Knud Hansen
-1662?

       
   

Knud Hansen. Død omkring 1662 på Reinsvoll, Reinøy, Karlsøy (TR). Bergensborger, handelsmann.
Gift Trine Henrichsdatter Hofnagel.
Christen Knudsen. Lensmann, jekteeier.
Født omkring 1633.
Død omkring 1702 på Nordeide, Reinøy, Karlsøy (TR).

Biografi - Biography

Bergensborger, handelsmann.
Levde 1617.
Levde 1650 på Reinsvoll, Reinøy, Karlsøy (TR).
Død omkring 1662 på Reinsvoll, Reinøy, Karlsøy (TR).

    På Karlsøy finner vi fra 1635 Knud Hansen, trolig identisk med Knud Bergenfar, vistnok etter et opphold på Nordeidet i 1620-årene. Mye taler for at Knud opprinnelig var byborger fra Bergen, kanskje med borgerskap fra 1620-22. Han ble i alle fall fastboende, bosatt på Karlsøy i egne hus til han døde omkring 1662.
    Da fortsatte hans enke, Trine Henrichdatter Hofnagel, virksomheten en kort tid.

    Det er trolig at vi finner Knud på Nordeidet i 1623-24:


    "
Fogderegnskap 1623-24, G Troms lehn, Helgøe Tingstedt (Lensregnskap, Nordlandenes len, eske 14, legg 7, bilde 393).

        «Kong-Mayestz: Ledingh udi
                  Helgøe Tingstedt.
    Eed,
....
Knud Hanßen Bergenfar – ½ wog».

    "
«Verdensbyen» Bergen, etter utsnitt av et kobberstikk fra 1641.

    Knud er trolig identisk med Bergensborgeren Knud Hansen:

    Fra databasen «Borgarar i 1301 Bergen 1600-1751»:
      «Knud Hansen
        Borgarskapsdato/utstedt: 30.08.1622.
        Fødested: Schrimborre(?)».
Databasen er laget av Yngve Nedrebø, Statsarkivet i Bergen i 1991:

    "
Fogderegnskap 1635-36, F Troms lehn, Helgøe Tingstedt (Lensregnskap, Nordlandenes len, eske 27, legg 1, bilde 6).

    I 1635-36 betalte Knud Hansen på «Kallßøenn» 1 vågs leidang

    Leidang var opprinnelig en sjømilitær forsvarsordning trolig utviklet i løpet av rikssamlingstiden og opprettholdt inn i senmiddelalderen. I Nord-Norge var leidang en personskatt, betalt etter skatteklasser som bonde/husmann osv. Ytelsen besto som regel av våger fisk enda inn på 1600-tallet.

    Han er trolig identisk med «knud Bergenfar» som året før betalte ½ vågs leidang.


    "
Fogderegnskap 1634-35, F Troms lehn, Helgøe Tingstedt (Lensregnskap, Nordlandenes len, eske 26, legg 1, bilde 35).

                 «Indtegt Fish & Bunde Ledings
                            Helgøe Tingsted
....     ½ Wogh Ledingh
...
Knud Bergnfard».

    Før 1650 forekommer Knud bare i fogderegnskapene hvor han betaler leidang. Han er heller ikke registrert i «Koppskatten» i 1645.

    I 1650 og senere finner vi Knud på Karlsøya hvor han bruker ½ våg fisk på Reinøya. Jeg tror dette betyr at familen omkring 1650 bosatte seg fast på Karlsøya og at han tidligere kun brukte handelsplassen sommertid.

    "
Kontribusjonssskatt 1650. Tromsøe Fougderie, Helgøe Thingsted (Lensregnskap, Nordlandenes len, eske 36, legg 3, Upaginert, folio 159b).

        «Reinøen – 2 W[åger] 1 pd [fisk].
    Er smaa Enge Sletter och bruges aff dennem i Kalßøen, Nemlig
Hr Michell – 1 w. – Ehr Capelann
Hanß Nielsen – 1 pd – ehr Schydsschaffer
Knud Hanßen – ½ W – [skatt] 1 ort
Peder Nielßen – 1 pd – [skatt] 10 ß 2 alb:
Johann Klocker – ½ pd – ehr Klocker,
        Kongens gresleige».

    Kontribusjonsskatten for 1652 viser samme fordeling.

    Siste gang Knud forekommer i skattelistene er i 1661.

    "
Kontribusjonssskatt 1661. Tromsøe Fougderie, Helgøe Thingsted (Lensregnskap, Nordlandenes len, eske 39, legg 2, Upaginert, bilde 134).

