den neststørste buskapen i bygda: 25 storfe og hester, 20 sauer og griser og 14 geiter. De var mange karer i arbeid, og det er sagt at de slo markaslått helt til de møtte klæbyggene i Åsårdalen eller Oksdalen.

    Sogneprestenes manntall i 1666 viser:

"

Prestenes 2. manntall i 1666: 31 Dalene prosti, Holtaalen prestegjeld, Singsaas sogn, folio 308.

«Gaarde
     Diger skylder 2 øre 11 marklag
 Opsidere
    Jens 76 Aar, bruger alt Gaarden
 Sønner
    Peder 33 Aar
    Oluff 29 Aar
    Jon 27 Aar
    Jens 18 Aar
 Knegter
    Ingbrikt 30 Aar».

    Jens står fortsatt oppført som bruker i matrikkelen i 1667, men det er sønnen Ola som nå er den reelle gårdbrukeren.

"

Matikkel etter reskript 23. januar 1665, L0051 - Gauldal fogderi 1667, Holtaalen prestegjeld, Singsaas sogn, folio 95b-96a.

    Matrikkelen i 1667 oppgir at årlig avling jevnt over var 7 tønner bygg og 15 tønner havre og at gården kunne vinterfø 8 mjølkkyr. Her er ikke markaslåtten vurdert, ut over at de kunne fore 2 lass i «Aasendal» – Åserdalen.

    I 1670 er Jens død og gården drives av hans enke.

"

Stiftamtstueregnskap Trondheim stiftamt og Nordland amt - Gauldal len - I Leilendingskatt 1670, Upaginert, bilde 228.

    «Digre = Enchen
til Kongen – 11 ml.
Holtdallens Presteboel – 2 øre
         [Tilsammen] 2 øre 11 ml – [Skatt] 2½ Rdlr 1 ort 1 ß: 1 alb.»

    Tradisjonen forteller at Jens Villmann sto i kvernhuset og malte korn da en isdam i Sevilla gikk og både kvernhuset og han selv fulgte med. De fant liket igjen på en ør ved Øya. 1