Biografi - Biography

Lensmann.
Født omkring 1611 på Spildra, Malangen (TR).
Død omkring 1670 på Spildra, Malangen (TR).

    Peder var sønn til Michel Olsen Spildra, hans hustru er ikke kjent.

    Han hadde følgende barn (minst):
Ca. 1648: Jacob, overtok Spildernes i 1670, skifte 12.05.1713.
Ca. 1652: Michel, overtok Spilderbukt, gift med Anne Joensdatter.
Ca. 1654: Iver, til ytre Senjen, død før 1723.
Ca. 1655: Olle, død uten barn før 1723.
Ca. 1660: Hans, død uten barn før 1723.
Ca. 1660: Marith, gift med Nils Pedersen Andsnes, død før 1723.
Ca. 1664: Frans, skifte avholdt på Sand 04.08.1723.
Per, død før 1723.

    I 1645 har Peder overtatt halve Spildra samtidig som hans bror Oluf er bruker på Bakkeby:

                   «Kop skat Eller Hoffuit Pengis Register Offuer Trumsø Lehnn
som Er Taxherit Effter Hans Exelens Her StatHolder Och General Kongl. Commesarier
                                             Deris Anordningh Anno 1645:
                                                       Hillisø Thingstedt.»

"

Koppskatten i 1645, Nordlandenes Len, Troms fogderi, Hillisø Thingstedt, folio 35.

«Spilderen.
    Michel Oelßen – 1 ort
        Hans Quinde – 1 ort
        Hans Sønn – 8 ß
        Hans Daatter – 8 ß
        Thienist Pige – 8 ß
        Noch Een Thienist Pige – 8 ß
    Peder Michelßen – 1 ort
        Hans Quinde – 1 ort
        Hans Thienist Pige - 8 ß
Backe By,
    Aamund – 1 ort
        Hans Quinde – 1 ort
        Hans stiffsøn – 8 ß
        Hans sifdatter – 8 ß
    Olluff Michelßen – 1 ort
        Hans Quinde – 1 ort
        Hans Thienist Pige - 8 ß
Sand
    Kield – 1 ort
        Hans Quinde – 1 ort
        Hans thienist Pige – 8 ß
        Noch Hans thienist Pige – 8 ß».

    I «Skattematrikkelen 1647» for Troms fylke er kontribusjons- og odelsskatten for 1648 lagt til grunn.

    Den viser at Michel nå er borte. og at sønnene Michel og Oluf har overtatt etter ham på Ytre Spilderen og de mindre nabogårdene Bachebye og Sand:

"

Kontribusjons- og odelsskatt 1648. Tromsøe Fougderie, Hillisøe Thingsted (Lensregnskap, Nordlandenes len, eske 35, legg 2, folio 165b).

                     «Hillisøe Thingsted.
Ytter Spilderen – 2 pd. [1 våg = 3 bismerpund]
    Olluff Michelsenn – 2 pd.
        Det betales ½ dr. i skatt.
Bachebye – 1 w
    Olluff Michelsenn – ½ w.
    Omund Joenßen – ½ w.
        Det betales 3 mark i skatt.
Sand – 1 pd.
    Peder Michelßenn – ½ pd.
    Engebridt Oelßenn – ½ pd.
        Det betales 1 mark i skatt.
    Alle tre gårdene tilhører «Kongens gresleige».

"

Kontribusjons- og odelsskatt 1650. Tromsøe Fougderie, Hillisøe Thingsted (Lensregnskap, Nordlandenes len, eske 36, legg 3, folio 163a).

    I 1650 har imidlertid Peder flyttet til Sand, og broren Oluf har overtatt både farens og Peders part, slik at han sitter med hele gården. Dessuten har han ½ våg i Bakkeby, så han må ha vært en holden mann.

    Av et tingsvitnedokument datert 04.07.1662 ser vi at Peder Michelsen var lensmann i Hillesøy tinglag.

"

Fogderegnskap 1662. Tromsøe Fougderie, Hillisøe Thingsted (Lensregnskap, Nordlandenes len, eske 39, legg 6, upaginert, bilde 324).

    «Vj Effterskrefne Hanß Knudßen Sorenskriffuer J Tromsøe Fougderj, Hanns Anderßen Teßøenn
                  Lensmand Peder Michelßen Spilderen,
Erich Jonßen Sommerøen, Elias Chrisenßen Hilleßøe, Samuel Christenßen Vastrand och Omund Jonßen Bacheby, Edsvorne Lagrettesmend J bemelte Thrumbs Øe fougderij J Hilleßø Thingssted, Giører Vitterlig at Aar effter Gudz Byrd 1662 Den 4 July Paa et Almindeligtt Leedingsberg Thing, Som holtis med Almuen, J bemelte Thinglag ...».

