Abraham Johannesen Røsnæs
1766?-1809

       
   

Abraham Johannesen Røsnæs. Født omkring 1766. Død 1809 på Røsnes (Russenes), Nordkjosen, Balsfjord (TR). Fæstebonde og fisker.
Gift 21.05.1793 1 Elisabeth Johannesdatter. Født omkring 1769 på Markenæs, Balsfjord (TR).
Døpt 02.02.1770 i Balsfjord (TR). 2
Død 02.07.1840 på Røsnes (Russenes), Nordkjosen, Balsfjord (TR).
Begravet 08.07.1840 i Balsfjord (TR). 3
Johannes David Abrahamsen Røsnæs/Sletnæs. Gårdbruker, postbonde.
Født 1796 på Røsnes (Russenes), Nordkjosen, Balsfjord (TR).
Døpt 15.05.1796 i Balsfjord (TR). 4
Død 26.03.1872 på Sletnæs, Nordkjosen, Balsfjord (TR).
Begravet 12.04.1872 i Balsfjord (TR). 5

Biografi - Biography

Fæstebonde og fisker.
Født omkring 1766.
Levde 1792 på Røsnes (Russenes), Nordkjosen, Balsfjord (TR).
Død 1809 på Røsnes (Russenes), Nordkjosen, Balsfjord (TR).
Begravet 04.06.1809 i Tromsøysund (TR). 6

    Abraham er ikke funnet døpt i kirkebøkene for Tromsø. I sognelistene fra 1804 står det at han er født i Lyngen, men han er ikke funnet i kirkebøkene derfra.
    Det finnes også notater som oppgir at han er født i Sverige, noe som vel er det mest sannsynlige. Da han kom til Balsfjorden - antagelig omkring 1790 - søkte han til Markenæsfamilien, som opprinnelig kom fra «Øvre Torneås lappmark», dvs fra grenseområdene mellom Nord-Sverige og Nord-Finnland.
    Ved folketellingen 100 år senere står det fortsatt anført at familien behersker finsk.

    En Abraham Johannesen ble konfirmert i 1785, 19 år gammel.

    «Abraham Johanesen Ramfiorden» ble 19.05.1793 trolovet med «Pigen Elisabeth Johanesdatter Sandbogten». «Cautionister» var Ellias Nielsen Sagelven og Hans Nielsen Tennæs (52 år i 1801).

    Den ene «Cautionist» da Abraham og Elisabeth ble trolovet var «Ellias Nielsen Sagelven». «Sougelv» ble skyldsatt 17.08.1775, samme dag som Storstennes ble skyldsatt. Disse gårdene ble dengang ofte forvekslet eller betraktet som en gård. Den første rydningsmannen på Storstennes var Mattis Mattisen, gift med Maria Andersdatter. Maria ble gift annen gang med Elias Nilsen Storstennes. Elias, som skal ha flyttet inn fra Ulsfjorden, var jekteskipper og eide 3 jekter.

    Abraham oppgis å bo på Norkiosen da sønnen Johannes blir døpt i 1794. Når Johannes David døpes i 1796 og senere gifter seg og får barn, oppgis familien å bo på Rysnæs eller Røsnes.

    Det har vært hevdet at Russenes kommer av folkeslaget «Russer» eller etter brukeren Jakob Russ. Da gården ligger ved utløpet av en elv som kommer fra Russetind, er det vel mer rimelig å anta at elvenavnet «Russa» ligger til grunn for begge navnene.

    På Nordkivs bor også ett annet hushold hvor husbonden har samme navn. Også dette hushold oppgis noen ganger å bo på Røsnes. Familien består av Abraham Johannesen (husbonde, «Rydningsmand og fisker», 37 år gammel), hans hustru Abigael Kristiansdatter (35 år) og barna Johanna (10 år), Kristian (9 år), Abraham (7 år), David Andreas (4 år) og Hans Peder (1 år).
    «Aberham Johanesen Norkiosen» ble trolovet med Pigen Abigel Christiansdatter samm[e] sted 06.09.1790. Cautionister var Anders Andersen Martennæs og Johanes Andersen Sandbogten. (Kirkebok 1787-95, folio 6).
    «Huusmand Abraham Johannisen Bomsted» druknet i 1809, 45 år gammel, sammen med sin sønn Hans Peder, som da var 8½ år gammel.
    Det kan være noe vanskelig å avgjøre hvilke barn født etter folketellingen i 1801 som tilhører hver av de to familiene.
    «Cautionisterne» ved deres respektive trolovelser antyder også at familiene står hverandre nær. Vi får dette bekreftet da Abrahams datter, Ane Johanne, gifter seg med sønnen Johannes på Bomstad ved følgende innførsel i kirkeboken den 19.01.1817:

    "
Kirkebok Tromsø nr. 6, 1806-21: Ekteviede, folio 228, nr. 670.

