Biografi - Biography

Født omkring 1607.
Død før 1680 på Kirkvoll, Singsås, Haltdalen (ST).

Levde mellom 1645 og 1670 på Kirkvoll, Singsås, Haltdalen (ST).
    Men snart het brukeren igjen Eiliv. Eiliv eller Elev, var nok en aktet mann i bygda, de fleste Singsåsboere stammer fra ham. Kona het kanskje Kari.

"

Koppskatten i 1645, Trondheims Len, Gauldal fogderi, (Lensregnskap, Trondheims len, eske 86, legg 2, folio 12).

    I 1645 betalte han koppskatten for seg, kona, en Elev til og Kirsti.

    Skattematrikkelen fra 1647 viser for «Sinngsaas Sogenn»:

"

Kontribusjonsskatt 1647. Trondheims lehn, Gauldal fogderi (Lensregnskap Trondheims len, eske 91, legg 1, litra 1, folio 42).

«Elleff Kirchuold 1 spd.
    Til h. Anders i Holtaallen.
H. Anders bøxler».

    Tre år senere svarte han tiende av en avling på 10 tønner bygg og 16 tønner havre.

"

Kvegskatt 1657. Trondheims lehn, Y Gauldal fogderi (Lensregnskap Trondheims len, eske 130, legg 7, bilde 379).

    Kvegskatten i 1657 var 2½ rdl. og 6 skill. for 27 naut og hester, 14 sauer og 8 geiter. Like etter delte Eiliv gården med sønnen Per, men dette ble ingen varig deling.

    Sogneprestenes manntall i 1666 viser for Kirkvold i Singsaas:

"

Prestenes 2. manntall i 1666: 31 Dalene prosti, Holtaalen prestegjeld, Singsaas sogn, folio 308.

«Gaarde
    Kirckevold skyldel 1 Spand [1 spand = 3 øre]
 Opsidere
    Eiliff 57 Aar, bruger 2½ øre [også 57 år i fogdenes manntall i 1664]
    Peder 28 Aar, bruger ½ øre
 Sønner
    Anders 26 Aar
    Hans 20 Aar.
    Johan 12 Aar».

"

Matikkel etter reskript 23. januar 1665, L0051 - Gauldal fogderi 1667, Holtaalen prestegjeld, Singsaas sogn, folio 96a.

    I matrikkelarbeidet i 1667 er det opplyst at Kirkvoll led av «Elffue brud och Frost». Elvebrudd var det både tidligere og senere. Gården fikk i 1694 avdrag i landskylda med 1 øre 6 marklag, slik at den heretter var på 1 øre 18 marklag. Man regnet den gang med at gården kunne fø 9 mjølkkyr og at avlingen var 7 tønner bygg og 13 tønner havre.

    Eiliv har fortsatt gården i 1670.

"

Stiftamtstueregnskap Trondheim stiftamt og Nordland amt - Gauldal len - I Leilendingskatt 1670, Upaginert, bilde 228.

    «Kiercheuolv = Eileff
til HoltAllens Prestebol – 1 spd – [Skatt] 3½ Rdlr:»

    I 1680 har sønnen Peder overtatt gården. Eiliv er nå antagelig død.

    Barna til Eilev var:
Ca. 1636: Peder, han tok over gården
Ca. 1638: Anders, gift med Berit Erlendsdatter Vinsnes.
Ca. 1644: Hans, gift med N. Aunsdatter Setring.
Ca. 1647: Gjartrud, til Hammer i børsa, gift 1. med Per Jenssen Digre og 2. med Erik Jenssen Hanberg, Børsa.
Else eller Eli, gift med Per Persen Vinsnes, Nordgården.
Ca. 1652: Johan, gift med N. Aunsdatter Setring.

    Vurdert ut fra navnet er Kirkvoll en gård som er ryddet og bosatt i kristen tid, men dette er helt usannsynlig. Kirkvoll og Øya utgjorde den største elvesletta i bygda før Gaula delte den, slik at gårdene fikk dyrket jord på begge sider av elva. Kirkvoll var også en meget sentral gård. I lang tid var den gjestgivergård med krohald, iallfall så tidlig som i 1590. Fra den tid var den lensmannsgård og tingsted i en tyveårsperiode. Fra omkring 1780 var Kirkvoll eksisplass og her var sesjonen med utskriving av soldater. Alt dette var det bygselfolket som sto for, uavhengig av eieren av gården.

    Kirkvoll var kirkegods, og dette var muligens opphavet til gårdsnavnet. Etter reformasjonen, da Haltdalen var hovedsogn og presten bodde der, var Kirkvoll «prestens anneksgård», dvs. her hadde han sitt tilhold når han hadde forretninger i Singsås annekssogn, og her overnattet han. Presten hadde selv landskyld – 1 spann – av gården.

    I 1557 var det Eiliv (Elev) som var bruker, og betalte skipsskatten som fullgardsmann, med 1 rdl. Dette navnet var populært i bygda, og kanskje har de som senere het Elev dette fra Eiliv i Kirkvoll. Omkring 1600 het brukeren også Eiliv som ble etterfulgt av brukerne Eystein og Ingebrikt. 1