    Ved manntallet i 1666 er Oluf død. Peder har skilt seg med sin del av Sand og har igjen overtatt Spildra som han bruker alene. Han er 55 år gammel og har en rekke sønner:

1

"

Manntallet i 1664-66, 37.3 Prestenes manntall, Tromsø prosti, Tromsø prestegjeld, Tromsø sogn, folio 411.

«Gaarde.
    1. Spildra 2 pd. F[isk].
Opsiddere.
    Peder Michels: – 55 Aar – Bruger ald jorden.
Sønner.
    Jacob P. – 20 Aar.
    Michel P. – 14 Aar.
    Iver Pederßen – 12 Aar.
    Olle Pedersen – 11 Aar.
    Hanß p. 5½ Aar.
    Frandz 2 .A.
Drenge.
    Niels ...».

    I 1667 ble gården pålagt ett pund, dvs. den økte sin skatteverdi med 50%. Bakgrunnen for dette var at jorden var «forbedret til quegets opphold». Forøvrig var det godt brendefang på gården. Brukeren skattet 1 vog i landskyld, ½ vog i leding og 18 merker i ostetiende, noe som hadde sitt grunnlag i 6 kyr og 18 smaler. Det at Peder hadde hest, kan tyde på at jorddyrkingen var kommet så langt at det også ble sådd og høstet korn på plassen, men dette er ikke nevnt i matrikkelen,

    «Genneral Jordebog Ofuer Tromsøe Fogderi» i 1667 viser for «Hillesøe Tingsted»:
«Spilderen - 2 Pd. - Paalagt 1 Pd. [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker].
Peder Michelsen.
    Landschyld: 1 W.
    Leeding: ½ W.
    Ostetiende: 18 Mark.
Føder:
    Kiør: 6.
    Smaller: 18.
    Heste: 1.
Goed Brendefang och ellers Jorden at forbedris med Gres til Quegets ophold,
derfor dørchet [utøket?] 1 Pd.»

"

Stiftamtstueregnskap Nordland amt - Troms: EE Leilendingskatt 1670, upaginert, bilde 143.

    Siste gang vi finner Peder i kildene er ved leilendingsskatten i 1670.

"

Stiftamtstueregnskap Nordland amt - Troms: P Leilendingskatt 1671, upaginert, bilde 329.

    Året etter er bygselen av gården overtatt av sønnene Jacob og Michel.

    Det er derfor trolig at Peder døde omkring 1670.

    Senere blir eiendommen igjen delt i to, og fra på av forblir det alltid to adskilte gårder, gård nr. 3 Spildernes og gård nr. 4 Spilderbukt. Hans sønn Jacob satt med Spildernes fra 1670 til 1720 og sønnen Michel med Spilderbukt på samme tid.

    Manntallet for 1702 viser for Spilderen:

"

Manntallet i 1702, 19.2.2 Tromsø Fogderi, Helgøy Tingsted, Tromsø sogn, folio 179.

«Jacob Peders: LendMand – 65.
Michel Peders: – 48».