        «1877 - 19d: Januar
    UK: Johannes Abrahamsen Bomsted og P: Anne Johanna Abrahamsdt: Rysnæs.
        Johannes Abrahamsen ibm [Rysnæs] og Jacob Christiansen Tromsøe bekræftede deres Slægtskab
        efter Lovens Bevilging og havde naturlige Copper ...» (Kirkebok 1806-21, folio 670).
    Abraham på Bomsted ble født 1761 i Muonio, Finland, foreldrene var Johannes Josephsson (ca. 1728-1785) og Susanna Larsdotter (ca. 1739-1811). Hans far var kven og fra Pello i Tornedalen, foreldrene het Joseph Josephsson og Anna Michelsdotter. Johannes giftet seg i 1755 med Brita Ersdotter, men hun døde før 1761.
    Johannes giftet seg så i 1762 med Susanna Larsdotter. Hun kom fra Muonioniska by, nå Muonio, hennes foreldre var Lars Jönsson og Regina Hindersdotter. Mer vet vi ikke mer om henne.
    Familien bodde den første tiden i Muonio, men ga seg så ut på vandring til Norge. De kom først til Lyngen hvor de bodde på Horsnes. I 1771 hadde familien kommet til Nordkjosen og i 1775 satt Johannes som rydningsmann på Bomsted. Han kunne da vise til en rydningsseddel «efter forrige Proprietærs tillatelse». Johannes hadde da sittet som rydningsmann der en tid, samtidig som gården var noe ryddet av tidligere brukere. Deres frihetsår som ryddere ble derfor avsluttet i 1776, slik at han fra dette år skulle begynne å betale skatt.
    Johannes døde i 1785, og Susanna ble da sittende som bygselenke på gården. Hun overlot bygselen til sønnen Henrich i 1805 og døde selv i 1811.

    Abraham på Røsnæs og Abraham på Bomsted var fettere, noe som også antydes ved innførselen i kirkeboken gjengitt ovenfor. Sannsynligvis var det Susanna Larsdotter som var hans tante, men det har hittil ikke vært mulig å få kartlagt Abrahams slekt.

    Inne i Nordkjosen må det i hele tidsrommet frem til 1750 ha vært en god del samer. Her kommer det opp så mange navn som peker bakenfor 1750 at det er helt klart at området har vært brukt som boplass for folk som kanskje ikke har tatt fatt på gårdsrydding. Dessverre begynner kirkeboka først i 1753, slik at folkene her er vanskelig å få fatt i. Navnelikhet skaper også en god del problemer.

    Gården Nordkjosbotn ble skyldlagt i 1775. Plassen hadde da fem oppsittere: Ole Olsen, Nils Jonsen, Anders Andersen, Peder Olsen og Christian Obediassen. Både det faktum at matrikkelkommisjonen påpeker at «nogle av de forige beboere er død og nogle frafløt» og at sesjonsmanntallet for 1789 opererer med personer som ble født her inne omkring 1740 og tidligere, viser at bosetningen er meget eldre. Det er spor tilbake til en gammel sjøsamisk bosetning i området, men dessuten er det et tydelig innslag av tidligere «østlapper» og qvæner som slo seg ned nettopp i dette området. Enkelte nordmenn flyttet også hit inn.

    Det er tre personer som samtidig heter Anders Andersen i Nordkjosen ved denne tid. Imidlertid er dette sønnen til Anders Andersen «Qvæn» på Markenes som etter at han giftet seg i 1773, påbegynte rydning av en plass i Nordkjosen, senere kalt Russenes. I 1790 bygslet Anders en del jord av Markenes og samtidig ble en part i Nordkjosen ledig. På Russenes hadde også en Jakob Russ holdt til. Han var registrert fra 1762 til 1769, men forsvant så fra skattelistene, noe som kan ha hatt flere årsaker. I ekstraskatten for 1766 er bemerket i rubrikken «de fattige som aldeles iche fornemmer at betale»:
    «NB! alle disse boer paa en meget slett nye Rødning».
Jakob Russ kan ha vært bror til Christian Obediassen. Anders står som bruker av Russenes som skattet av 16 merker til 1789.

    Bruket lå så øde til 1792, da det ble delt mellom Rasmus Olsen og Abraham, som hver fikk 8 mark. I 1793 finner vi Abraham første gang i jordskattelistene. Rasmus utgikk allerede i 1801, og hans bruk lå øde til Abraham i 1806 bygslet også denne del og således samlet Anders Andersens opprinnelige bruk.