                  «Helgøe Tingsted
        Rein Øen – 2 wog 1 Phd [fisk].
    Er smaa Engesletter och bruges aff dennem som Boer, udj Kalføen
Hr Michel Laurßen – 1 W – befinder(?) den Residerende Capellan.
Hans Nielßens Enche – 1 pd – [skatt] 6 ß
Knud Hansen – ½ W.– [skatt] 1 ort», 1

    Fra Karlsøy og Helgøy Bygdebok, Periode VI «Fra velstand til armod» (1620-1700):
  «7 Det lokale handels- og kredittsystem – Borgerhandelen
    I takt med den økonomiske krisa fra 1620-30-åra gikk det også ned med borgerhandelen i Karlsøy. Den tok likevel ikke slutt. Både i Karlsøy og Rødgammen opprettholdt byborgerne sine handelstradisjoner utover heile 1600-tallet. I den mest kritiske tida fra 1640-åra til 1660-åra kan det til og med se ut til at borgerne spilte en hovedrolle i det lokale handelsliv. For de borgerne som bare dreiv sommerhandel, er kildedekninga vanligvis dårlig, og det kan være vanskelig å følge borgerhandelen i detalj.
    På Karlsøy kan vi følge byborgerne heilt fram til 1725. Tidlig i perioden var det helst tale om Bergensborgere, og det ser ut til at de for det meste var vintersittere. Ca 1640 blei de erstatta av Trondheimsborgere, som særlig synes å ha basis i ei slekt, Tommesen-Hansen- slekta. Den var egentlig utgått fra Bratberg i Langsund. I tida 1710-25 nemnes Reinsvoll som borgerleie. Her var god hamn, som trulig har vært nytta tidligere også. Dette var i hovedsak en sommerhandel. I Rødgammen holdt borgerhandelen seg til 1707, men blei mye redusert etter 1620-åra. Tidlig i perioden var her både Bergens-og Trondheimsborgere, men etter 1635 var det bare Bergensborgere her.
    ....
    Av Bergensfar møter vi Rasmus i Fagerfjord 1623-24, og Rasmus Persen på Karlsøy 1624-25, kanskje samme person. Knut Hansen Bergensfar på Nordeidet 1623-24 kan være den samme som vi møter på Karlsøy fra 1635, kanskje med borgerskap i Bergen 1620-22.»

    Fra Karlsøy og Helgøy Bygdebok, Periode VI «Fra velstand til armod» (1620-1700):
  «7 Det lokale handels- og kredittsystem – Handelsstedet Karlsøy
    Karakteristisk for stedet er at her både var borgerhandel og annen handel, ikke minst knytt til embedsstanden.
    Fram til 1631 var her fast skipperleie, og fram til 1628 dreiv tidligere fogd Rostorp noe handel. Fra ca 1635-66 dreiv Knut Hansen og kona Trine Hofnagel handel, men han var kanskje opprinnelig Bergensborger. I 1660-70-åra dreiv sønnen, sorenskriver Hans Knudsen handel, og i tida 1689-95 dreiv fogd Riber handel og jektebruk.
    Ca 1700 var Gjert Lange på Helgeland aktiv med handel. Lange hadde vært forvalter for Irgensgodset, og hadde fått pant i eiendommene i Tromsen, deriblant alt gammelt krongods i Karlsøy som han disponerte i tida 1686-1705. Antakelig var det i denne sammenheng han etablerte seg på Karlsøy, kanskje etter at fogd Riber var borte i 1695.
    Den store sammenheng i handelen var det byborgerne som stod for. I 1620-30-åra var her fleire fastboende Bergensborgere, som Mogens Jonsen (borgerskap 1605) og Markus Pedersen (borgerskap 1622). Mogens betalte også skipperskatt som jekteeier, og dreiv fram til ca 1645. Markus var medeier i ei jekt med skipper Peder Nilsen på Karlsøy. Han satt her til ca 1640. Den siste Bergensborger vi veit om, var Villum Tommesen til ca 1650. Med dette blei Bergensborgerne borte for godt fra Karlsøy, om da ikke også Knut Hansen var Bergensborger.» 2

 

  1. Fogderegnskap 1623-24, G Troms lehn, Helgøe Tingstedt (Lensregnskap, Nordlandenes len, eske 14, legg 7, bilde 393). Fogderegnskap 1634-35, F Troms lehn, Helgøe Tingstedt (Lensregnskap, Nordlandenes len, eske 26, legg 1, bilde 35). Fogderegnskap 1635-36, F Troms lehn, Helgøe Tingstedt (Lensregnskap, Nordlandenes len, eske 27, legg 1, bilde 6). Kontribusjonssskatt 1650. Tromsøe Fougderie, Helgøe Thingsted (Lensregnskap, Nordlandenes len, eske 36, legg 3, Upaginert, folio 159b). Kontribusjonssskatt 1652. Tromsøe Fougderie, Helgøe Thingsted (Lensregnskap, Nordlandenes len, eske 37, legg 3, Upaginert, bilde 327). Kontribusjonssskatt 1661. Tromsøe Fougderie, Helgøe Thingsted (Lensregnskap, Nordlandenes len, eske 39, legg 2, Upaginert, bilde 134). Fra databasen «Borgarar i 1301 Bergen 1600-1751» (Yngve Nedrebø, Statsarkivet i Bergen i 1991).
  2. Karlsøy og Helgøy Bygdebok, bind 1, side 507, 514.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2019-10-22