    Siden Peder var lensmann kan det være av interesse å se nærmere på de juridiske forhold i Malangen på denne tiden:
    Mens storparten av Malangen i eldre tid sognet til Tromsø kirke, lå det i juridisk henseende under Hillesøy tinglag. Grunnlaget for sogne-ordningen var at de ytterste gårdene på nordsiden tilhørte Tromsø kirkegods, men når det gjaldt verdslige forhold var det en naturlig sammenheng mellom Ytre og Indre Malangen. Fra gårdene ute mot havet og langs leia hadde bebyggelsen bredt seg innover fjorden, og malangsværingene hadde sin naturlige næring på havet ute i Senja og Hillesøy. Likeledes hadde folk i Malangen ikke bare forbindelse med handlende i Tromsø og der omkring, men i eldre tid like mye med jekteskippere og kremmere ute i Tussøy og Hekkingen, eller på Laukvik, Gibostad og Bentsjord.
    Grensen for Hillesøy tinglag gikk mellom Perhansanes og Navaren, slik at Navaren-Målsnesgårdene hørte til Gisunds tinglag og sognet til Lenvik kirke. Imidlertid var Hillesøy og Gisunds tinglag til sine tider forenet.
    Inndelingen i tinglag kan vi føre tilbake til den gamle ledingsordningen fra Haakon den Godes dager. Landet var da delt i skipreider, som hvert enkelt skulle ruste ut et langskip med folk og proviant, og sørge for vaktholdet langs kysten. Derfor var det også varder på steder som Spildernes, og visstnok også ved Torsnes og andre steder ute i Hillesøy.
    Da den gamle ledingen forsvant, gikk verneplikten over til en skatt, som fra først av ble oppkrevd «in natura», men fra 1600- til 1700-tallet lagt i rede penger. Disse skattene ble da oppkrevd på tinget, hvor det samtidig ble holdt rett. Derfor tales det om «det sedvanlige sake- og skatteting». Skattene ble oppkrevd av fogden eller hans fullmektig, og i retten satt sorenskriveren med 8 lagrettsmenn som var utvalgt blant skattebøndene. Lensmannen var underordnet fogden, han utførte stevninger o. l. og overvåket lov og rett i tinglaget utenom tingtidene.
    Ting ble fra først av bare avholdt én gang årlig, men ut på 1700-tallet og senere gjerne to ganger, et vår- eller sommerting og et høstting. Det siste var som regel mest besøkt, fordi folk da hadde best tid. Men ellers var det alltid stor tilstrømning av almue til tingstedene, og tingene varte gjerne to-tre dager. Ble det uvær og vanskelig å komme av landet, kunne folk bli liggende værfast en ukes tid på utsatte steder. Det var naturligvis ikke bare skattemennene som møtte på tingstedene, men også kvinner og andre som kom av nysgjerrighet eller for å utrette ett eller annet ærende. Tingene kunne, især på 1600- og 1700-tallet, ha et visst preg av marked. Hit kom jekteskippere og trondhjemsborgere for å holde avregning med sine skyldmenn, og de hadde plikt til å skaffe dem de nødvendige kontanter til skattene. På tinget møtte også godsforpakteren, og fra slutten av 1700-årene gjerne godseieren selv, for å ivareta sine interesser. Fogd og sorenskriver overvåket at alle oppgjør foregikk etter lands lov og rett, og kunne kreve framlagt karvestokker og kontrabøker som bevis for det hver bonde skyldte til kremmer eller proprietær. Men når trondhjemsborgerne først var på stedet, nyttet man ofte høvet til å slå av en handel eller få seg et glass. Fra midten av 1700-årene søkte øvrigheten å hindre dette, men da gjestgiveriene kom opp, ble det gjerne slik at de overtok tingholdet. Her var som regel best med mat og drikke, husvære og annet stell, både for embetsfolk og almue.
    Hillesøy ting ble i begynnelsen av 1700-tallet ofte holdt på fogdegården Vang, der fogden Tønder bodde. Da sorenskriver Asmus Rosenfeldt bodde på Greipstad, ble tinget ofte holdt her. Senere på 1700-tallet finner vi igjen tinget på Vang, men etter hvert fikk Bentsjord overta tingholdet her, og var da fra omkring år 1800 samlingsstedet for Hillesøy tinglag, så lenge dette besto. Senere ble det i mange år holdt ting i selve Malangen, og da gjerne på gården Haugen. 2

"

Gamle segl, humerker og navnetrekk fra tingsvitner. 1. Lensmann Peder Michelsen Spildra, 1662. 2. Odmund Jonssen Bakkeby, 1662. 3. Peder Michelsen, 1667. 4. Amun Jonssen, 1667. 5. Jørgen Thomessen Bakkeby, 1716. 6. Ole Knudsen Aursfjord, 1716. 7. Frans Perssen Sand, 1716.

