Oluf Eidissen Grepstad
-1640?

       
   

Oluf Eidissen Grepstad. Død omkring 1640 på Grebstad, Hillesøy.
Gift Anne Grepstad.
Giertrud Olsdatter Grepstad.

Biografi - Biography

Levde 1590.
Levde 1610 på Grebstad, Hillesøy.
Død omkring 1640 på Grebstad, Hillesøy.

    Oluf Eidissen er nevnt som bruker av Grepstad fra 1610 til han døde omkring 1640.

    Hans hustru må ha vært Anne som satt som enke på Grebstad mellom 1640-41 og 1642.

    Det er trolig at han eller hans hustru kom fra gården Ballestad i Tjelsund fjerding i Salten len da han fra 1610 skattet av odel i denne gården.

    "
Grepstad ligger på Kvaløya, mot Straumsfjorden vest for Bakkejord.

    Grepstad ble tatt i bruk allerede i vikingtiden, alle gravsettningene på gården og på stranda utenfor vitner om den gamle bosetningen. Dette er den eneste gården nord for Malangen med den gamle endelsen «stadir». «Greipr» var et vanlig mannsnavn i middelalderen.

    Frem til 1853 hørte gårdene Engenes, Grepstad, Sandvik, indre og ytre Buvik, Torsnes og Marsletta til Tromsø prestegjeld. Da ble disse gårdene lagt til Hillesøy sogn.

    O. Rygh skriver om Grepstad i «Norske Gaardnavne»:
«Gård nr. 2 Grepstad, skrives Grebstad og Gribstad i 1567, Grebstad i 1610, 1614 og 1723.
«Greipsstaðir», af Mandsnavnet «Greipr», som var temmelig almindeligt i middelalderen. Dette Gaardnavn forekommer paa mange Steder, undertiden ogsaa i Formerne Greipstad og Grefstad. I den sidste Matr. skr. Greipstad».

    Den første person som nevnes på Grepstad er Oluf Andersen. Han var i 1563
        «styremand till sinn halfue hyre»,
og betalte skipperskatten med 5 våger fisk.

    "
Leidang Thromssenn 1567 (Regnskaper og jordebøker eldre enn 1570, regnskap for de nordlandske lenene og Finnmark 1566-67, eske 16, legg 2, litra 1, folio 100).

    Oluf nevnes også i lensregnskapet fra 1567 som bruker av 1 våg fiskeleie.

    "
Landvare Thromssenn 1567 (Regnskaper og jordebøker eldre enn 1570, regnskap for de nordlandske lenene og Finnmark 1566-67, eske 16, legg 2, litra 1, folio 203).

    Kronens landvare «aff Gribstad» er på samme tid 2 våger fisk.

    "
Landskatt 1610, 7 Troms lehn, Hillesøe Tingstedt (Lensregnskap, Nordlandenes len, eske 1, legg 7, bilde 286).

    Oluf betalte i 1610 skipperskatt med 2 Dr.

    Dertil betalte Nils Larsen husmannsskatt med 3 mark penger, og Jenns Eddissenn, Niels Jacobsen og Johnn finnd drengeskatt med 3 mark.

    Han betalte også odelsskatt av gården Ballestad i Tjelsund fjerding i Salten len.


    "
Landsskatt 1610, 2 Salten lehn, Tjelsund fjerding (Lensregnskap, Nordlandenes len, eske 1, legg 5, bilde 138).

               «Thiellesunndtz Fierinngh
            Odals Bønder i forn: fierringh
Oluff Edißønn på Grubstad i Thrumsønn
eyer i Ballestad Aarligenn 2 Woger fish.
gaff deraff denn fierde pardt ehr – ½ Wog F[isk]».

    "
Tjeldsund kommune i Ofoten. Jeg har ikke funnet gården Ballestad på noe kart, O. Rygh har ikke gården med i «Norske Gaardnavne». Det er derfor trolig at gården ikke lenger eksisterer.

    Tjeldsund (nordsamisk: Dielddanuorri) er en kommune i Ofoten i Nordland. Kommunen ligger ved Tjeldsundet og er geografisk delt i tre deler:
- På sørøstre del av Hinnøya, der den i nord grenser mot Harstad kommune i Troms
 og i sør mot Lødingen kommune.
- Omfatter hele Tjeldøya.
- I øst på deler av fastlandet der den grenser til Skånland kommune i Troms og Evenes kommune.

