Synnøve Hansdatter [Soop]

ff
Oluff Nilsson. Død omkring 1583 i Borgund (MR). Kannik, sogneprest.
fm
Gjertrud Anfinnsdatter Soop. Født omkring 1540. Død 02.11.1579 i Borgund (MR).
   
f
Hans Oluffsen Soop. Død 31.10.1621 på Prestgården, Bodin, Salten (NO). Prest.
m
Kjersten ???. Død omkring 1629 på Ytre Hærnes, Bodin, Salten (NO).
Gift Morten Christensen Hegelund. Fogd.
Født omkring 1600 i Viborg Domsogn (Viborg amt, DK).
Død etter 1661 på Elvevoll, Ringvassøy, Karlsøy (TR).
Søren Mortensen Hegelund. Handelsmann og jekteeier.
Født omkring 1640 på Elvevoll, Ringvassøy, Karlsøy (TR).
Død omkring 1717 på Grundfjord Nordre, Ringvassøy, Karlsøy (TR).

Biografi - Biography

Levde fra 1615 til 1634 i Bodin, Salten (NO).
Levde mellom 1634 og 1667 på Elvevoll, Ringvassøy, Karlsøy (TR).

    Synnøve var datter til prosten Hans Oluffsen Soop i Bodø og hans hustru Kjerstin.
    Hennes farforeldre var Oluf Nilsson – kanikk i Trondheim og sogneprest til Borgund – og Hustru Gjertrud Anfinnsdatter Soop.

    Synnøve og Morten hadde følgende barn (minst):
Ca. 1631: Hans, overtok Elvevoll, gift med Ingeborg Hansdatter, død i 1700.
Ca. 1639: Søren, til Nord-Grunnfjord, gift med Margrethe Andersdatter Nideros.
Christen, til Helgøy, gift med Trine Andersdatter Nideros, død i 1696.

    Henning Sollied behandlet Soop-slekten i artikkelen «Gamle ætter i Sogn» i NST, bind I (1927-28).
 «Hr. Oluf Nilssøn og hustru Gjertrud Anfinnsdatter Soop hadde følgende barn:
1. Hr. Peder Olufssøn Soop, var fra slutten av 1580-aarene rektor ved katedralskolen i Trondhjem.
   Til løn for sin lange tjeneste som saadan blev han 1597 erkedegn ved domkapitlet og fik
   Edmunds præpende. Han døde 1613.
2. Hr. Hans Olufssøn Soop. blev 1595 sogneprest til Bodø og døde her 31.10.1621 (Norske Samlinger
   II s. 506). Erlandsen blander ham sammen med eftermanden hr. Hans Lauritssøn Blix.
    Hvem hans hustru var vites ikke, men to barn kjendes.
   a. Karen Hansdatter Soop, født i Bodø 1595, død samme sted i desember 1612.
   b. Hr. Stephen Hanssøn Soop (Sophius), født i Bodø ca. 1598, student 1618,
                                                      sogneprest til Gildeskaal i Salten 19.01.1622, død der 1675.»

    Svein Tore Dahl skriver i boken «Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700» at også Synnøve Hansdatter må ha vært datter til Hans Oluffsen.
        «BODØ (Salten)
....
        1595-1621 – Hans Olsen
    Var trolig prest her i tiden 1595-1621. Han er nevnt her i 1619 var da også prost. Rasch har notert at i 1621 døde Hr. Hans Oluffsen i Bodø.
    Han var prost i Salten, trolig i tiden 1613-1621. I 1620 betalte han for odelsgods i 1 våg av Rønnvik, 2 pd i Soløya, 2 våg i Fenes, 1 pd i Mohus i Skjerstad og 1 pd i Alsvik i Gildeskål.
    Personalia:
    Solllied fører ham opp som en sønn av Hr. Ole Nielsen, kannik i Trondheim og sogneprest til Borgund og hustru Gjertrud Anfinnsdtr. Soop. Dette er trolig riktig da sønnen Stephen kaller seg Sophus ved immatrikuleringen i København. Hr. Hans var ifølge Gudbrandson gift med Kjersten som døde på Ytre Hernes i 1629.
    Kjente barn:
Stephen. Ble kapellan i Gildeskål.
Karen: Født ca. 1595, døde i 1612.
Synnøve: Hun må etter jordegods fordelingen, hun eide bl.a. gods i Rønnvik og Fenes i 1640-årene,
               ha vært en datter her. Hun ble gift med fogd Morten Christensen Heggelund i Tromsø.»