    Retten besto i gamle dager av sorenskriveren og 8 lagrettsmenn. Blant disse finner vi ofte malangsværinger, iblant svært mange. Et tingsvitne fra 1662 er beseglet bl. a. av lensmann Peder Michelsen Spildra og Odmund Jonssen Bakkeby. De samme finner vi som underskrivere av matrikkelprotokollen i 1667. Lensmannen er så pass skrivekyndig at han kan sette sine forbokstaven under, riktignok i bakvendt orden, mens Odmund bare bruker sitt segl. På et tingsvitnedokument fra 1716 finner vi seglene til Jørgen Thomessen Bakkeby og Frans Perssen Sand, mens Ole Knudsen Aursfjord har undertegnet med sine forbokstaver.
    Hillesøy tinglag var fra gammel tid av det sydligste i Tromsø fogderi. Før 1660 hadde Senjen og Tromsø vært særskilte len og forble siden å være to atskilte fogderier til kort tid etter 1700, da de ble slått sammen til Senjen og Tromsø fogderi. Fogdegården var i Tønders tid (1709-43) på Vang i Senja, senere under Jørgen Hansen Wang og Rynning (1770-81) på Kasnes i Dyrøy. Her bodde også fogden Jens Holmboe til gården brant i 1783, og et par år senere flyttet han til Ervik i Trondenes. Så ble embetet fra 1794 bestyrt ved konstitusjon, og et par nye fogder ble bare noen år her, inntil fogden Jacob Thullin Thams bosatte seg i Tromsø i 1803. Fra 1813 ble Thomasjord i Tromsøysund fogdegård, men fogdene ble senere for det meste boende i byen.
    Senjen og Tromsø hadde hver sin sorenskriver like til 1755, da de ble slått sammen til ett. Ved manntallet i 1702 bodde daværende sorenskriver i Tromsø, Søren Pedersen Bogøe, på Skittenelv i Tromsøysund (1689-1709). Han ble avløst av Asmus Rosenfeldt (1709-44), som bodde på Greipstad og var dommer dengang Birte Olsdatter og hennes bror Benjamin ble dømt til døden. Etter ham kom Wilhelm Mauritz Thomæsøn (1744-1781). Han bodde først på Finnkroken, men flyttet ca. 1760 til Sandnes bak på Tromsøya. Under ham ble Senjen og Tromsø ett sorenskriveri i 1755. Den neste sorenskriveren, Ole Bornemann Heiberg (1781-91), bodde på Lilleskog i Astafjord. Etter ham kom sorenskriver Gunder Hammer, som visstnok ikke hadde fast bopel (1792-1800). Hans slektning, Peter Henning Hammer, ble da sorenskriver (1801-02) og bygde skrivergården på Storsteinnes ved Tromsø. Her bodde også hans ettermann, kanselliråd Johannes Henrich Aas (1802-22). Da ble skrivergården på Storsteinnes revet og oppført som prestegård i byen. De senere sorenskrivere bodde i Tromsø. I nyere tid er sorenskriveriet atter delt, nå i 4 deler, hvorav den ene heter Malangen sorenskriveri.
    Fra 1770-årene hadde Hillesøy felles lensmann med Gisund. Hillesøy tinglag ble opphevd 16.07.1845. De gårdene som sognet til Tromsø kirke, ble lagt til Tromsø tinglag, og de som hørte til Lenvik prestegjeld, ble lagt til Gisunds tinglag. I 1860 ble Grønaas utskilt til Balsfjord, og i 1870 Navarengårdene overført fra Lenviks (tidligere Gisunds) tinglag til Tromsøsundet og Balsfjordens tinglag, som det het etter 1863. Kort etter at Balsfjord og Malangen i 1870 var blitt særskilte herreder, ble Tromsøysundet og Balsfjord 24.11.1871 delt i to særskilte tinglag og lensmannsdistrikter. Fra begynnelsen av 1873 ble Bentsjord, Brokskar, Bakkejord, Kvalnes, Laukslett og Mjelde overført til Tromsø tinglag. Resten av Malangen har senere tilhørt Balsfjord lensmannsdistrikt.
    Lensmennene har bodd på forskjellige steder i tinglaget. En av de første vi kjenner, er Peder Michelsen som bodde på Spildra i Malangen. Han er nevnt i 1662 og 1667. I 1710 var Joen Jonsen i Tussøy lensmann, og fra omkring 1720 er det Ole Larsen på Greipstad. Han og sorenskriver Rosenfeldt hadde da hver sin halvdel av gården, og han var lensmann da mordsaken mot Birte og Benjamin ble ført i årene 1733-39. Disse to satt da som fanger på Greipstad. I 1750 og 1760 nevnes Anders Jensen, Sommarøy, som lensmann i tinglaget, og omkring 1770 en Lars Andersen, muligens hans sønn. Etter at Hillesøy og Gisund hadde fått felles lensmann, var A. T. Kiergaard på Gibostad omkring 1780 lensmann for begge tinglag. Hans far, Jørgen Kiergaard, var sorenskriver i Senja og bodde på Gibostad samtidig med Rosenfeldt på Greipstad. Omkring 1800 var Jacob Bastian Friis lensmann. Han bodde på Sletnes og hadde først vært fullmektig hos fogd Holmboe, senere en tid gjestgiver. Senere nevnes Tollef Arnestad omkring 1810, og til slutt i en årrekke Carl Møller på Gibostad, død i 1853. 3