    I 1611-12 og i 1613-14 betaler Oluff landvare og leidang av Grepstad. Jeg velger her å vise fogderegnskapet for 1613-14, da kvaliteten i utskriftene for 1611-12 har dårlig kvalitet.

    Landvare var i Nord-Norge en jorddrottrettighet som fra middelalderen var knyttet til «utroren» [å ro ut til fiskeplassen] med en fast avgift pr. båt pr. sesongfiske. Men landvare synes dessuten tidlig (1567) å ha ligget på områder uten værkarakter.
    Leidang var opprinnelig en sjømilitær forsvarsordning trolig utviklet i løpet av rikssamlingstiden og opprettholdt inn i senmiddelalderen. I Nord-Norge var leidang en personskatt, betalt etter skatteklasser som bonde/husmann osv. Ytelsen besto som regel av våger fisk enda inn på 1600-tallet.
    Husfrelse, nordnorsk jorddrottrettighet, påbudt 1611, ble betalt av borgere og andre som hadde sine hus stående på kongens grunn. Husfrelse ble f.eks. betalt av fiskere for rorbuer på utøyer. I andre tilfeller synes den å gjelde handelsmenn og værmenn på steder som ikke betalte landskyld eller ordinær landvare, og som altså ikke brukte noe jord der. Man ser for eksempel at personer som bodde på ei øy og der betalte husfrelse, dessuten ga landvare på naboøya, der de hadde jordene sine.

    "
Fogderegnskap 1613-14, 7 Troms lehn, Hillsøe Tingstedt (Lensregnskap, Nordlandenes len, eske 5, legg 2, bilde 89, 95 og 103).

              «1 Kong: Maytz: Landware Offuer aldt Thromßø Lehn.
        Hillesøe Thingsted
    Grebstad,
Oluff Edißen – 1½ Wogh Fs [Fisk]
                2 Kong: Maytz: Leding offuer Thromsøe Lehn,
        Hillesøe Thingsed
    Grebstad
Oluff Edißønn – 1 Wog Fs
Niels Laßeßøn – ¼ Wog Fs
Jens Edißønn – ½ Wog Fs.
                3 Fisch Opbaaren i hiende,
    Annamidt paa Grebstad
        Radscher – 1½ Woger
        Rundfish – 5 Woger 1 pdh».

    I 1614-15 betalte Oluf Eidissen leidangen med 1 våg og utrorsavgiften landvare med 1½ våg fisk. Likeså var Niels Lasønn og Jenns Edisønn lagt i leidangsskatten.
    I 1619-20 betalte Elluff Eidissen husfrelse med 1½ våg fisk, og leidangen med 1 våg. Halduord, Elling, Lars og Elleff Oelsen betalte leidangen med ½ våg.
    I 1620-21 betalte Oluf Eidissen landskyld med 1 våg, Elling Niellsen, Lasse Nielllsen og Hallduor Niellsen hver ½ våg.

    "
Fogderegnskap 1624-25, F Troms lehn, Hillsøe Tingstedt (Lensregnskap, Nordlandenes len, eske 16, legg 3, bilde 2 og 7).

    I 1624-25 betalte Olluff Eddissenn landvare med 1½ våg og leidang med 1 våg. Dertil betalte Olluff Ollufsenn, Niels Joennsen, Christoffer og Joen Hansenn hver leidang med ½ våg.

    Et «Skatte Manndtalls Register Offuer Trumsø Lehnn Anno 1624 viser at Olluff har odel i en gård i Saltens len og at han betaler skipperskatt. Mostsvarende innførsler finnes i de neste års skattelister.

    "
Landsskatt 1624, G Troms lehn, Hillsøe Tingstedt (Lensregnskap, Nordlandenes len, eske 16, legg 3, bilde 157).