    At Synnøve var datter til prosten Hans Oluffsen Soop er korrekt. I 1647-48 betalte hennes mann – Morten Christensen Hegelund – odelsskatt for to gårder som hennes far betalte odelsskatt for i 1618 og 1620.

    Landskatten i 1618 for Salten len og Bodø fjerding viser:


    "
Landskatt 1618, Salten Lehn, Baadø Fierdinnngh (Lensregnskap, Nordlandenes len, eske 11, legg 1, bilde 39).

«Konngl: Mayttz Paabudnne Schatt som epter
    Høyeste Hans Mayttz: Breff Wdgift Aff
             Salltenns Lehnn Anno 1618.
       Baadø Fierrinngh, Oddales Guodttz:
Her Hanns Ollßenn paa Baadø Eigeer
    Wdj Rønnuegenn 2 pd Fisch
    Wdj Sollid 2 pd F:
    Wdj Allßuigh i Gilleschaals fierring 1 pd F:
    Wdj Fehnnes 2 Wog
    Wdj Mouhuus i Salldennh Fiering 1 pd Fisk:
    Wdj Neder Rønneuigenn 1 pdh F:
                    der Aff – 1 wogh 6 ort F:»

    Morten betalte i 1647-48 skatt av odelsgods i Salten fogderi. De 2 aktuelle gårdene Nedre Rønvik og Fenes inngikk i godset til Hans Oluffsen i 1618 og 1620 og i godset til hans enke – Kjersten – i 1626.

    "
Kontribusjons- og odelsskatt 1647-48. Salten fogderi, Baadøe fjerding (Lensregnskap, Nordlandenes len, eske 34, legg 3, folio 44b).

            Saltens Fougderij
               Odels skatten
            Baadøe Fierringh
....
Morten Hegelund eiger i Nedre Rønnuigen – 2 W[åger fisk]
....
Morten Hegelund eiger i Fennes – ½ W[åg fisk]».

    I 1661 er Morten død.

    Synnøve bruker nå Elvevold med en skyld på 2 pund.

    "
Kontribusjonssskatt 1661. Tromsøe Fougderie, Hillesøens Thingsted (Lensregnskap, Nordlandenes len, eske 39, legg 2, Upaginert, bilde 135).

    «Lanes och Langesund
som Hans Joensen brugte och
    Hessefiord
som Sl Morten Hegelund haffde i brug
skylder tilsammen – 4 phd
    Efleuold eller Brat Rein – 2 phd
Enchen Søneue – 2 phd – [skatt] 1 ort 8 ß

    "
Ifølge et gammelt kart fra 1700-tallet lå fogdegården Elvevoll på Ringvassøy ovenfor Hansnes ved.Langsundet. I 1661 disponerte Synnøve antagelig Bratrein på Reinøy. Den gamle fogdegården disponerte i 1670 gårdene Langsundet, Hessfjorden og Lanes på Langsundets vestside. Fogdens sønn, Hans, flyttet omkring 1672 husene ned til Hansnes som vel er oppkalt etter sønnen.

    Synnøve residerte som enke på Elvevoll i 1666. Hun hadde 5 drenger og den voksne sønnen Hans på gården. Synnøve var dermed den største arbeidsgiveren i området, noe som må bety at hun forsatte med handel og jektebruk etter sin mann. Det eneste jektebruket i 1666 hørte til på Elvevoll.

    Prestenes manntallet for fra 1666 viser:


    "
Manntallet i 1664-66, 37.3 Prestenes manntall, Tromsø prosti, Tromsø prestegjeld, Karlsøy sogn, folio 427.