    "
Folketellingen i 1801, 1902 Tromsø, folio 197a.

    Ved folketellingen i 1801 oppgis Abraham med sin familie å bo på Nordkivs. Abraham er 33 år, «fæstebonde og fisker». Familien består av Abraham, hans hustru Elisabeth Johannesdatter (29 år), og barna: Ane Johanna (8 år), Johan David (5 år) og Hans Andreas (3 år). I husholdet inngår også en «tieneste tøs», Maria Olsdatter, 20 år og ugift.

    På «Nordkivs» finner vi i 1801 også Johannes Nilsen Asak, «Rydnigsmand og fisker» - 56 år gammel, hans hustru Elen Johannesdatter - 49 år gammel, og barna Moses - 24 år gammel og ugift, Abraham - 4 år - og Cathrina - 20 år og ugift.

    Abraham døde i 1809:
«4de: Juni. Gdmd. Abraham Johannisen Røsnes - 43».

    Skiftet etter Abraham ble avholdt 15.08.1810:


    "
Skifteprotokoll Senja og Tromsø nr. 22 (skifteutlodningsprotokoll nr. 163), Tromsø distrikt, 1809-16 folio 100a-100b.

    «Johannes Henrich Aas Kongelig Mayestets Sorenskriver og Skifteforvalter over Senjen og Tromsøe Fogderie, under Finmarkens Amt, samt ridder af Dannebrogen
Giør witterligt, at Aar 1810, Onsdagen den 15de August blev paa Skifteforvalterens Boepel Gaarden Storsteennæsset i Tromsøe Sogn og Fogderie i Overværende af de 2de Skifte og vitterlighedes vidner nemlig: Jon Grønberg og Johan Busch Wigeboe, samt ifølge foregaaende under 12 Juli sidsleden utstædes og paa Tromsøe Sogns Kirkebakke bekiendtgiørelse Placat med Indkaldelse til alle vedkommende en Skifteret sadt og fremholden i Stervboet efter en paa Gaarden Røchenæs afgaaet Mand, nemlig Abraham Johannesen; alt til Rigtighet for dette dødsboens retmæssige Kreditorer, samt til paafølgende lovlig skifte og deeling imellom den afdødes efterladte igienlevende Enke, med Navn Elisabeth Johannisdatter og Afdøde med denne i lovlig Ægteskab tilsammen aflede Børn og Arvinger som er Opgivet at være 3 sønner og 2 Døtrer af Navn og Alder som følger:
    1. Sønnen Johannes Abrahamsen 14 Aar gammel,
    2. Sønnen Hans Andreas Abrahamsen 10 Aar gammel,
    3. Sønnen Esaias Abrahamsen 8 Aar gammel,
    4. Anne Johanne Abrahamsdatter 16 Aar gammel,
    5. Datteren Elen Abrahamsdatter 4 Aar gammel,
alle hiemmeværende paa Arvetomen hos deres moder.
.... 7

 

  1. Kirkebok Tromsø 1787-95: «Trolovede», folio 8. Kirkebok Tromsø 1779-96: «Ægteviede», folio 120.
  2. Kirkebok Tromsø 1753-78: «Ægte og uægte Børns Daab», folio 57.
  3. Kirkebok Tromsø 1837-47: «Begravede og Dødfødte Qvindekjøn», folio 279, nr. 9.
  4. Kirkebok Tromsø 1779-96: Døpte, folio 152.
  5. Klokkerbok Balsfjord nr. 6:«D. Begravede og Dødfødte», folio 206, nr. 12.
  6. Kirkebok Tromsø 1806-21: Begravede, folio 826.
  7. Kirkebok Tromsø 1779-96: «Confirmende», folio 84, nr. 18. Folketellingen i 1801, 1902 Tromsø, folio 197a. Skifteprotokoll Senja og Tromsø nr. 22, 1809-1816, folio 100. N. S. Magelssen og Peter A. Larssen: Balsfjords bygdebok, 1925, side 39, 67, 69, 78-82. Anders Ole Hauglid: Balsfjorden og Malangens historie fram til 1830-åra, side 101-105. Notater fra Evald Rotnes, Kvaløysletta. Alvin Andreassen: «Bosetningen i Nordkjosen med omegn - del 14», Yggdrasil nr. 1, 2003.

Personregister Etternavnsregister Stedsregister
Person Index Family Name Index Geographical Index
Produsert av DISGEN versjon 8.1e 2019-10-22