Levde 1638 i Trondheim (ST).
    Det framgår av folgende at Giertrud var gift med Thomas Jensen Skjøtter.

    Videre at de hadde følgende barn (minst):
Jens, på Bratberg i 1645.
Hans, Trondhjemsborger, hadde datteren Malene Skjøtt gift med Joen Steffensen Kiil.
                                         Han døde i Trondheim i 1674.
Villum, Bergensborger fra 1627. flyttet fra Karlsøy til Sørvær i Finnmark omkring 1650.
En datter gift med Lauridtz Pedersen, død før 1638.
Jørgen, prest i Kvinesdal, provst i Lister prosti, døde i 1665.

    Ifølge «Trondheim før Cicignon – Gater og gårder før reguleringen 1681» skjøter
                           «Giertrud Christoffersdatter sl: Thomas Skottis»
29.12.1638 med samtykke av sin [sviger]sønn Lauridtz Pedersen og svoger Hendrich Hermandtzen og med overformynderne Christopher Biørnnsens og Anders Jensenn Hellekannd consent sin halvpart grunn i Schottegården til Christenn Jennsenn [Seest] og hans hustru Thrine Hendrichsdatter,
    Hun forbeholder seg dog i sin levetid å få ha tilhold i den lile stue samt ildhuset og fri inn- og utkjørsel i gården.
    Samtidig tok den nye eier Christen Jensen til seg Skott Giertruds dattersønn Hans Lauritzen og lovet å sørge for hans skolegang.

    Dette må bety at hun var Thomas jensen Skjøtters enke! Videre at han hadde en datter gift med Lauridtz Pedersen.

    Utdrag av «Overformynderprotokoll nr. 1 for Trondhjem» ved byrettsdommer Kjeld Bugge:
    Skifter under overformynderne.
    «15.11.1638, er Hans Lauritzen tatt fra Schott Giertrud og satt til Christen Jensen (7), borger her, for å lese og skrive. Tilgode 30 Rd. Senere sendt ham til [sin] morbror, herr Jørgen Thomesen på Lister. Tilgode 25 Rd. Fars- og morsarv. Schottgården solgt 1650. Christen Jensen fikk 30.04.1661 for drengens anpart m.v. 21 Rd..
(7) Seest, se sk. 31/10-65.

    Dette må bety at «Herr Jørgen Thommesen på Lister» også var sønn til Thomas og Giertrud! Nærmere om dette i biografien til Thomas Jensen Skjøttter.

    Sønnen Jens fortsatte virksomheten på Bratberg, der han var bosatt fra 1618 til 1645. De to øvrige ble byborgere.
    Sønnen Villum nevnes på Bratberg i tiden 1625-35, tildels som «Bergensfar», tildels som «Borger». Borgerskap i Bergen tok han 06.03.1627, og er da omtalt som «fra Tromsø». Han flyttet til Karlsøy ca. 1635, der han bodde fast og betalte husfrelse i tiden 1635-46. Ca. 1650 flyttet han til Sørvær i Finnmark. Om hans virksomhet på Karlsøy vet vi at han drev noe februk, selv om han ikke bygslet jord, at han drev utredning av drenger, og at han hadde økonomisk mellomværende med utrederen Peder Jonsen på Kvitnes.

    Fra «Trondheim før Cicignon – Gater og gårder før reguleringen 1681»:

"

Domkirkesognets annet kvarter. Det lå like nord for første kvarter og srrakte seg fra Øvre almenning nordover til Csperveita eller nå Th. Angells gate.

    «Gård 133. Lorendz Brøgmand.
    Gården kaltes Skottegården etter en tidligere eier, nordlandshandler Thomas Skott, som i 1611 sees å eie en jekt, og hvis gård i 1625 hadde stolestad i Domkirken.
    29.12.1638 skjøter Giertrud Christoffersdatter sl: Thomas Skottis med samtykke av sin [sviger]sønn Lauridtz Pedersen og svoger Hendrich Hermanndtzen og med overformynderne Christopher Biørnnsens og Anders Jensenn Hellekanndes consent til Christenn Jennsenn [Seest] og hans hustru Thrine Hendrichsdatter, sin halvpart grunn i Schottegården, beliggende i veiten hvers ovenfor rådmann Hendrich Sommerschjells nå iboende gård (nr. 130). Med påstående hus; to stuer og et ildhus med tilhørende kakkelovne, sengesteder, bord, benker og skap og sin anpart i brønnen.
    Hun forbeholder seg dog i sin levetid å få ha tilhold i den lile stue samt ildhuset og fri inn- og utkjørsel i gården.
    Samtidig tok den nye eier Christen Jensen til seg Skott Giertruds dattersønn Hans Lauritzen og lovet å sørge for hans skolegang». 1