                                                                     «Hillisøe Tinngstedtt
                                                                          Odelsgoedtz
Ollluff Eddißenn paa Grebstad haffuer Eigendis J Saldtenns Lehn Wdj Tielle sunds [Tjeldsund] fierrinngh,
                                 En gaar.kaldis Ballestad, skylder Aarligenn deri 3 voger Fisk,
                       deraff den thredie partt epter Kong: Maytts: skattebreffs formeldingh, Er,
                                                 Fish – 1 vogh

                     skipper:
Olluff Eddißenn paa Grebstad 2½ Dr.»

    En motsvarende innførsel under Salten len:


    "
Landsskatt 1624, B Salten lehn, Tjelsund fjerding (Lensregnskap, Nordlandenes len, eske 16, legg 3, bilde 80).

                              «Oddelsbønder deris Guodtz
Huor aff ephter Kon: Ma: Breffs formeldingh er giffuedt och oppeboende den thredie partt.
                                  Thiellesundt Fierdingh
....
Olluff Grebstad i Thrombsøe Leen eyer
               Udj Theffe(?) Ballestad 1 W Fisk: deraf 1 pd Fisk».

    I 1629-30 betalte Oluff Eidisøn, Peder Jonsen, Halduord og Anders ½ våg hver i leidang. Oluff betalte dessuten 1½ våg i landvare.

    "
Landsskatt 1634, Troms lehn, Hillsøe Tingstedt (Lensregnskap, Nordlandenes len, eske 26, legg 3, bilde 167).

    I 1634 betalte Olluff Eddißeenn, Isack, Eirick og Niels Jengbrattßen 1 Dr. hver i landsskatt.

    "
Fogderegnskap 1634-35, Troms lehn, Hillsøe Tingstedt (Lensregnskap, Nordlandenes len, eske 26, legg 1, bilde 34).

    Dessuten betalte Oluf landvare med ½ våg fisk

    "
Fogderegnskap 1639-40, Troms lehn, Hillsøe Tingstedt (Lensregnskap, Nordlandenes len, eske 28, legg 2, bilde 124).

    I 1639-40 betalte Oluf ifølge fogderegnskapet landvare med 2 våger fisk. Dette er siste gang vi finner Oluf i kildene.

    Fogderegnskapet 1640-41 viser at
        «Enken Anne» nå betaler landvare med 1½ våg fisk, så Oluf døde omkring 1640. 1

 

  1. Leidang i Thromssenn 1567 (Regnskaper og jordebøker eldre enn 1570, regnskap for de nordlandske lenene og Finnmark 1566-67, eske 16, legg 2, litra 1, folio 100). Landvare i Thromssenn 1567 (Regnskaper og jordebøker eldre enn 1570, regnskap for de nordlandske lenene og Finnmark 1566-67, eske 16, legg 2, litra 1, folio 203). Landskatt 1610, 7 Troms lehn, Hillesøe Tingstedt (Lensregnskap, Nordlandenes len, eske 1, legg 7) bilde 286. Landsskatt 1610, 2 Salten lehn, Tjelsund fjerding (Lensregnskap, Nordlandenes len, eske 1, legg 5, bilde 138). Fogderegnskap 1613-14, 7 Troms lehn, Hillsøe Tingstedt (Lensregnskap, Nordlandenes len, eske 5, legg 2, bilde 89, 95 og 103). Fogderegnskap 1624-25, F Troms lehn, Hillsøe Tingstedt (Lensregnskap, Nordlandenes len, eske 16, legg 3, bilde 2 og 7). Landsskatt 1624, G Troms lehn, Hillsøe Tingstedt (Lensregnskap, Nordlandenes len, eske 16, legg 3, bilde 157). Landsskatt 1624, B Salten lehn, Tjelsund fjerding (Lensregnskap, Nordlandenes len, eske 16, legg 3, bilde 80). Landskatt 1634, Troms lehn, Hillsøe Tingstedt (Lensregnskap, Nordlandenes len, eske 26, legg 3) bilde 167. Landskatt 1634, Troms lehn, Hillsøe Tingstedt (Lensregnskap, Nordlandenes len, eske 26, legg 3) bilde 167. Fogderegnskap 1639-40, Troms lehn, Hillsøe Tingstedt (Lensregnskap, Nordlandenes len, eske 28, legg 2) bilde 124. Jens Solvang: Kulturbilder fra gamle Hillesøy, Bind II, Gårdshistoria, side 15,21-22.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2019-10-22