Biografi - Biography

Født omkring 1630.
Død før 1711.

Levde 1702 på Hamnvaag, Malangen (TR).

"

Hamnvåg og Lanes ligger på sydsiden av Nordfjorden i Malangen.

    Gård nr. 26 Ytre Hamnvåg ligger ved en bukt eller våg, som kan gi havn for fartøyer. Særlig den del som ligger nær Hamnvågneset gir god beskyttelse. Indre Hamnvåg (Kjosen) nevnes i eldre tid under Hamnvåg sammen med Lanes og Kirkevik. Det er derfor iblant vanskelig å avgjøre hvor de enkelte brukerne har bodd.

    Havnvaag skrives «Haffneuog i 1610 og 1614, Havnevog i 1723. Betydningen er ifølge Ryghs «Norske Gaardnavne» «en Vaag, hvori der er Havn for Fartøier. Ligger ved to smaa Viker paa Sydsiden af Nordfjorden».

    Hamnvåg ble ryddet som gårdsbruk sist på 1500-tallet. Det er sannsynlig at Edis Michelsen som skattet av gården i 1610 også ryddet den. Han ble bøtelagt for uforsiktighet under Kalmarkrigen som brøt ut i 1611. Bakgrunnen til denne krigen var uenighet om skatteretten i Finnmark og territorielle krav. Krigshandlingene foregikk i tilknytning til slottet i Kalmar, derav navnet, men krigshandlingene førte også til beredskapstiltak nordpå. Det skulle blant annet holdes vakt i Malangen. I den forbindelse kan vi av sakefallslistene finne at Edis Michelsen i Haffennoug fikk en halv daler i bot for å ha latt Laurits Erichsen find arbeide for seg mens han skulle ha holdt vakt i fjorden. Den samme Edis må ha vært lite opptatt av krigstruselen for han lot også en «ferdisbaat» bli liggende igjen på fastlandet («meinlandet») til tross for at det var forbudt. Denne opplysningen kan tyde på at folket på fastlandet en kortere eller lengre periode under krigen måtte flytte ut på øyene i Troms. Dersom det skjedde kan det forklare hvorfor blant annet Kirkvik og Aursfjord ble liggende øde etter krigen. Folket hadde enda ikke blitt knyttet til stedet. Under utflyttingen fant de seg en høveligere plass og vendte derfor ikke tilbake. Etter krigen ble Edis bruker på Bakkeby. En tid var han også bruker på Spildra, hvorfra han muligens kom da han påbegynte rydning i Hamnvåg. Etter krigen vendte han ikke tilbake til Hamnvåg.

    Det gjorde imidlertid Erland Ellufsen, om han da flyttet vekk under krigstrusselen. Erland ble værende i Hamnvåg til sin død i 1630-årene. Han ble etterfulgt av sin sønn, Edis, og sin etterlatte enke.

    Jonn Andersen, den andre brukeren, ble værende en god stund på bruket, fram mot 1630. En kort periode i 1625-26 var den «mystiske Jacob» innom, men hans gåte skal vi la ligge. Omkring 1640 kom Nils Skott, og vi må tro at han kom fra Skottland. I 1645 var det i alt seks skattbare hoder som hver betalte seks skilling i koppskatt: Nils Skott, nok en Nils og ei tjenestepike, dessuten Rasmus, hans kvinne og tjenestepike.

    Allerede i 1650 var imidlertid alle disse ute av Hamnvågs navnesaga, og nye navn har kommet til. Stephen Jonsen og Hans Hansen svarer begge skatt for hver sin halvdel av gårdens 2 pund fiskelandskyld.

"

Manntallet i 1664-66, 37.3 Prestenes manntall, Tromsø prosti, Tromsø prestegjeld, Tromsø sogn, folio 412.

    Ved manntallet 27.06.1666 er imidlertid den 56 år gamle Stephen Jonsen tilbake som eneste bruker. Til hjelp hadde han knekten Nils Johansen som var 25 år og den 8 år gamle sønnen, Elias.

    Her var lite brendefang «oc eller ingen anden til felde». Stephen skattet for hele gården og betalte foruten ½ vog i leding, 12 £ i ostetiende. Gården hadde ikke hest, men skattet av 4 kyr og 12 smaler. Stephen ble sittende på gården til 1673 da han fremdeles skattet av hele bruket. Året etter ligger imidlertid en del av gården øde.

"

Stiftamtstueregnskap Nordland amt - Troms: F Leilendingskatt 1680, Upaginert, bilde 287.

    Kort tid senere, i 1680, har Erich Pedersen overtatt hele gården. Hva som er bakgrunnen til dette, og hva som har skjedd med Stephen, vet vi ikke. Han kan ha flyttet til Bentsjord, men denne antagelsen bygger bare på navnelikhet til den senere Jon Steffensen Kiil som ble uteliggerborger på Bentsjord. I Malangen Bygdebok (1943) nevnes at Erich muligens kom fra Andsnes som hadde en bruker med samme navn fra 1670 til 1680. Imidlertid hadde Erich på Andsnes sønnen Peder, og Peders sønn Nils hadde overtatt Ansnes i 1702. Nils Pedersen var da 42 år gammel, så dette er lite trolig.

    Manntallet fra 1702 viser:

"

Manntallet i 1702, 19.2.2 Tromsø Fogderi, Helgøy Tingsted, Tromsø sogn, folio 179.

        «Ellers findes Effter Presten J Hillisøe Tingsted som hører til Tromsøe Menighed:
Opsidernis eller Leyl: Stand og Vilkor:
    Andre Schyldmend alle Sammen.
Gaardernis eller pladsernis Nafne:
    HamneVog.
Opsidernis eller Leyl: Nafne:
    Erich Peders: - 72.
Sønnernis Nafne:
    Peder Erichs: - 28.
    Anders Erichs: - 18».

    Da skoskatten ble innkrevd i 1711 var Erich død.

    «Skoskatten» 1711 er en vanlig betegnelse på en engangsskatt i 1711 på skotøy, parykker, fontanger, karosser, chaiser og karjoler, samt på tjenestefolks lønn, påbudt i forordning 21.02.1711.
    Enkelte grupper var fritatt eller utelatt, blant annet husmenn som var utskrevne soldater og deres familier, spedbarn og personer uten fast bopel.
    Satsen var 3 skilling per skopar. Det ble sannsynligvis ikke foretatt reell telling av skotøy, men beregnet for eksempel to par per person i gårdbrukerfamilie og ett par per person i husmannsfamilier og liknende.
    Av tjenestefolks årslønn skulle 1/6 gis i skatt. Husbonden skulle innbetale dette og trekke tilsvarende fra tjenerlønnen.

"

Fogderegnskap Senja og Tromsø fogderi, Fogderegnskap 1711-12 - Ekstraskatter, hovedmanntall - 20-21 Sko- og folkelønnsskatt 1711 - Bilde 124.

        «Hillisøe Tingsted
    Hafnevog
Erich Pederßens Enche, 1 Datter
                                      1 Dreng Matros frj
Anders Erichßen og Hustrue». 2