«Gaarde:
    5. Elfwold - 2 Pd. f. [fisk].
Opsiddere:
    Sindøf Hansd: br: all jord.
Sønner:
    Hans Mortens: Studiofg: 35 Aar.
Drænge:
    Hans Jacobsen - 24 Aar.
    Jon Peders: - 19 Aar.
    Ingebret Lars: - 16 Aar.
    Baard ... - 11 Aar.
    Elling Ellings: - 4 Aar.
Huusmænd:
    Matz Suendsen - 46 Aar.
Deris Sønner:
    Hans Matzen - 10 aar.
    Peder Matzen - 3 fierd Aar».

    «Genneral Jordebog Ofuer Tromsøe Fogderi» i 1667 viser for «Helgøe Tingsted»:
«E[l]fuevold eller Wester-Bratrein med Schibuig - 2 Pd. [1 våg = 3 bismerpund (Pd.) = 72 bismermerker].
Enchen Synefue.
    Landschyld: 2 Pd.
    Leeding: ½ W.
    Ostetiende: 10 Mark.
Føder:
    Kiør: 4.
    Smaller: 12.
    Heste: 2.
Ingen tilfelde udi Nogen Brendefang til fornødenhed».

    I 1670 har sønnen Hans overtatt gården med Lanes, Langesund og Hersfjord som underbruk

    "
Stiftamtstueregnskap Nordland amt - Troms: EE Leilendingskatt 1670, Upaginert, bilde 140.

    «Elffuevold – 2 phd.
Hans Mortensen – 2 pd – [skatt] 2 ort.
    Lanes och Langesund med Hersfiord
schylder tilsammen – 4 pund.
        Ligger till Fougdegaard.»

    Lanes og Langesund med Hersfjord føres i skattelisten umiddelbart etter Elvevold. Det er derfor trolig at det med «Fougdegard» menes Elvevold som var fogdegård i Morten Christensen Hegelunds tid.

    Sønnen Hans fortsatte jektebruket som bygdefarjekt fra 1670. Også de to øvrige brødrene gikk over til å holde faste handelsjekter eller bygdefarjekter da de slo seg ned fast som handelsmenn, Søren i Nord-Grunnfjord fra 1671, og Christen på Helgøy fra 1673. På Helgøy opphørte jektefarten da Christen døde i 1696, mens Hansnes og Nord-Grunnfjord med visse avbrudd fortsatte som jekteleier til begynnelsen av 1800-tallet.

    På farsgården etablerte Hans seg ca. 1670 med egen jekt, om det da ikke var morens jekt han overtok To år senere overtok han bygselen av gården. Trolig var det Hans som ga gården det nye navnet Hansnes, i forbindelse med flytting av tunet fra Elvevoll [Nordgårdsbukta] sørover til neset. I 1666 oppgis han som «studiosus» [student], trolig etter et opphold i København med sikte på en karriere som embetsmann. Han var da 35 år, og virket trolig som handelsfullmektig hos sin mor. Fra 1673 bygslet han også Skattøra. Da han døde i 1700, var han den rikeste mannen i prestegjeldet. Enka fortsatte handel og jektebruk med sine 4 drenger og 3 voksne hjemmeværende sønner. 1

 

  1. Landskatt 1618, Salten Lehn, Baadø Fierdinnngh (Lensregnskap, Nordlandenes len, eske 11, legg 1, bilde 39). Kontribusjons- og odelsskatt 1647-48. Salten fogderi, Baadøe fjerding (Lensregnskap, Nordlandenes len, eske 34, legg 3, folio 44b). Kontribusjonssskatt 1661. Tromsøe Fougderie, Hillesøens Thingsted (Lensregnskap, Nordlandenes len, eske 39, legg 2, Upaginert, bilde 135). Manntallet i 1663-66, Prestenes Manntall: 36III.1 Tromsø Prestegjeld, folio 427. Landkommisjonens Jordebog fra 1667, Troms fogderie, Helgøe Tingsted, folio 15b. Stiftamtstueregnskap Nordland amt - Troms: EE Leilendingskatt 1670, Upaginert, bilde 140. Henning Sollied: «Gamle ætter i Sogn», (NST, bind I 1927-28), side 209. Svein Tore Dahl: «Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700» (Trondheim 2000) side 209. Terje Gudbrandson: Bodin Bygdebok, bind II, del 3, side 384-385. Karlsøy og Helgøy Bygdebok, bind 1, side 405, 410, 417, 504, 516-517.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2019-10-22